Hvis skolen ikke fantes

I Dagsavisen har Tonje Jacobsen-Loraas en fin kronikk om skolebarna som ikke er skrudd sammen til å sitte stille på skolepulten flere timer om dagen. Det er disse barna som skolen gjør til et problem, mens det sjølsagt er skolen som er problemet. Alle barna fra barnehagen skal plutselig etter sommerferien sitte musestille i større flokker i samme rom, og samtidig trykkes ned i den samme kjøttkverna og tvangsfôres med det samme samtidig i den samme timen, for å bli gangs mennesker. Det er et mirakel at så mange blir det, men skolen produserer skoletapere og syndebukker fra den første skoledagen like fort som en bonde produserer kyllinger. De små barna våre er kyllinger, og skolen blir en interneringsleir som dreper lærelysten og barndommen vår, mente Nils Christie, som skreiv boka «Hvis skolen ikke fantes».

Tonje Jacobsen-Loraas: Den pøvelen vi fortjener

Gutta er dummere enn jentene, og et ekspertutvalg på elleve personer, med meget gode skolekarakterer, skjønner ikke hvorfor. Det er fordi det såkalte Stoltenberg-utvalget aldri har sitti bakerst i klassen eller nederst ved bordet. Rapporten deres ble overlevert kunnskapsminister Sanner, som er bærumsgutt og sønn av en professor. Sjøl er jeg fra Vålerenga, og er sønn av en far som kun hadde fem års folkeskole – annen hver dag.

Ifølge den konvensjonelle visdommen er det aldri skolen det er noe galt med, men at gutta har problemer hjemme, er umodne og uhøflige. Nå blir mange av dem som ikke sitter musestille diagnostisert med ADHD og får hjernepiller. Skolen burde heller få en psykiatrisk diagnose, enn alle syndebukkene og skoletaperne som altfor ofte havner i statistikken over tragiske liv.

Nå vil professorsønnen i regjeringa ta enda mer av barndommen til unga, og drille dem i kunnskap allerede i barnehagen, for at dem skal være bedre rusta til å sitte stille når dem begynner på sorteringsfabrikken. Hvor er barnevernet? Til enhver tid er ethvert samfunn blind for sin egen ondskap og dumskap. Skolen er høyborgen for begge deler.