Debatt

Anonyme redaktører?

Skal redaktører i den fjerde statsmakt være ansiktsløse og anonyme?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter publisering av innlegget har journalisten.no sådd tvil rundt identiteten til skribenten. 

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener i sin kommentar 30.04 at det blir feil hvis medier slutter å opplyse navn på dommere, dvs. den tredje statsmakt, i rettssaker. Jeg mener at det i så fall også blir feil hvis den fjerde statsmakt, dvs. redaktørstyrte medier, ikke opplyser hvem som kan la seg klage inn til Pressens Faglige Utvalg.

(

)


Det er, etter mitt syn, en underlig tilnærming. Ser vi for oss at Norsk Presseforbund ikke ønsker å skape forutsigbarhet for de som lar seg intervjue? Skal redaktører i medier, gjerne omtalt som den fjerde statsmakt, som omtaler oss og i noen tilfeller henger oss ut på landets trykte forsider og mest trafikerte nettsider være ansiktsløse og anonyme?

Etter en liten oppfriskning i norsk rettshistorie nevner Arne Jensen et prinsipp i norsk rettspleie som også burde gjelde for norsk presse. Ved å tilpasse Jensens utslag av et helt grunnleggende prinsipp for en rettsstat slik at det også passer inn for norsk pressepleie slår vi dermed fast:
Pressens prosesser skal være så åpne som mulig. Vi skal vite hvem som omtaler oss og i noen tilfeller henger oss ut på landets trykte forsider og mest trafikerte nettsider, på hvilket grunnlag – og av hvem. Det har med grunnleggende mediesikkerhet å gjøre.

Allmennheten skal ha tilgang til å kontakte redaksjonen / mediet som kan la seg klage inn til Pressens Faglige Utvalg, både for å undersøke om en eventuell henvendelse kommer fra en journalist som representerer noen som kan la seg klage inn og for å kunne ha en nødtelefon å ringe dersom vedkommende føler seg dårlig behandlet av journalisten. Kunne 'Sofie' ringt en slik nødtelefon da hun var i kontakt med VGs journalist om den famøse dansevideosaken?

Ser vi for oss at Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening ikke skal opplyse om hvilke medier / redaksjoner som kan la seg klage inn til Pressens Faglige Utvalg og som tillater at de som omtaler oss og i noen tilfeller henger oss ut på landets trykte forsider og mest trafikerte nettsider skal være ansiktsløse og anonyme?

Resett påstår på sin nettside at de følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten (i tillegg til deres egen plakat). Uten en offisiell oversikt er det vanskelig å ettergå påstanden deres uten å levere inn en klage til Pressens Faglige Utvalg.
VG har beklaget fire saker i det siste. Alle beklagelsene bunner neppe ut at det var for vanskelig for intervjuobjektene å kontakte redaksjonen, men muligheten til å kontakte redaksjonen kunne ha sørget for et sikkerhetsnett for de som blir intervjuet før omtalen eventuelt havner hos Pressens Faglige Utvalg.

Hvorfor har ikke Norsk Presseforbund en oversikt over de mediene / redaksjonene som kan la seg klage inn til Pressens Faglige Utvalg? I hvert fall ikke for at det skal bli enklere å få oversikt over hvem som kan la seg klage inn til Pressens Faglige Utvalg eller for hvem som representerer den fjerde statsmakt.

Jeg håper virkelig ikke at Norsk Presseforbund, med solide journalistiske tradisjoner, mener at allmennheten skal oppleve det som vanskelig å kontakte de mediene / redaksjonene som kan la seg klage inn til Pressens Faglige Utvalg dersom de ønsker å undersøke om journalistens henvendelse er reell og dersom de føler seg dårlig behandlet av journalisten.

Jeg håper også at Arne Jensen i Norsk Redaktørforening jobber sammen med Norsk Presseforbund for at disse organisasjonene skal vise samme åpenhet som Jensen mener norske rettsjournalister skal gjøre.