På denne dag lar jeg sykkelen stå og tar bilen inn til byen.
Jeg kjører rundt i de få gatene som fremdeles er fremkommelige for firhjulinger med brummende motor under panseret. Jeg ser på menneskene som har latt bilen stå hjemme fordi den ikke er velkommen lenger i byen..
Jeg tenker på hva bilen betydde for den alminnelige nordmann etter at den ble tilgjengelig for alle.
Hvordan den alminnelige nordmann kunne bruke den knappe fritiden sin til å komme seg litt rundt.
Hvordan man kunne komme seg kjapt på jobb om den lå langt borte og verken buss eller tog var noe godt alternativ.
Hvordan familiene kunne dra på biltur i inn og utland og oppleve nye mennesker og landskap.
Listen er lang. Vi har mye å takke bilen for, og snart er vår frihet slutt.
Ja, på 1. mai burde alle pynte sine biler med norske flagg og kjøre i lang lang rekke opp Karl Johan.