Norske politikere og byråkrater går langt, altfor langt, i ønsket om å statuere eksempler, og sørge for at Norge forblir «verste» gutten i klassen. Norsk asylpolitikk er uten tvil streng, men er den human og rettferdig?
Ifølge UNAMAs rapport «Afghanistan – Protection of Civilians in Armed Conflicts» ble det i 2018 drept 3804 sivile som følge av krigshandlingene i Afghanistan, det er flere enn noe annet år siden FN begynte å telle de drepte og sårede i landet. 927 av de drepte var barn.
Samtidig som sikkerhetssituasjonen forverres og flere sivile blir skadet og drept, tvangsreturnerer Norge flere flyktninger til Afghanistan enn noe annet europeisk land. 2016 ble Javid og familien hans fra Fredrikstad tvangsreturnert til Afghanistan etter fire og et halvt år i Norge. Javid forteller sin historie i dokumentaren, og den sterke tilknytning og kjærligheten han har til Norge blir tydelig for oss alle. Vi sitter igjen med spørsmålet om hvor grundig barnets tilknytning til Norge blir vurdert når UDI/UNE behandler asylsaker. Dokumentaren viser er at innvandringspolitiske hensyn trumfer barns rettigheter. Dette blir tydelig i UDI og Landinfos famlende forsøke på å forsvare norske returpolitikk.
Det er stor enighet i det politiske Norge om at asylpolitikken bør være streng, men våger norske politikere å ta innover seg konsekvensene dette har for de som rammes? Historiene til de tre unge guttene i NRK Brennpunkt viser er at tvangsreturer til Afghanistan har enorme konsekvenser. Dette er også grundig dokumentert av Redd Barna i to rapporter «barn og unge blir sendt tilbake til farlige situasjoner, uten god nok støtte og med risiko for flere rettighetsbrudd». Afghanistankomiteen krever full stopp i tvangsreturer til Afghanistan med tre begrunnelser:
Sikkerhetssituasjonen er uforutsigbar
Asylvurderingen er fremtidsrettet. Har asylsøkere berettiget grunn til å frykte for sitt liv ved retur til hjemlandet? På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å besvare dette spørsmålet. Sikkerhetssituasjonen, målt i antall sivile drepte, taler sitt tydelige språk, men belyser ikke hele bildet. Det ligger håp i pågående fredsforhandlinger mellom USA og Taliban, men det kan bli langt frem til varig fred. Politiske prosesser i Afghanistan er også forbundet med usikkerhet. Vil det bli avholdt presidentvalg 20 Juli? All erfaring fra tidligere valg viser at konfliktnivået øker i tiden frem mot, og under valg. Dessuten er det ikke kun krigs- og terror handlinger som påvirker sikkerhet for befolkningen. Det er et spørsmål både om myndighetenes evne, og vilje til å gi beskyttelse, og håndheve lov og orden. Unge menn som ikke deltar aktivt i bønn og faste blir utsatt for et enormt sosialt press, og for vold, fengsel og ydmykelse, mens homofile og lesbiske blir utstøtt, voldtatt og drept. Forfattere som skriver kritisk om islam blir truet på livet og tvunget i eksil. I en slik situasjon kan hverken barn eller sårbare personer returneres. Vi vil gå så langt som å oppfordre norske myndigheter til å hente tilbake særlig sårbare personer som aldri burde vært sendt ut.
Rutiner i forbindelse med pågripelse og utsendelse må styrkes
I Redd Barnas rapport «Tanker om retur» har barn og foreldre fortalt om sine opplevelser og kommet med anbefalinger om endringer som kan gjøre retur mindre dramatisk for barn, og styrke re-integrering i hjemlandet. Rapporten er konstruktiv, og anbefalingene burde være håndterbare. Norske myndigheter bør ikke tvangsreturnere barn til noe land før de i størst mulig grad har tatt anbefalingene til følge og gitt begrunnelser i tilfeller der de ikke finner å kunne imøtekomme anbefalingene.
Retur er med på å destabiliser Afghanistan – norsk politikk må samstemmes
Norge gir årlig 700 millioner i bistand til Afghanistan, med mål om å bidra til utvikling og stabilitet i landet. Vi mener dagens returpolitikk er med på å undergrave målene for norsk bistand. Afghanske myndigheter presses til å akseptere retur for å motta norsk bistand. Dette til tross for at afghanske myndigheter ikke har kapasitet til å ivareta og beskytte personer som returneres. Afghanske myndigheter har nok med å ivareta internt fordrevne i økende antall, og flyktningene som returneres fra naboland i hopetall. Uten muligheter til å finne et levebrød, og med en følelse av å være avvist, og uten fremtidsmuligheter kan veien til kriminalitet og tilslutning til væpnede opposisjonsgrupper bli kort. Vi har møtt mange av de som er tvangsreturnert fra Norge, og det de alle har tilfelles er sterke bånd til Norge, dype traumer og en tapt tro på fremtiden. Hvis disse ungdommene hadde fått muligheten til å fullføre et utdanningsløp i Norge, ville de kunne bli en viktig ressurs for Afghanistan den dagen freden kommer.