Debatt

Norske barn, krigsbarn - og såkalte «IS-barn»?

Svekkelsen av Den islamske stat (IS) har skapt debatt om hvilke forpliktelser norske myndigheter har - eller bør ha - ovenfor de såkalte IS-barna. MiRA-Senteret vil oppfordre til en prinsipiell diskusjon om hvilke barn vi ser som norske, og rettighetene til barn som er født i krig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Nylig gjorde PST kjent at omkring 40 barn med tilknytning til Norge oppholder seg i leire i tidligere IS-kontrollerte områder i Syria og Irak. Selv om vi har begrenset informasjon om barnas situasjon, er det ingen tvil om at de er svært sårbare. De har ingen beskyttelse der de er, og de går en usikker fremtid i møte. Flere av barna er født i Norge, mens andre er født i krigsområdene, av foreldre med tilknytning til Norge som har tilsluttet seg IS. Vi vet ikke om kvinnene som ble gravide under oppholdet i IS-kontrollerte områder ble det frivillig, eller om disse barna er et resultat av krigens overgrep. Uansett er det stor fare for brudd på barnas grunnleggende menneskerettigheter.
Venstrepolitiker Abid Raja har argumentert for at Norge både har en moralsk, etisk og juridisk forpliktelse til å bringe barna tilbake. Han vektlegger også at det vil være riktig å gjøre i et sikkerhetspolitisk perspektiv, for å forhindre eventuelle hevnmotiver i fremtiden. MiRA-Senteret mener at Venstres innspill er viktig, og at vi i denne sammenhengen bør løfte en diskusjon om hvem vi definerer som norske barn. Hva er normen for å bli betraktet som et «norsk barn»? Er det kun hvite etnisk-norske barn som er «ekte norske» og har rett til beskyttelse hvor enn i verden de befinner seg? Går skillet ved etnisitet eller statsborgerskap? Hvordan inkluderes barn av etniske minoriteter som er født og oppvokst i Norge, som betrakter seg selv som norske, og som ikke kjenner noe annet enn Norge som sitt hjemland?  
Norges juridiske forpliktelser ovenfor disse barna skal i utgangspunktet være avhengig av barnas statsborgerskap, men like fullt fastslår FNs barnekonvensjon at alle barn har grunnleggende og universelle menneskerettigheter, og Norge er forpliktet til å følge opp dette. Dersom vi differensierer på barns rett til et minimum av trygghet, sikkerhet og mulighet til en fredelig oppvekst, er vi i en svært alvorlig situasjon. Barn født inn i krig er ikke ansvarlig for sine foreldres ugjerninger, og barna i denne sammenhengen har ikke selv valgt sin tilknytning til IS. De bør dermed heller ikke ses som IS-barn. De er barn med tilknytning til Norge, fanget i krigsområder, og med stort behov for trygghet, oppfølging og tilhørighet.
Norge har sjansen til å bistå disse barna nå. Vi har allerede en ubehagelig historie om hvordan «krigsbarn», med norske mødre og tyske fedre, erfarte strukturell undertrykking og diskriminering i etterkrigstiden. De barna som har ønske om å komme tilbake til Norge etter svekkelsen av IS, bør få denne muligheten. Det finnes ulike løsninger innenfor barne- og familievernet som vil gjøre det mulig for dem å leve gode liv i Norge, og bli fremtidige bidragsytere i det flerkulturelle samfunnet.
Barns rettigheter er en grunnpilar i det norske samfunnet som bør gjelde for alle barn. Særlig de aller mest sårbare – barn født i krig.