Debatt
– Ingenting er farligere enn at det ikke er politisk debatt
Mens nettroll og ekkokammere tar livet av ethvert tilløp til debatt på nett, prøver mange fortsatt å krangle seg forbi papiravisenes debattredaktører. – Jeg dypper pennesplinten i giftbegeret, sier Odd Egil Rambøl (76) om sin lange, lange rekke med leserinnlegg.
Odd E. Rambøl er en ivrig leserbrevskribent, mildt sagt. – Jeg har ikke noe mål å skrive hver dag, men jeg har en del ting liggende som jeg har begynt på.
Mimsy Moller
Denne historien begynner helt tilfeldig. Nå i 2019 er det 25 år siden 1994, siden EU-kamp, OL på Lillehammer og Fotball-VM. Et begivenhetsrikt år. Det er et år for mimring, og derfor satt undertegnede en dag og bladde i gamle aviser. I avisa fra 3. januar, over et leserinnlegg om nettopp EU med, punchlinen «dette understreker behovet for å beholde mest mulig nasjonal sjølråderett på det økonomiske området», lyser et navn mot meg. Signaturen Odd E. Rambøl.
Hadde ikke jeg sett det samme navnet i min egen avis, denne dagen, tidlig nå i januar, 25 år seinere? Hadde ikke han skrevet et innlegg der man kunne lese «NHO kjører nå frem EØS-avtalen som livsviktig for norsk næringsliv». Samme tema, egentlig. Holder han virkelig på ennå?
Ikke mange navn går igjen i avisspaltene gjennom 25 år. Fra 1994 og fram til i dag er de fleste profilerte journalister og redaktører borte. Det er noen. Det er Harald Stanghelle, vår egen Arne Strand, noen til. De fleste politikere er byttet ut. Det er bare en håndfull som satt på Stortinget i 1994 og som fortsatt er folkevalgte. Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Trond Helleland (alle H) og SVs Karin Andersen har alle hengt med siden 1989. Bent Høie (H) siden 1993. De fleste ledere på alle samfunnsfelt er slitt ut. Vår mann, Odd E. Rambøl, har holdt på siden 1975. Og alt han sitter igjen med er åtte flasker vin. Mer om Arbeiderbladets rødvin seinere.
