I dag tar kvinner og menn til gatene over hele landet for å protestere mot at Erna Solberg vil kjøpslå med KrF om abortloven. Statsministeren satte fyr på en politisk kruttønne da hun lovet seg bort til KrF-nestleder Ingolf Ropstad. En statsminister tukler ikke ustraffet med abortloven. Den har status på linje med Grunnloven og er i dag godtatt av alle politiske partier. Med unntak av KrF.
Kampen for kvinnenes rett til selvbestemt abort startet i 1913. Kampen raste i over 60 år. I dag står abortloven som et monument over en av kvinnebevegelsens største seirer i forrige årtusen. I Stortinget var Ap det førende partiet for å få loven vedtatt med Trygve Bratteli og Gro Harlem Brundtland i førersetet. Med en stemmes overvekt fikk Regjeringen Nordli (Ap) vedtatt abortloven i 1977 med et flertall bestående av Ap og SV. Tre år tidligere manglet abortforslaget fra regjeringen Bratteli en stemme på å bli vedtatt. Det var en utbryter fra SV som sørget for at forslaget falt.
I Stortingets spørretime onsdag ble statsminister Solbergs invitasjon til KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad om å gjøre abortloven til et hovedtema i regjeringsforhandlingene, møtt med et voldsomt kjør fra Ap og SV. Statsministeren klarte ikke å bestemme seg for om hun skulle ha på Høyre-hatten eller statsministerhatten. Som Høyre-leder vil hun forhandle med høyresiden i KrF om å forandre abortloven. Som statsminister i en trepartiregjering har hun ingen planer om å forandre loven. Det er ikke ofte vi ser at opposisjonen kjører statsministeren i senk slik Ap og SV gjorde i spørretimen.
Erna Solbergs abortinvitasjon til KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad er et oppsiktsvekkende og et historisk sjeldent eksempel på kynisk maktpolitisk spill fra en norsk statsminister. Erna Solbergs mål med dette var ene og alene å sikre egen statsministertaburett. Da Erna Solberg forsto at Kjell Ingolf Ropstad og hans høyrefløy kunne tape maktkampen i KrF om valg av politisk side, kom Solbergs løfte til Ropstad om å starte regjeringsforhandlinger med abortloven i potten.
Ropstad bet på kroken som en utsultet fisk. Han forsikret KrFs fylkesårsmøter og deltakerne på landsmøtet om at det forelå «en historisk mulighet» for å endre abortloven slik at aborttallene går ned dersom KrF blir med i Solberg-regjeringen.
Statsminister Erna Solberg har med sitt abortutspill ført KrFs nestleder bak lyset. Statsministeren har verken flertall i eget parti eller i regjeringen for å forhandle bort abortlovens paragraf 2c som åpner for svangerskapsavbrudd etter tolvte uke. Det blir eventuelt bare en kosmetisk og ingen reell forandring av paragrafen. Det er mulig det kan komme en endring i adgangen til tvillingabort, men det er også den eneste som kan komme ut av forhandlingene.
Det er et historisk interessant poeng at abortloven stanset KrF fra å gå inn i Høyre-regjeringen Willoch i 1981 fordi Høyre hadde snudd og godtatt loven. Nå vil KrF inn i en regjering med en statsminister fra Høyre fordi KrF tror at Høyre vil forhandle om endre loven. KrF har gjort opp regning uten vert. Høyre har ikke til hensikt å forandre abortloven for å tvinge aborttallene ned. Denne uka startet Ropstad tilbaketoget. Ropstads «historiske mulighet» har kokt ned til en mulighet for at «en fjerning av paragraf 2c kan virke holdningsskapende over tid og bidra til å redusere abortpresset», som han sa til Vårt Land.
Statsminister Solberg har kastet seg på tilbaketoget. I Stortingets spørretime onsdag sa hun «at i praksis vil kvinner som søker abort etter tolvte uke få innvilget abort i like stor grad som i dag». Ropstad står ribbet tilbake med tapt troverdighet. Tilbaketoget er så stygt at det kan koste han lederstillingen i KrF.
Hadde Kjell Ingolf Ropstad sagt til KrFs landsmøte at det han kan få av Solberg er en ubetydelig endring av paragraf 2c, ville Ropstads høyrefløy tapt flertallet. Og Erna Solberg hadde tapt regjeringsmakten.