Arbeiderpartiet har allerede slått alarm. Jonas Gahr Støre har uttalt at regjeringens forslag til statsbudsjett, er en farlig kombinasjon av trang kommuneøkonomi og trangt sykehusbudsjett. Også KrF og Senterpartiet mener at kuttene har gått for langt.
Til tross for flere år med stramme budsjetter, tvinges sykehusene til ytterligere effektivisering. Dette fordi Solberg-regjeringen har innført et årlig effektiviseringskrav i offentlig sektor. Kravet har fått navnet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). Eller som Kari Sollien i Akademikerne skriver i Dagsavisen 24. oktober: «Det farlige ostehøvelkuttet». I virkeligheten er ikke dette en reform, men en måte å kutte utgifter på. I sum førte kravet til at landets sykehus fikk 1,3 milliarder kroner mindre i 2018, ifølge Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest.
Kuttene er ekstra problematisk for sykehusene som allerede gjennomfører en storstilt effektivisering på mellom 500 millioner og 1 milliard i året, blant annet fordi økte kostnader til dyre medisiner tas fra sykehusenes allerede stramme driftsbudsjetter. Norske sykehus brukte 500 millioner kroner mer på kreftmedisiner i 2017 sammenlignet med året før, viser tall fra Sykehusapotekene og HELFO. Kostnaden er forventet å øke i årene fremover, ettersom det stadig kommer nye og bedre, men også dyrere, medisiner. Når medisinene bare delvis finansieres av staten, blir det i praksis enda et effektiviseringskrav for sykehusene. Som altså kommer i tillegg til den effektiviseringen de allerede er pålagt.
Effektivisering av offentlig sektor er ikke nødvendigvis en dårlig idé. Men rapporter utarbeidet av Produktivitetskommisjonen, viser at sykehusene over mange år allerede har tatt ut mye av effektiviseringspotensialet sammenlignet med resten av offentlig sektor. OECD og Menon Economics har sett på utgifter til spesialisthelsetjenesten i Norge, og deres rapporter (fra 2017) viste at helsesektoren nedprioriteres. Norske sykehus har vært underfinansiert i årevis. I det store bildet bruker Norge mindre på helse, gitt vårt høye BNP, sammenliknet med land med tilsvarende inntektsnivå. Derfor er det kritisk at regjeringen foreslår å øke driftsmidlene med bare 1,35 milliarder for 2019. Det er ikke mer enn hva sykehusene måtte effektivisere for i fjor.
Også arbeidsgiversiden i sykehusene mener ABE-reformen må evalueres. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, påpekte i forbindelse med statsbudsjettet at «gapet mellom ressurser og behov blir mer merkbart. Ressursene er knappe, og de vil bli knappere. Samtidig stiger behov og forventninger til helse- og omsorgstjenester».
Denne virkelighetsbeskrivelsen deles også av de ansatte på sykehusene. I «Forbedringsundersøkelsen» som de regionale helseforetakene har gjennomført, forteller nær halvparten av de ansatte i sykehusene at de opplever arbeidsmengden som for høy og at dette henger sammen med ressursmangel. De ansatte mener dette går direkte utover pasientbehandlingen.
Funnene får støtte i Rambølls kartlegging av 6 000 sykehuslegers arbeidsforhold, som er utført på oppdrag fra Legeforeningen. Den viste at legene ikke opplever samsvar mellom egne arbeidsoppgaver og ressurser som blir satt av til sykehusene. Legene rapporterer også om et svært høyt arbeidspress sammenliknet med norsk arbeidsliv for øvrig.
De regionale helseforetakene rapporterer også om stor mangel på jordmødre og spesialsykepleiere, både innen operasjon, anestesi, intensiv, kreft og barn.
Det bør være en tankevekker for politikerne at sykehusansatte løper stadig fortere, men uten at produktiviteten øker fordi investeringene uteblir.
Finansminister Siv Jensen har tidligere understreket at helse- og omsorg vil ha behov for store ressurser de kommende årene. Befolkningen skal være trygge på at de får rask tilgang til behandling av høyeste kvalitet når de blir syke. Derfor er den offentlige helsetjenesten til enhver tid avhengig av tillit. Da er vilkårlige «ostehøvelkutt» og ytterligere effektivisering av hardt pressede sykehus feil medisin.
Nå må våre folkevalgte både bevilge de nødvendige midlene som gjør at det blir samsvar mellom arbeidsbelastning og ressurser i helsevesenet, samtidig som de skjermer sykehusene for effektiviseringskrav. Legeforeningen og Sykepleierforbundet jobber for at det blir flertall for dette på Stortinget. Så langt innfrir neste års helsebudsjett ingen av delene.
