Debatt

En utdatert og uakseptabel hundelov

Dagens hundelov gjør hund og hundeeier nærmest rettsløse. Mange saker ender med at hunden blir avlivet. Det er ikke lenger trygt å være hund i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Når terskelen for å ta et liv blir for lav

Som mange vet kan hilseglade hunder hoppe opp mot et menneske av glede. Dette er normal hundeatferd som tusenvis av hunder i Norge gjør hver dag. Hundens intensjon er ikke å gjøre skade, men loven åpner for å tolke dette, og lignende atferd, som et angrep. Man har dessverre sett at tester og evalueringer utført av fagkyndige, har svært liten betydning i en rettssak. Derimot vektlegges menneskets fryktfølelse, selv om situasjonen kan oppstå uten at det egentlig er en reelt farlig situasjon. 

Saken mot hunden Bob er et eksempel på dette. Bob dro i båndet og hoppet opp mot et menneske. I dommen til Bob står det at han har bitt, uten at det er noen vitner som kan si helt klart at han har bitt. Et merke på en arm til en forbipasserende person kan ha kommet fra en klo. Videre trakk Bob i retning av en barnevogn. Dette var atferd som ble tolket som angrep, og han ble dømt til døden. Dette på tross av at politivitnet ikke kunne si om Bob faktisk hadde vært oppi vognen og så at det var noe barn der, og at fagkyndige anså han som en trygg hund. Hva Bobs intensjon i situasjonen var hadde ingenting å si. Dommen til Bob uttrykker tydelig det vi har sett i flere saker: nemlig at terskelen for å avlive en hund framfor å sette inn andre tiltak, er lav.

En lov på menneskets premisser

I hundeloven står det at den har som formål å ”bidra til å fremme et hundehold som varetar hensyn til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden”. Det er tydelig at hund og hundeeiers sikkerhet og trygghet blir satt i andre rekke. Hunden er avhengig av å ikke havne i situasjoner der dens oppførsel blir feiltolket. At personen som tolker atferden ikke har noen forkunnskaper om hundens atferd har ingenting å si. Med dagens hundelov kan ikke hundeeiere belage seg på fagkunnskap om en sak skulle oppstå. At fagkunnskap tilsidesettes er ikke bare bekymringsverdig for hundene, men også for hele samfunnet.

I frykt for situasjoner der hundens atferd kan bli mistolket, kan hundeeiere isolere hundene sine mer for omverdenen. Dette kan igjen ha negative konsekvenser for hunder som trenger en sunn sosialisering. Dette er ikke lengre et hundehold som ivaretar trygghet for hundeeier og hund.


Kunnskap og respekt i ny lov

Dagens hundelov er ikke et rettsvern for hunder, men en lov som skal påse at hunden ikke er til plage for eller i veien for mennesker eller miljø. Dagens samfunn er et utrykt samfunn både for hunder og mennesker fordi loven og rettspraksis ikke bygger på fagkunnskap. En ny hundelov burde inkludere og vektlegge det den nåværende hundeloven mangler: kunnskap om hundens språk og naturlig atferd, hvordan mennesker kan lære å omgås hunder, og hvordan mennesket skal behandle hunder på en verdig måte. Fagkunnskap burde alltid veie tyngre enn den individuelles fryktfølelse, da fryktfølelse kan oppstå irrasjonelt. Vi får ikke et tryggere samfunn hvis vi skal bli stadig reddere for hunder og ser på enhver hund som en fare.
Tiltak som å formidle kunnskap og respektere hunders naturlige atferd vil gjøre samfunnet både tryggere og varmere.

Vi krever endring

Det er ikke sjeldent at dyrevernorganisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter blir kontaktet av fortvilte hundeeiere som befinner seg i en situasjon der familiehunden har blitt tatt i forvaring og de frykter for dens liv. Gang på gang er terskelen for å ta et liv altfor lav. Hva slags praksis politiet har for å håndtere saker som blir anmeldt varierer også sterkt.

Det finnes flere gode tiltak man kan bruke i slike saker, som tar hensyn til både hund, hundeeier og den berørte. Tiltak for bedre sikring av hund, bruk av konfliktråd, bøter el. er mer relevant å bruke i de fleste saker, og burde i mange tilfeller være den første løsningen. Det virker som at politiet ofte betrakter umiddelbar ivaretagelse og avliving som en enkel måte å løse saker på, siden dagens lov faktisk gir rom for en urimelig bruk av dette virkemiddelet.

Det at en hund f.eks. hopper opp på noen for å hilse eller har et «farlig» utseende er ikke noe som burde føre til noe så drastisk som avliving. Hundefagkyndiges råd og kunnskap burde veie tungt. Hundeloven er i dag en lov som beskytter alle andre enn hund og hundeeier, og en ny lov burde i større grad vektlegge hundens egenverdi. Det trengs en endring av hundeloven, og NOAH vil i den anledning arrangere en demonstrasjon utenfor Stortinget, lørdag 22. septemberkl. 13:00. Det vil også være demonstrasjoner i andre byer. Alle som har mulighet oppfordres til å stille opp for våre firbeinte venner denne dagen.

Både NOAH og flere fagfolk har gitt innspill til departementet om at kunnskap om hund må få en større plass i loven. Det er på tide med en lov som tar hensyn til hundens behov og naturlige atferd. Det er på tide med en lov som beskytter alle.


Karoline Måseide Thomassen, biolog i NOAH – for dyrs rettigheter og hundeinstruktør, 
Espen Gudim, innehaver av Din Beste Venn, hundeinstruktør og atferdskonsulent, 
Nina Haaland, innehaver av Hund i fokus, hundeinstruktør og atferdskonsulent og
Tess Erngren, innehaver av GoodDog, hundeinstruktør og hundepsykolog.

Mer fra: Debatt