Det er også bra at Ap vil bli et tydeligere opposisjonsparti framover enn det partiet var i forrige stortingsperiode. I forrige periode opererte Ap som et støtteparti for regjeringen i flere viktige saker. Opposisjonsrollen ble erobret av SV og Sp. Dette fikk Ap betale dyrt for på valgdagen. Partiet tapte fordi velgerne ikke så særlig forskjell på Ap og Høyre i viktige spørsmål.
I lys av dette er Ap-ledelsens ønske om å støtte regjeringens forslag til at Norge skal slutte seg til EU-organet ACER og EUS tredje energimarkedspakken, den såkalte energiunionen, svært uheldig. Rødt, SV, Sp og KrF har bestemt seg for å si nei. Ved å si ja til medlemskap i energiunionen vil Ap enda en gang opptre som støttehjul for Solberg-regjeringen.
LO har frarådet å si ja av mange gode grunner. Ikke minst av hensynet til å bevare norske industriarbeidsplasser og å hindre høyere strømpriser. Velgerne er imot. En meningsmåling viser at 51 prosent sier nei, mens bare 8,8 prosent er for. Ap er delt omtrent på midten. I en slik politisk situasjon er det et enormt risikoprosjekt for Aps stortingsgruppe å opptre som redningsbøye for den blå regjeringen.
Jonas Gahr Støre og ACER-sakens hovedtalsmann Espen Barth Eide må tenke seg om. Det viktigste for Ap er å skape enighet i partiet. Dessuten må Ap være limet i opposisjonen mot regjeringen. Det haster ikke med å slutte Norge til ACER. Det kan eventuelt gjøres på et senere tidspunkt når vi vet mer om hva ACER utvikler seg til. Det er et slag mot selvråderetten at Norge inviteres inn uten å få stemmerett.
Behandlingen av saken har ikke vært den beste. Å sette to tidligere utenriksministre på ACER, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide, er som å la to bukker passe havresekken.
