Debatt
Ingen ny vår for Ap
Et halvt år etter stortingsvalget er styrkeforholdet mellom blokkene omtrent det samme.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det slår aldri feil. Valgets vinner fortsetter å vinne. Valgets taper fortsetter å tape. Høyre er landets største parti på meningsmålingene for sjette måned på rad. Erna Solbergs parti har ingen tydelige merker av regjeringsslitasje etter snart fem år i regjering. Statsminister Solberg øyner 30-tallet på meningsmålingene, mens utfordrer Jonas Gahr Støre sliter med en oppslutning om Ap på under 24 prosent. Spørsmålet stilles om Høyre har passert Ap som landets største parti for godt.
Statsminister Solberg har så langt styrt unna store politiske smeller. Denne uka gikk Erna Solberg på en stjernesmell. Den borgerlige ringen rundt stortingspresidenten falt sammen da Knut Arild Hareide stemte Olemic Thommessen ut. Thommessen som stortingspresident var Erna Solbergs oppfinnelse. Han ble ikke statsråd da Solberg dannet regjering i 2013. Som plaster på såret ble han stortingspresident.
Thommessen ble gjenvalgt i fjor fordi Høyre insisterte på det. Det var en tabbe som partileder Solberg må ta på sin kappe. Det var en enda større tabbe at hun valgte å holde sin hånd over Thommessen til siste åndedrag. Det vitner om dårlig dømmekraft at statsministeren ikke forsto at president Thommessen var en tapt sak da byggeskandalen antok astronomiske dimensjoner.
Den borgerlige blokken har fortsatt et solid overtak på den rødgrønne opposisjonen. Et valg i dag ville ha gitt omtrent samme flertall til den borgerlige siden. Det er overraskende. Det blåser ingen sterk høyrevind eller borgerlig vind over landet. Høyre har framgang, men Frp stamper i motvind. Venstre og KrF sliter fortsatt med å holde seg på riktig side av sperregrensen. Venstre har ikke gått fram på regjeringsdeltakelsen. KrF har ikke styrket sin stilling ved å stå utenfor regjeringen.
Valgvinnerne Sp og SV gjør det bra. De to partiene har om lag ett prosentpoeng høyere oppslutning på målingene nå enn ved valget. Rødt har også økt med ett prosentpoeng, mens MDG står på stedet hvil. Ap svikter. For venstresiden er det historisk at SV, Sp, Rødt og MDG har større oppslutning enn Ap.
Ap har vært i en krisesituasjon siden valget. Det tragiske for partiet er at det ikke ser ut til å være noen ny vår i sikte. Partiet lekker til alle sider. Moderate sosialdemokrater sniker seg over til Høyre. Venstreorienterte finner en nødhavn i SV og Rødt. Deler av Distrikts-Ap vender seg mot Sp. Svært mange av partiets velgere har satt seg på gjerdet. Med en oppslutning på 23–24 prosent er Ap nede på grunnfjellet. Partiet har landsstyremøte i neste uke. Det kan bli avgjørende for veien videre. Landsstyret og Jonas Gahr Støre må finne formelen som kan få velgerne tilbake. Det finnes intet trylleformular. Jobben med å gjenreise partiet består nå som før av hardt arbeid, klok politikk og fornuftig strategi.
En vei ut av uføret kan være at Støre stiller seg i spissen for en allianse mellom de rødgrønne partiene på Stortinget. Og denne gangen må ingen utelukkes slik Støre meget uheldig gjorde før stortingsvalget da han definerte ut Rødt og MDG. Gjennom et tett samarbeid med fagbevegelsen og den rødgrønne opposisjonen ligger Aps kanskje beste mulighet for å komme tilbake. Ett er sikkert: Ap må ikke gå til høyre. Partiet må være der hjertet banker. På venstre side.
Ap er ikke det eneste partiet som sliter med å finne seg sjøl. KrF er i samme situasjonen. Partiets viseordfører i Bergen meldte seg ut denne uka. Det er et tydelig tegn på at frustrasjonen stikker dypt i KrF. Partiet er delt på midten når det gjelder valg av side i politikken. Knut Arild Hareide nøler med å velge. Først skal profilen og politikken hamres ut før han bestemmer seg for side.
Valget er ikke så vanskelig. Det står mellom en fri vippeposisjon i Stortinget og en bundet regjeringsposisjon. Går KrF i regjering med Frp bryter partiet med sin historiske tradisjon som et tydelig sentrumsparti. Vippeposisjonen kan gi betydelig innflytelse. Det viste Thommessen-saken meget tydelig.