Debatt

Etter metoo har vi ikke råd til en passiv regjering

Metoo har skapt store forandringer internt i de politiske partiene i Norge, og det er bra. Nå har vi ikke lenger tid til å vente på politikken som gjør forskjell.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Enhver regjering ledet av tre kvinner burde være fremst ute i å sette seksuell trakassering på dagsorden i samfunnet. Da er det ekstra synd å se at det eneste forslaget som ligger på bordet fra regjeringa er en uttalelse fra Per Sandberg om å «gi en god ørefik». Enhver feminist, selv på Høyresida, bør mene det er pinlig.

Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde, svarte godt på hvorfor seksuell trakassering, særlig i politikken, er problematisk i Debatten på NRK 11.01.18. Men hun bommer fullstendig om det er et politisk problem: Tybring-Gjedde kalte det primært et samfunnsproblem.

Synet på feminisme og likestilling hos Høyresida er ikke ny, men den er problematisk.

Det er ikke bare et samfunnsproblem, det er politisk problem som politikerne må ta ansvar for på samme måte som man tar ansvar for andre utfordringer i samfunnet: Gjennom politiske løsninger.

Vi har tre forslag til hvor politikken må gripe inn:

I arbeidslivet. Kvinner med midlertidige stillinger eller personer med usikre ansettelsesforhold er mer utsatt dersom de opplever seksuell trakassering. Selvfølgelig er det vanskeligere å si ifra til sjefen hvis sjansen er stor for at du får sparken eller ikke blir satt opp på nye vakter. Derfor må vi styrke arbeidsmiljøloven og stille krav om å rapportere på likestillingsarbeidet.

I skolen, spesielt gjennom en god seksualitetsundervisning. Holdninger kommer fra et sted, og der vet vi at skolen spiller en viktig rolle. Skal vi få til en forskjell må vi fokusere mer på grensesetting i skolen, øke aksepten for ulikhet, lite har skjedd på dette punktet til nå. Selv om initiativ fra Sex og Samfunn og «Uke 6» jobber mye med dette, haster det å få på plass permanente og universelle tiltak.

Gjennom gode lavterskeltilbud. I dag må konflikter angående seksuell trakassering i retten hvis det ikke løses på arbeidsplassen. Dette gjør terskelen for å melde fra for høy. Vi krever at diskrimineringsnemnda skal håndheve lovverket. Regjeringen har vært tause.

Vi kan melde oss på gjengen bak teoriene om at metoo bare er en heksejakt mot norske samfunnstopper, eller så kan vi ta tak og forme politikken slik at alle kvinner og menn i samfunnet får trygghet.

Vi velger utvilsomt det siste.

Mer fra: Debatt