Debatt

Et råttent system for de rike

Hvor står vi etter Paradise Papers-avsløringene? Norge har abdisert.

PARADISE PAPERS: Kanaløya Jersey var et av skatteparadisene som kom i fokus i forbindelse    med Paradise Papers-avsløringene. FOTO: OLI SCARFF/NTBG SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skatteparadiser er et råttent system som huler ut velferdsstaten og hindrer utvikling. Likevel er det ikke noe Frp og Høyre vil bekjempe. Det er det kun de aller rikeste som tjener på.

Et par uker etter Paradise Papers er det på tide å gjøre opp status. Hvor står vi, etter avsløringene som viser at bruken av skatteparadiser er langt mer omfattende enn vi hittil har kjent til. At 120 internasjonale politikere og 1.000 nordmenn knyttes til skatteparadiser. Det er et jordskjelv, men gir lite rystelser i norsk politikk.

Debatten i Norge preges av en implisitt forståelse av at alle ser utfordringene ved skatteparadisene. Men så enkelt er det jo ikke. På spørsmål fra Dagsavisen 7. november om enkeltpersoner og selskaper bør kunne benytte seg av skatteparadiser svarer både Frp og Høyre ja. Da er det jo ikke rart at kampen for å bekjempe skatteparadisene står i stampe.

Det er åpenbart grunn til å minne Høyre og Frp om hvorfor skatteparadisene er et problem. Vi snakker her om det mest effektive verktøyet folk i den økonomiske eliten har til å lure folk flest. Det som avsløres gjennom Paradise Papers er et råttent system hvor folk i overklassen, store selskaper, korrupte politikere og reine kriminelle kan gjemme unna penger. Ofte er det ulovlig, men også når det er lovlig er dette systemet et svik mot både vanlige skattebetalere i Norge, fattige land og ofre for organisert kriminalitet verden rundt. Derfor må vi ikke bare bekjempe ulovlig skatteunndragelse, men hele dette systemet som gjør at penger kan holdes skjult og som finansierer alt fra luksusforbruk til terror, narkotika og menneskehandel.

Gang på gang gjennom de siste årene har høyresiden stemt mot SVs forslag til tiltak mot kapitalflukt, skatteunndragelse og skatteparadis i Stortinget. Og de vedtakene Stortinget har gjort følger de ikke opp.

Det handler for eksempel om utvidet land-for-land-rapportering og eierskapsregister, som vil sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og sørge for at de må vise fram sin tilstedeværelse, inntekter og kostnader i hvert enkelt land hvor de opererer. Dette kan bli mektige redskap til å holde mektige selskap ansvarlig og bekjempe skatteplanlegging og skattekriminalitet. Vi venter fortsatt på at regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak om dette.

Det handler også om at Norge under Høyre og Frp-regjeringen har abdisert fra den globale lederrollen vi hadde, under den rødgrønne regjeringen, i arbeidet med skatt og kapitalflukt. Vi har fått enda et statsbudsjett der regjeringen ikke satser på skatterettferdighet eller bekjempelse av kapitalflukt.

Skatteparadiser er et globalt samfunnsproblem. Det er det viktigste verktøyet for å samle enorme formuer på få hender, de bidrar til stadig økende ulikhet i makt og rikdom, de sliter i stykker det sosiale limet i samfunnene våre når de synes at de selv fortjener en stadig større del av verdiene som skapes. Skatteparadiser er et råttent system som hjelper de superrike til å øke forskjellene.

For hvem må betale regningen for at rike mennesker kan plassere pengene sine på Bermuda, Jersey eller andre steder hvor de betaler lite eller ingen skatt? Hvem går det utover når formuer holdes skjult? Jo, det rammer folk flest. I form av mindre penger på budsjettene til helse, omsorg og skole. Og i form av høyere skatteregning til folk som gjør et ærlig arbeid, og aldri vil kunne lure unna skattekronene sine på en palmeøy.

Det er nødvendig å bekjempe fenomenet skatteparadiser, ikke bare ulovlige skatteunndragelser. Vi skal – både globalt og i Norge – ha en økonomi som virker for de mange, ikke for de få.