Debatt

Donald & Co

Hillary Clinton vant valget. Hvorfor tapte hun?

TRUMPTÅRNET: En arbeider vasker heisen i Trump Tower i New York, der eiendomsmogulen holder sine møter før han overtar som USAs president. FOTO: BRYAN R. SMITH/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det var den sinte, hvite og neglisjerte mannen. Vi må forstå ham bedre. Komme ham i møte. Det er dette de empatiske populistene på høyre har forstått. De går i takt med Folket. Derfor vinner de. Den elitistiske, kalde og liberale venstresiden har ikke mage til å ta dette inn over seg. Derfor er den dømt til å tape.

Omtrent slik lyder 99,99 prosent av alle analyser av valget i USA. «Venstresiden sviktet – og tapte alt», heter det i sentrumvenstre-tankesmia Agenda. «Så vi snakker om en svært stor del av befolkningen som i årevis har protestert mot en uønsket utvikling så godt de kan, versus en fullstendig døv herskende klasse», heter det hos den innvandringsfiendtlige ytre høyre-tenketanken Human Rights Service.

Det er ikke feil å si at frustrerte velgere i rustbeltet i USA hadde en avgjørende betydning for utfallet i USA. Det er heller ikke feil å påpeke at en følelse av utenforskap, eliteforakt og tapt håp ser ut til å være hovedgrunnen til at en del lot være å stemme på demokratene. Det kan man blant annet lese ut av de titusenvis av reportasjer derfra det siste halvannet året – det stemmer nemlig ikke at dette er en klasse som de liberale elitemediene har oversett. Tvert imot skal det godt gjøres å finne en eneste hvit mann på landsbygda i rustbeltet som ikke er blitt intervjuet.

Wisconsin, Michigan og Pennsylvania vippet med svært knapp margin fra demokratisk til republikansk. Til sammen gjorde litt over 100.000 stemmer Donald Trump til president.

Hovedproblemet med rustbelteteorien er at den framstår som så rett-fram og besnærende at den fortrenger alle andre forklaringsmodeller. I tillegg har den noen svært problematiske politiske implikasjoner.

La oss derfor flytte blikket litt vekk fra den hvite, sinte, redde og manuelt arbeidende mannen. Finnes det andre deler av bildet som er verdt å se litt på? For det første vet vi at Hillary Clinton vant i antall stemmer. Ikke bare det, hun vant stort. Hun var mer populær enn Trump. Hva så med klasseforakten og elitehatet? Trump vant blant de rike og velstående. Clinton fikk et flertall av stemmene til de aller fattigste. Hun fikk også et flertall av stemmene til den delen av arbeiderklassen som ikke er hvit. Dette er også menn, de er også desillusjonerte, de har også en følelse av å være oversett og foraktet. Men for dem var det et eller annet som var viktig nok til at de stemte på Clinton, likevel, et eller annet som ikke betydde nok for mange nok av deres hvite kamerater. Hva kan det ha vært, mon tro? Trump vant også den viktige vippestaten Florida. Her tyder statistikkene på at det var pensjonister med grei økonomi som sikret ham seieren. Hvordan passer «hardtarbeidende, frustrert mann» inn som forklaring på dette?

Én uke etter et valg med over 120 millioner avgitte stemmer i 50 svært ulike delstater er det mange spørsmål vi ikke har svar på ennå. Det finnes ikke én løsning på gåten Trump 2016. Hva tenkte de 49 prosentene som ikke stemte? Det finner man ikke ut ved å bruke såkalte exit polls som materiale. Vi trenger sofamålinger, også. Hva kan mediekonsum og parallelle virkeligheter på sosiale medier ha hatt å si? Et tredje spørsmål er kjønnsperspektivet. Et fjerde er rase. Et femte er våpenlovene. Et sjette er kristenkonservative antiabort-holdninger. Det finnes sikkert hundre til.

De som kjører fram rustbelteteorien nå, har selvsagt en agenda. I USA er det Bernie-fløyen i det demokratiske partiet som ønsker å dra politikken i sin retning, som nå ser en mulighet. På høyresiden i USA og Europa er det dem som ønsker å skape inntrykk av at den moderate venstresiden avskyr folket og at det bare er høyresiden som virkelig forstår deres frykt som har et momentum.

Det er en tabbe å godta denne ideen om at Folket er noe bare høyrepopulistene forstår, denne påstanden om at vanlige mennesker er noe skittent som elitene forakter og ikke vil ta i. Tvert imot er denne høyrepopulistiske insisteringen på at vanlige arbeidsfolk stort sett er styrt av frykt og følelser den mest elitistiske posisjonen av dem alle. Det stemmer heller ikke. Arbeidsfolk forstår politikk og økonomi. De er ikke dumme. De stemmer stort sett i tråd med sine egne interesser.

I et splittet samfunn med store forskjeller har solidariteten og tilliten dårlige kår. En mann som truer rettighetene til minoritetene har større spillerom når frykt og sinne trumfer samholdet. For å bøte på det, må venstresiden jobbe for økonomisk likhet og fellesskapsløsninger. Ikke la seg lulle inn i en tro på at veien til folks hjerter går gjennom å kjøpslå med grunnleggende humanistiske og demokratiske verdier.

Nå er det viktig å ikke miste målet av synet: Løsningene til Donald & Co må forbli en drøm fra Disneyland.

Hege Ulstein

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen