Fredrikstad

- Absurd å ta imot flere flyktninger

Fredrikstad har vært lydig overfor IMDi de siste fire årene og vedtatt bosetting av til sammen 482 flyktninger. Nå må det bli stopp, mener Bjørnar Laabak (Frp).

Bilde 1 av 4

Ni av Østfolds 18 kommuner er bedt om å bosette 222 nye flyktninger i 2019, og fylkets største by bes om å ta imot 60 av dem.

LES OGSÅ: Færre nye flyktninger til Østfold

- Frp har vært klare på dette i budsjettarbeidet i mange år: Vi sier nei til mer bosetting. Kostnadene og de totale utfordringene er for store. Nå har vel også Fredrikstad tatt sin del de siste årene – et vesentlig antall – og lagt inn ti millioner kroner ekstra til sosialhjelp som følge av bosettingsvedtak, sier Frps gruppeleder Bjørnar Laabak (bildet) i bystyret til Dagsavisen.

SV: - En kommune i vekst

Oversikten fra kommunen viser at Fredrikstad har gjort som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet om de siste fire årene – og litt til. I 2015 ba IMDi om 90, og det ble vedtatt 105. De tre påfølgende årene fulgte Fredrikstad anmodningene om henholdsvis 180, 135 og 55 flyktninger bosatt. I fjor kom det en tilleggsanmodning om å bosette 13, som Fredrikstad sa ja til. Behovet ble senere justert til sju. Tilgangen på boliger har vært god i perioden, opplyser rådgiver Torhild Spernes i helse- og velferdsetaten.

LES OGSÅ: Flyktninger føler seg straffet for å ha jobbet (DA+)

Fra SV er tonen ikke overraskende en helt annen enn fra Frp, til anmodningen for 2019.

Hvis IMDi mener vi bør kunne ta imot 60, så tar vi mot 60.  Hadde alle kommuner gjort det, hadde vi sluppet en del utfordringer, som at trykket på ja-kommunene blir større, påpeker Camilla Eidsvold (bildet), og begrunner:

- Fredrikstad er en kommune i vekst, både i antall innbyggere og arbeidsplasser. Det å ta imot flyktninger er ikke en økonomisk utfordring i seg selv, for vi får støtte til det. Å ha apparatet klart til å ta dem imot, som sørger for god integrering, kan være en utfordring. Men jo fortere vi klarer det, jo bedre er det for alle. Det kan være utfordrende – ikke minst for flyktningene selv. At det koster oss så mye i kroner og øre er derimot bare en myte, hevder hun.

34.000 i måneden

Det er i så fall en myte som langt ifra er klar til å avlives, mener Laabak. I rapporten «Barnetrygd som inntekt ved beregning av sosialhjelp», lagt fram 12. desember, opplyser Nav Fredrikstad at en familie med to voksne og tre barn koster 37.000 kroner i måneden – dersom barnetrygd ikke skal regnes som inntekt. Med barnetrygden inntektsført blir normalkostnaden for eksempelfamilien 34.000 kroner. I tillegg til veiledende norm til livsopphold (19.450 for denne familien) kommer blant annet 14.500 kroner til husleie og strøm.

Veiledende norm skal dekke et «nøkternt og forsvarlig livsopphold» til mat og drikke, klær og sko, husholdnings- og hygieneartikler, lege/medisiner, medier og kommunikasjon, fritidsaktiviteter, transport til arbeid og fritid samt enkel tannbehandling. I tillegg kan det ved søknad gis en rekke tilleggsytelser, som barnehage og SFO, ved, briller, flytteutgifter, medisiner, klær og utgifter til reise og aktivitet.

LES OGSÅ: Bosetter 70 færre flyktninger enn tidligere vedtatt

Det er et absurd kostnadsnivå. Pengestøtten som Eidsvold refererer til, såkalte integreringsmidler, skal være 92 prosent de første fem årene flyktningene er bosatt. Fredrikstad fikk 226 millioner i slike midler for 2017, men åtte prosent av dette må vi altså ta av eget budsjett, påpeker Laabak.

Gruppeleder Atle Ottesen (bildet) i Ap understreker at det ennå er noen uker til anmodningen om å bosette 60 nye flyktninger skal behandles politisk, men uttaler:

- Ap har tradisjon for å ta vårt ansvar og følge anmodningen.

- Hva tenker du om det Laabak sier?

- Frp har sin politikk på dette området. Vi er opptatt av å få mennesker integrert og ut i samfunnet. Det er viktig for Ap.

- Men gir du Laabak rett i at det påfører kommunen store kostnader?

- Jeg sitter ikke med de tallene i hodet, svarer Ottesen.

Topp 15

Nasjonalt er Fredrikstad blant de 15 kommunene som bosetter flest flyktninger, opplyser regiondirektør Kristin Bach Skaset i IMDi Øst til Dagsavisen.

Flyktningarbeidet er preget av store svingninger fra et år til det neste, og IMDi er avhengig av kommuner som er fleksible og kan håndtere både økninger og reduksjoner i behovet for bosetting. Fredrikstad er en slik kommune IMDi er glad for å samarbeide med, sier Skaset.

Hun framhever særlig Fredrikstad kommunes arbeid med å bosette flyktninger med spesielle helseutfordringer.

De har også vært en stabil samarbeidspartner rundt bosetting av enslige mindreårige. Begge disse er sårbare grupper, og IMDi setter pris på at kommunen har fokus på disse, fortsetter Skaset.

Av de 60 flyktningene Fredrikstad bes om å bosette i 2019, er fire av dem enslige mindreårige. Denne kategorien utgjør om lag 45 av de totalt 482 flyktningene kommunen har vedtatt bosatt de siste fire årene.

Mer fra Dagsavisen