Av: Ingebjørg S. Folgerø, varamedlem for Høyre i Stavanger bystyre
Optimisme er nødvendig for sysselsettingen. Folk må tro på at det er smart å ta utdanning og annen opplæring, og bedriftene må våge å investere. De siste fire årene har heldigvis gitt grunn til optimisme.
På tross av oljenedturen som rammet hele landet, er det nå 11.000 færre arbeidsledige enn i fjor på samme tid. Arbeidsledigheten er fortsatt høyest i Rogaland, men siden i fjor sommer har ledigheten falt mer i Rogaland enn i noe annet fylke. Flere tilbake i jobb, flere tar utdanning, flere tør å investere, og økonomien går generelt bedre.
Dette har ikke skjedd av seg selv. Regjeringen har satset tungt på infrastruktur, bygg og anlegg, for å øke aktiviteten i det lokale næringslivet. Den har korrigert skattesatsene for norske bedrifter så de blir mer konkurransedyktige i forhold til utenlandske aktører, og bidratt til økt gründeraktivitet. Optimisme er helt avgjørende for å starte nye bedrifter, men må følges av økonomiske virkemidler som muliggjør oppstart og ansettelser også i perioden før gründerbedriftene blir lønnsomme.
Skatt er et viktig slikt virkemiddel. Det høres besnærende ut å «skattlegge de rikeste» gjennom formuesskatt. Men penger som er bundet opp i bedrifter er ikke tilgjengelige for å betale skatten. For å si det helt enkelt: Har en bedrift ti maskiner, kan den ikke bare selge en av disse for å betale utbytte til eieren – som så må bruke det skattlagte utbyttet til å betale formuesskatt.
En hotelleier kan definitivt ikke selge en halv etasje for å betale formuesskatt for resten av hotellet. Det å eie en bedrift er ikke ensbetydende med å ha penger, de oppstår først når bedriften er lønnsom eller blir solgt. Skatt på arbeidende kapital undergraver muligheten for å satse og drive videre.
Mange snakker om arbeidsgivere og eiere som en slags abstrakt størrelse, som om bedriftene var selvgående, uavhengige enheter med en garantert framtid. Slik er det jo ikke. Bare 1,6 prosent av alle norske bedrifter har over 50 ansatte. Åtte av ti virksomheter har fire eller færre ansatte. Det betyr at nesten hele Norge arbeider i firma hvor de kjenner eierne og ledelsen. Det handler ikke om Stordalen og Røkke; nesten alle norske arbeidsgivere er vanlige folk som satser mye for å holde hjulene i gang, og de behøver forutsigbarhet, økonomisk stabilitet og et enkelt regelverk for å bevare optimismen. Heldigvis beveger vi oss i den retningen nå.
Det er ekstra fint å se at ungdomsledigheten synker og at sysselsettingsandelen for ungdom øker. Noe av årsaken er at flere tar utdanning. Det er viktig. Norge kan ikke konkurrere på verdensmarkedet hva gjelder arbeidskraftkostnaden. Vår styrke må ligge i kompetanse, spesialisering og mot. Motet handler om hver enkelts vilje til å satse tid og penger på innovasjon og utvikling, og den politiske kraften til å lage rammebetingelser som gir rom for dem som våger å satse. Både de unge og de vel etablerte.
Store, internasjonale firma som kommer og går, og som trekker hele overskuddet ut av landet, er ikke løsningen for vekst i Norge. Lokalt, norsk eierskap er avgjørende for å bevare og bygge opp arbeidsplasser. Men det krever at rammebetingelsene, herunder skatt på arbeidende kapital, er sammenlignbar for norske og utenlandske bedrifter.
Der har Høyre en klar retning og vilje. Høyre vil redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser, samt øke bunnfradraget og – på lengre sikt – fjerne formuesskatten. Dette vil gi økt vekst, økt optimisme og styrke norske arbeidsplasser, samtidig som det økte bunnfradraget kommer de aller fleste som eier egen bolig til gode.