Nyheter

Topp tre dødballer

APEROPET: Dette er Vålerengas beste og viktigste scoringer. Dødballer er viktig!

Om det har noen sammenheng med at dødballspesialisten Kjetil Rekdal var sjef hos oss sist vi hadde suksess veit jeg ikke, men det slår meg at mange av Vålerengas mest minneverdige mål har kommet etter dødballer. Derfor har jeg satt opp min høyst subjektive kåring av Vålerengas tre beste dødballmål.

Glimt hjemme 2004

Mens Vålerenga kjempet om overlevelsen i kvalikkampene mot Sandefjord høsten 2003 kunne Bodø/Glimt feire seriesølv. Samtidig hadde ikke VIF tatt en eneste seier mot Glimt siden 1979! En drøy time inn i kampen fikk Vålerenga corner, og viste at vinteren var blitt brukt til å terpe dødballtrekk. En håndfull blåkledde samlet seg utenfor sekstenmeteren, og starta inn i hvert sitt område i det corneren ble slått. Glimt-spillerne skjønte ikke hvem som skulle markere hvem, og Jørgen Jalland fikk gå opp og enkelt heade inn 1-0. Det ble kampens eneste mål, og sesongen hadde fått en ypperlig start.

2004 ble en sesong hvor Vålerenga brøyt barrierer. Før sesongen håpet vi å unngå nedrykk, men vi endte opp som det første laget på lenge som ga RBK kamp om gullet. Jeg husker det innøvde målet som det første lille skrittet på vei mot sølv i 04 og gull i 05.

Rosenborg borte 2004

Sesongen fram til september 2004 hadde gått bedre enn forventa, og før kampen mot RBK på Lerkendal lå vi åtte poeng bak trønderne som leda serien. Jeg husker at på vei til Trondheim ble det fleipa med at nå skulle vi hente tre poeng, og melde oss på kampen om seriegullet.Riktignok tok vi ledelsen tidlig i kampen, men når man møter RBK på Lerkendal så ender det som regel med hjemmeseier. Her var det bare å skru ned forventningene. Rosenborg utlikna etter en snau halvtime, og da Vålerenga svarte umiddelbart med å gå opp til 1-2 tenkte jeg at Vålerenga viste en imponerende vilje, men det kom selvfølgelig ikke til å holde hele veien inn.

Men så, etter 55 minutter, fikk Vålerenga frispark på rundt 30 meter. Den belgiske kraftbacken David Brocken tok fart og rappa til ballen med den strakeste vrista norsk toppfotball noen gang har sett. Jeg husker fortsatt hvordan ballen lå bom stille i lufta mens den suste fra Brockens fot til maskene i nettveggen. Cristiano Ronaldo kan få ha de virrende frisparkene sine, med dupp og retningsforadringer, helt i fred. Jeg foretrekker Brockens snorrette suser på Lerkendal når som helst.

På 1-3 skjønte jeg at vi faktisk kunne vinne på Lerkendal, og med det melde oss på i gullkampen. Dermed ble frisparket til David Brocken stående som et vannskille i 2004-sesongen: Etter det gikk vi for gull.

Sandefjord i Vallhall 2003

Kvalikkampen i Vallhall mot Sandefjord i 2003 var kampen som inneholdt alt. Premisset var enkelt: en seier måtte til for å unngå nedrykk. Sju minutter før slutt var stillinga 3-3, og det så mørkt ut. Sandefjord var i ferd med å drepe kampen, og VIFproduserte så godt som ingen ting. Det var resignasjon på banen og desperasjon på tribunen. Men det er rart hvor lite som skal til for at ting skal snu. Et billig frispark fra 25 m for eksempel.

Kjetil Rekdal hadde scoret på et tilsvarende frispark i første omgang, og valgte å prøve seg med et skudd også denne gangen. Men der ballen hadde gått over muren og duppet perfekt ned i målet før pause kom duppen litt for sent nå. Ballen traff tverrliggeren, og gikk ut i feltet.

Helt uavhengig av hvor viktig kampen var, så er det som skjedde rett etterpå en av de sterkeste enkeltprestasjonene jeg har sett på en fotballbane.

Mens ballen daler og publikum stønner i frustrasjon løper Jonas Krogstad baklengs inn i en hodeduell. Han tar sats og hopper bort fra målet, men vinner duellen og får headet ballen tilbake i feltet. Han bryter en håndfull fysiske lover for å få det til. Foran mål står David Hanssen som breisider inn klubbens kanskje viktigste mål noen sinne. Jeg tror det er det største fotballminnet jeg har.

Enkelthendelser av denne typen farger fotballpraten i årevis. Jeg gleder meg til å se hvilke nye tilskudd til VIF-historien vi får denne sesongen!

Vålerenga-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen og Trond Erik Sandgren skriver i Dagsavisen hver fredag, under vignetten Aperopet.

Mer fra Dagsavisen