Mer skoletilpasset lek i barnehagen: Eksperter slår tilbake mot kritikken

Regjeringen vil jevne ut sosiale forskjeller blant norske barn. En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe foreslår å innføre åtte timer obligatorisk, voksenstyrt læringsaktivitet i uka for alle 5-åringer i norske barnehager – såkalt lekbasert læring.

Dette er en «snikinnføring av skole i barnehagen» og kan ramme barnas motivasjon og utvikling på sikt, mener flere fagfolk Dagsavisen har snakket med. (Se egen sak).

Katrine Vellesen Løken er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, og har ledet ekspertgruppas arbeid med rapporten «Et jevnere utdanningsløp – Barnehage, skole og SFO som innsats mot ulikhet blant barn», som nå er ute på høring.

Nå tar hun kraftig til motmæle mot kritikerne.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– Læring er ikke negativt

Professor Katrine Vellesen Løken svarer slik på kritikken:

Påstand 1:

Lekbasert læring er læring og ikke lek. Det spiser av dyrebar tid barna trenger til lek de selv har tatt initiativ til, og som er viktig for barnets utvikling på sikt. I verste fall kan det gi dårligere mental helse og motstandsdyktighet.

– Vi har aldri foreslått å gjøre barnehagehverdagen mer begrenset, snarere tvert imot. Lekbasert læring er både lek og læring, ikke enten eller. Barn i barnehagealder er iboende nysgjerrige og genuint opptatt av å lære mer hele tiden. Barn trenger å få lære både i frilek sammen med andre barn, og i berikende samspill med engasjerte og sensitive ansatte. Fri lek som det eneste innholdet i barnehagen strider mot forskning. En slik løsning vil gå på tvers av den norske rammeplanen.

– Både forrige og nåværende rammeplan vektlegger at «barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner» (2006) og at «barnehagen skal fremme læring» (2017). Læring er ikke noe negativt for barnehagebarn. Noen barn vil holdes utenfor frileken, for eksempel de som strever med følelser og atferd, samt de som mangler lekekompetanse. Vi sier ja til begge deler for 5-åringer i barnehagen.

Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+) (edited)

Påstand 2:

Voksnes engasjement og lek med barn er bra og viktig, men dette initiativet må skje på lekens premisser og oppleves som uforutsigbar, frivillig og lystbetont for barna. Lekbasert læring er et dårlig verktøy for å skape gode relasjoner.

– Vi vet ikke hvilken forskning Anne Greve referer til med dette utsagnet. I vår rapport viser vi til den norske Agderstudien, som viser positive effekter på sosial utjevning ved å innføre åtte timer med lekbasert læring i uka for 5-åringer.

– Det er også bred internasjonal forskning som viser positive effekter av veiledet lek. Agderstudien viser positive effekter på språk og matematikk, men også kvalitative funn viser at prosjektet ble godt mottatt både av ansatte og barna, som opplevde bedre trivsel og kvalitet underveis i prosjektperioden, sier professor Vellesen Løken til Dagsavisen.

– Ikke riktig

Påstand 3:

Obligatorisk veiledet lek er en snikinnføring av skole i barnehagen.

– Dette er ikke riktig. Forrige og nåværende rammeplan, fra henholdsvis 2006 og 2017, vektlegger at «barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner» og at «barnehagen skal fremme læring».

Påstand 4:

Det er spekulativt å hevde at barn som deltar i lekbasert læring i snitt vil få 40.000 kroner mer i inntekt som voksne.

– Dette tallet er et gjennomsnitt fra den store Agderstudien. Det vil så klart være stor variasjon i nytten av lekbasert læring for barn. Studien tyder på at tallet er mye høyere for gutter og barn med foreldre med lav utdanning. Tallet i seg selv er basert på en modell som er godt beskrevet i rapporten. At det er heftet usikkerhet til tallet, er noe vi også diskuterer grundig.

– Argumentet for å ha med denne type tall er å kunne sammenligne dem med kostnader. For lekbasert læring finner vi at nytten er mye høyere enn kostnadene. Sannsynligheten for at lekbasert læring vil reduserer sosiale forskjeller og bidra positivt for mange barn er dermed veldig stor.

Påstand 5:

Ekspertenes rapport er svakt faglig fundert, og har tung ideologisk slagside, samtidig som det fremstilles som om den bygger på nøytral og seriøs forskning.

– Vi har kun med nøytral og seriøs forskning som tar årsakssammenhenger på alvor, så jeg vet ikke hva professor Solveig Østrem mener med dette innspillet. Vi har med bred kunnskap fra ulike samfunnsvitenskapelige fag. Vi baserer rapporten kun på forskning som er publisert eller publiserbart og fra anerkjente forskere og forskningsinstitusjoner. Vi har holdt en nøytral linje og alle forslag er basert på kunnskap, svarer professor Katrine Vellesen Løken ved NHH.

Les også: Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet (+)

Les også: Mener nasjonale prøver skaper tapere og vinnere

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen