– Klare likheter med protestene mot Vietnam-krigen og apartheid

Saken er oppdatert

– Det er klare likheter med borgerrettighetsbevegelsen og med protestene mot Vietnamkrigen på 1960-tallet og mot apartheid på 1980-tallet.

Det sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, om de store studentprotestene som nå finner sted ved universiteter over hele USA.

Tirsdag tok studenter ved Columbia-universitetet seg inn i Hamilton Hall, den samme bygningen som ble okkupert under de massive Vietnamkrig-protestene i 1968.

Sent tirsdag kveld var det en stor politiaksjon ved universitetet, og politiet pågrep flere demonstranter. Universitetets rektor ba politiet om å rydde områdene, og hun ba også politiet om å bli værende på universitetet til minst 17. mai, skriver NTB.

– Etter at universitetet gjennom natten ble klar over at Hamilton Hall var blitt okkupert, vandalisert og blokkert, hadde vi ikke noe valg, het det i en kunngjøring fra universitetet.

Columbia-universitetet i New York har stått i sentrum for bølgen av Gaza-demonstrasjonene. Disse har ført til en intens debatt om hvor skoleledere skal sette skillet mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer.

Les også: Valla mener Ap må tåle intern kritikk: – Det farlige er likegyldighet (+)

Hvorfor eskalerer protestene nå?

Studentprotestene har spredt seg ytterligere de siste ukene, og i helga som var slo opprørspoliti til mot tre universiteter i USA. Der pågrep de over 200 demonstranter og fjernet teltleirer og bannere som studentene hadde satt opp:

• Ved Northeastern-universitetet i Boston ble rundt 100 demonstranter pågrepet etter at universitetets ledelse tilkalte politiet.
• Ved Arizona State-universitetet ble 69 demonstranter pågrepet etter å ha satt opp en teltleir som de nektet å fjerne.
• Ved Indiana-universitetet ble 23 studenter pågrepet etter at opprørspoliti med køller slo til mot demonstranter som holdt hender og hadde dannet en menneskelig lenke, ifølge den lokale studentavisen.

Til Dagsavisen sier Mjelde at eskaleringen skyldes en terskeleffekt, et «point of no return», som følge av voksende motstand mot Gaza-krigen.

– I tillegg er vi i en eskaleringsspiral hvor demonstrantene på ene siden, og universitetsledelsen og konservative politikere på den andre, trigger hverandre.

Etter at protestene ved universitetene begynte, har flere universitetsledelser både utestengt, og truet med å utestenge, studentene. Det har skapt store reaksjoner.

– Vi har begynt å suspendere studenter som et ledd i den neste fasen av vår innsats for å sørge for sikkerhet på vårt område, sa talsperson for Columbia University, Ben Chang, mandag.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Har sett lignende protester før

At det oppstår protester og demonstrasjoner ved universiteter er ikke noe nytt. Verden over, og også i USA, har studenter brukt studiestedene sine som demonstrasjonsplass. Studentaktivisme har spilt en viktig rolle i store politiske, økonomiske og sosiale endringer gjennom tidene.

Mjelde trekker likheter mellom de pågående demonstrasjonene, og de man så i forbindelse med borgerrettighetsbevegelsen og Vietnamkrigprotestene på 1960-tallet, og mot apartheid på 1980-tallet.

I denne perioden etablerte også protest seg som en ny politisk deltakelsesform, og siden har den blitt en del av demokratiet og den progressive universitetskulturen, forteller han.

– Protester kan påvirke folkeopinion og bidra til et permanent politisk stemningsskifte. Det var resultatet av borgerrettighetsbevegelsen.

Samtidig, sier Mjelde, kan protestene utløse en reaksjonær motreaksjon.

– Borgerrettighetsbevegelsen og Vietnam-protestene førte også til Richard Nixons valgseier og opptrapping av Vietnamkrigen. Demonstranter tyr ofte til iøynefallende taktikker og opptrinn for å tiltrekke seg oppmerksomhet, som for eksempel teltleirer. Slikt utløser typisk negativ mediedekning og kan delegitimere demonstrantene i den offentlige opinionen.

– Er denne generasjonen i USA mer opptatt av politikk?

– Sosiale mobiliseringer går typisk i sykluser. Etter det rolige 1990-tallet har vi sett en gradvis nymobilisering gjennom 2000-tallet, særlig siden Trumps valgseier. Dagens protester kan også minne om WTO-protestene rundt år 2000, og Occupy Wall Street-mobiliseringen for snaue 15 år siden, sier Mjelde.

---

• Da USA tok over krigføringen i Sør-Vietnam i 1964, førte dette til massive demonstrasjoner og protester i USA. Motstanden var også en stor del av studentopprøret på 1960- og 70-tallet, som var et verdensomspennende opprør som tok for seg borgerrett, kvinnefrigjøring, klima og avkolonisering.
• Apartheid var ideologien, det rasediskriminerende lovverket og politikken som det regjerende Nasjonalistpartiet benyttet for å forsvare det hvite herredømmet i Sør-Afrika etter 1948. Dette møtte massiv, global motstand, også i USA, der antiapartheid-bevegelsen skjøt fart etter studenter protesterte mot at Afrikaans skulle brukes som språk på skoler for svarte.
• I år 1999 møtte Verdens handelsorganisasjon (WTO) store demonstrasjoner da de holdt sin ministerkonferanse i Seattle i USA. Tusenvis av demonstranter, inkludert flere studentgrupper, møtte opp og for å vise sin motstand mot globalisering og frihandel.
• Occupy Wall Street-bevegelsen fant sted i 2011. Demonstranter slo leir i finansdistriktet i New York. Her protesterte de mot sosial og økonomisk urettferdighet, som de mente ble opprettholdt av store selskaper gjennom deres lobbyvirksomhet rettet mot USAs myndigheter.

---

Les også: Fortvilte mødre setter barna i båter: – Det vanskeligste de noensinne har gjort (+)

Avviser antisemittisme

President Joe Biden fordømte forrige uke det han kalte de antisemittiske protestene ved amerikanske universiteter. Uten å utdype hva han mente, sa han at han også «fordømmer de som ikke forstår det som foregår med palestinerne».

Demonstranter har blitt anklaget for å rope antisemittiske slagord. Flere studenter som deltar, har avvist antisemittisme og blant annet sagt at de er der for å støtte alles frigjøring.

På samme måte som at krigen i Gaza har skapt uro og splittelse ved amerikanske universiteter, har Biden kommet under kraftig press. Da han tidligere i år besøkte Detroit i delstaten Michigan, ble Biden møtt av demonstranter som kalte ham «Genocide Joe», eller Folkemord-Joe.

Bakteppet var kritikk av at USA fortsatt holdt en beskyttende hånd over sin nære allierte Israel, samtidig som dødstallene fortsatte å stige i Gaza. Også innad i Det demokratiske partiet har presidenten fått motbør. Fra den mer liberale fløyen i Demokratene har Biden blant annet fått kritikk for at USA fortsetter å sende våpen til Israel, skriver The Washington Post.

Biden har gjentatt at USA er forpliktet til Israels sikkerhet, men han har samtidig sagt at Israels statsminister Benjamin Netanyahus Gaza-politikk er «feil». Han har også oppfordret Israel til å be om våpenhvile.

– Det er klare likhetstrekk med demokraten Lyndon Johnsons opptrapping av Vietnamkrigen og Bidens sterke Israel-støtte, og reaksjonene som kom på venstresiden, sier Hilmar Mjelde.

– Trump på sin side inntar rollen som det konservative USAs talerør, akkurat slik Richard Nixon gjorde på slutten av 1960-tallet.

Les også: – Har egentlig Iran kapasiteten til å slåss med Israel på egen hånd?

– Israels beste venn

Ekspresident Donald Trump har gjentatte ganger beskrevet seg som den beste vennen Israel noen gang har hatt, men har overrasket med flere uttalelser de siste månedene. Trump har vekslet mellom å kritisere Israels statsminister Benjamin Netanyahu få dager etter Hamas’ angrepet 7. oktober i fjor, til å skrive at han står med Netanyahu og Israel.

Han har også skapt reaksjoner ved å be Israel om å «bli ferdig med krigen», og har advart at de mister mye støtte. Han har i tillegg kritisert Biden og hevdet at krigen aldri ville skjedd hvis han satt ved makta. Selv om Trump har sendt blandede signaler om hva han mener om krigen, favoriserte han Israel politisk mens han var president, skriver The Guardian.

Ikke bare flyttet han USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Hans regjering gikk også bort fra tiår med etablert politikk da de erklærte at USA ikke lenger anser israelske bosetninger på Vestbredden som brudd på folkeretten. Det ble reversert av Biden-administrasjonen i februar.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)