Dette må du vite om sykehus-kampen i Nord-Norge

Tirsdag er det et ekstraordinært styremøte i Helse Nord. Der er det en, enkelt sak på agendaen.

Hvordan skal fremtidens sykehus være organisert i Nord-Norge?

Her får du vite hvorfor du burde følge ekstra nøye med på akkurat dette møtet.

---

Et par nøkkelord på veien:

• Et helseforetak er organisasjonen som eier sykehusene våre. De har et eget styre og egen administrerende direktør, men er heleid av helse- og omsorgsdepartementet.
• Et regionalt helseforetak er en regions hovedforetak – som Helse Nord, som dekker både Nordland, Troms og Finnmark. Det er igjen organisert i underforetak, som eier og styrer sykehusene.

---

Hvorfor må de endre organiseringen av sykehus?

Det er på bakgrunn av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) ordre til helseforetaket Helse Nord, om å se på endringer i hvilke oppgaver og funksjoner ulike sykehus i regionen skal ha.

Etter mange år med økonomiske underskudd som oversteg hundrevis av millioner, så regjeringen seg nødt til å ta grep – og gjorde det med å gi et slikt «oppdrag» til Helse Nord. Samtidig sliter Helse Nord med å finne nok fagfolk til å sikre et forsvarlig helsetilbud i fremtiden.

– Situasjonen er svært alvorlig. Vi må gjøre endringer. Befolkningen skal vite at vi er vårt ansvar bevisst, skriver administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, i en kronikk.

Der peker hun på flere utfordringer, som lange ventetider, økt antall eldre som trenger tjenester, vanskelig tilgang fagfolk og vanskelig økonomi som følge av innleie – som gir utslag på nødvendige investeringer i sykehusbygg og utstyr.

Kort oppsummert: det er verken nok penger eller personell til å ivareta dagens struktur på sykehusene, sier Helse Nord. Problemer med rekruttering og bemanning går hardt ut over økonomien.

Hvordan kan sykehusstrukturen se ut i fremtiden?

I arbeidet for å finne et alternativ til dagens struktur har Helse Nord pekt ut fem arbeidsgrupper som skal se på ulike områder for hvordan man kan omstrukturere tilbudet.

I Nord-Norge er det per i dag totalt ti sykehus, fordelt på fire ulike helseforetak: Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset.

Men i forslaget til styret har administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, anbefalt flere endringer. De som har skapt mest diskusjon er følgende:

• Akuttkirurgi: Legge ned muligheten for å utføre akuttkirurgi i Lofoten og Narvik. Det anbefales å beholde indremedisinsk beredskap i både Narvik og Lofoten
• Fødetilbud: Fødestuen i Brønnøysund anbefales lagt ned, og i Lofoten anbefales det å fjerne keisersnittberedskap. I Narvik anbefales det å gjøre om fødeavdelingen til fødestue, som innebærer at man mister flere funksjoner som gjør at man må sende flere pasienter til andre sykehus.
• Sykehus: På Helgeland er anbefalingen å gå bort fra daværende helseminister Bent Høies (H) vedtak om to sykehus – i Sandnessjøen og Mo i Rana, til «ett stort akuttsykehus lokalisert ett sted».

Hvorfor er det så kontroversielt?

Akuttkirurgi-kuttene har brakt mest oppstandelse blant folk.

Både Narvik og Lofotens befolkning og sykehusansatte har protestert mot nedleggelsen. Da Kjerkol besøkte Lofoten i desember sto folk med fakler langs hele veien fra Sortland til Gravdal i Leknes, der sykehuset ligger, for å vise sin støtte til sykehuset. Befolkningen sier det går på tryggheten løs om sykehusets akuttfunksjoner skal legges ned, nettopp fordi vær og vind gjør at avstanden til andre sykehus kan bli for lang.

Til Dagsavisen har Einar Eriksen fortalt sin historie om da han holdt på å blø i hjel, og ikke kom seg til Bodø på grunn av dårlig vær. Han ble holdt i live ved akuttmottaket i Lofoten. Også Thora-Randi Unstad Rolandsen har fortalt Dagsavisen hvorfor sykehuset var nødvendig både for henne og familien. Begge har uttalt at de flytter fra øygruppa om de mister tilbudet sitt.

Politikere, fagfolk og tillitsvalgte har også stilt spørsmål ved begrunnelsen om at rekruttering og bemanning gjør det nødvendig å legge ned akuttfunksjoner. Overleger ved både Lofoten og Narvik har uttalt til Dagsavisen at de kjenner seg igjen i beskrivelsen fra Helse Nord om bemanningsutfordringer.

Her kommer også kritikken mot selve prosessen til Helse Nord inn i bildet. De fem arbeidsgruppene har fått beskjed om å se på endringer i oppgaver de ulike sykehusene skal løse.

Siv Mossleth, Senterparti-stortingsrepresentant fra Nordland, mener gruppene ikke ser på hvordan løse bemanningen, bare på ny struktur.

– Man kunne hatt arbeidsgrupper som kunne sett på hvordan løse bemanningskrisen i stedet for. Det er altfor lite vektlagt i arbeidet som pågår. Samtidig er det ikke tatt hensyn til sikkerhet og beredskap, har hun uttalt.

Er det nå avgjort?

Nei, prosessen innebærer at administrasjonen, ved direktør Marit Lind, skal legge fram sitt forslag for styret i Helse Nord tirsdag 9. januar. Deretter skal styret til helseforetaket vurdere om de støtter forslaget, eller om de vil legge til noen endringer, før de sender det ut på høring. Eventuelt kan de forkaste forslaget.

Etter en høringsrunde på 8 uker skal styret på nytt ta en avgjørelse på hva de ønsker å gå inn for av endringer. Deretter sender de vedtaket sitt til helse- og omsorgsministeren, som får det på bordet 24. april og skal ta en endelig avgjørelse på hvordan sykehuset blir seende ut.

Det er spesielt interessant å følge med på styrerepresentantene fra Nordland, som er fylket som ser ut til å være mest berørt av forslagene.

Hva sier politikerne?

Det er mildt sagt et betent tema politisk.

Lokalt har både Arbeiderparti-topper og -ordførere sagt de vurderer å boikotte prosessen Helse Nord kjører. Senterpartiets leder i Nordland, Frank Johnsen, sier til NRK at det kan ende med regjerings-exit om Helse Nords forslag når fram.

I Vestvågøy i Lofoten har hele Ap sitt lokallag meldt seg ut av partiet i protest, og regjeringspartiet fikk 2 prosent oppslutning i en måling Lofotposten gjorde for kommunen. I Lofoten generelt har partiet en oppslutning på 10 prosent som følge av bråket.

Kjerkol har uttalt at ingen har vedtatt at sykehuset skal legges ned enda, men at hun ikke vil blande seg inn i prosessen før hun får vedtaket fra styret på bordet sitt i april. Hun har understreket at det er snakk om et forslag.

Også SV har gått knallhardt ut mot ministeren, der nestleder Marian Hussein har sagt at hun mener Kjerkol har abdisert fra vakta – og følger ikke opp vedtaket i Hurdalsplattformen som sier «regjeringen skal utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, og styrke den lokale akuttberedskapen».

Hvorfor skal du bry deg?

Vedtaket vil påvirke befolkningen i Nord-Norge, uansett hva som blir vedtatt. Men det er også et utstillingsvindu på hva som kommer til å skje i resten av landet.

Det sa hvert fall daværende politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, til Dagsavisen i fjor.

– De demografiske endringene med aldring og lave fødselstall, det skjer også i Innlandet, på Sørlandet og Nordvestlandet. Hvis du ser bort fra Viken, så vil dette innhente hele landet til slutt. Dette er et laboratorium for sykehusdrift, for hvordan det kommer til å bli i løpet av få år, sa han da.

I november ble det klart at Fjellheim er Helse Nords nye kommunikasjonsdirektør.

Også NRKs politiske kommentator, Tone Sofie Aglen, har i en kronikk uttalt at resten av landet må forberede seg på betente strider fremover.

– Det som skjer i nord, beskrives som en forsmak på det som vil treffe resten av landet. Derfor vil også politikernes håndtering av utfordringene i Helse Nord, si noe om hvordan dette vil løses framover, skriver hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen