Mener nye fraværsregler kan være grunnlovsstridige

– Jeg må ærlig innrømme at jeg trodde det var en vits.

Det sier leder for Tromsø ungdomsråd, Luna Drecker, om det nye forslaget til fraværsregler som Utdanningsdirektoratet (Udir) har overlevert regjeringen. Der kommer det fram at politisk fravær skal sidestilles med sykdom og annet fravær, med en maksgrense på 15 prosent i et fag.

– Jeg trodde vi skulle få et kult, nytt forslag der man ga tillit tilbake til ungdommen. Men det man fikk viser et forslag der alt over 15 prosent regnes som skulk. Jeg trodde ikke det kunne være ekte, sier hun.

Nye fraværsregler

Fraværsreglene i videregående opplæring har skapt mye debatt de siste årene, og spesielt i 2016 da det ble innført en grense på 10 prosent udokumentert fravær.

Nå skal regjeringen snart legge fram et nytt forslag til hvordan fraværsreglene i videregående skole skal overholdes. I den anledning har Udir laget en rapport som foreslår å fjerne kravet om legeerklæring ved elevers sykdom.

Det nye forslaget foreslår at elevene benytter en form for egenmelding. Grunnen er å minke presset på legekontorene. I forslaget kommer det også fram at elevene ikke kan være borte fra et fag mer enn 15 prosent før de mister grunnlaget for karakter i faget. Dette gjelder all form for fravær – også politisk arbeid.

LNU: – Bryter med grunnloven

– Grunnloven og FNs barnekonvensjon slår fast at barn og unge skal bli hørt.

Det sier leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Margrete Bjørge Katanasho. Hun reagerer sterkt på forslaget om nye fraværsregler, og mener det stikker kjepper i hjulene i barn og unges lovfestede rett til å bli hørt. LNU frykter at forslaget om å fjerne ordningen om politisk fravær kan bryte med grunnloven.

– Dersom ordningen om politisk fravær fjernes kan dette brytes med paragraf 104 og 109 i grunnloven, som sikrer barn og unge muligheten til reell medvirkning, sier LNU-leder Katanasho.

[ Bekymret over bemanning i barnehagene ]

Vil at barn skal høres

Katanasho sier LNU er opptatt av at barne- og unges demokratiske rett til å bli hørt ikke skal bli vanskeligere, i henhold til barnekonvensjonen. Også i grunnloven er barn og unges mulighet for reell medvirkning sikret.

– Den viser til at barn og unge har rett til et utdanningsløp som lærer dem verdien av demokratiet uavhengig av deres alder og utvikling, sier Katanasho.

– Barn har ikke stemmerett, og flere rapporter viser til at barn og unge i mindre grad engasjerer seg og bruker stemmen sin. Da blir det desto viktigere å legge til rette for at barn og unge kan bli hørt. Derfor reagere vi sterkt på de foreslått forslagene fra Utdanningsdirektoratet, sier Katanasho.

– Barn trenger flere muligheter, og ikke færre, sier hun.

[ – Det kan ta flere tiår å stille Putin til ansvar ]

– Arbeidet foregår i skoletiden

Drecker i Tromsøs ungdomsråd støtter seg på kritikken fra LNU.

Hun sier hun allerede ville ha strøket i mange fag, hvis forslaget om nye fraværsregler hadde vært reelt nå.

– Men jeg sliter ikke med å få vurderingsgrunnlag. Jeg har aktiv dialog med lærerne, og sørger for å ha vurderingsgrunnlag over hele semesteret, sier hun, og sier det ikke er å legge skjul på at de beste mulighetene for å drive ungdomspolitikk er i skoletiden.

Et eksempel er at hun selv har brukt mye tid de siste årene på å få tittelen «Europeisk Ungdomshovedstad» til Tromsø – en status som gis til en by som jobber aktivt med å fremme ungdomsmedvirkning i lokalsamfunnet, og fremme aktiv samfunnsdeltakelse.

I forrige uke vant de over de andre finalistene, og kan smykke seg med å være Europas ungdomshovedstad i 2026.

Det gjør at mye tid fremover må brukes på ungdomspolitisk arbeid.

– Nå starter prosessen med å finne ut hva vi skal gjøre, sier hun, og sier prosjektet blant annet omhandler om hvordan unge mennesker i Arktis kan engasjere seg i lang tid fremover.

Drecker sier at innholdet i forslaget vil gjøre det vanskelig for ungdommene å jobbe for Ungdomsåret.

– Da er det paradoksalt at når man prøver å gjøre det lettere for ungdom å engasjere seg, så fremmer Udir et forslag som gjør det vanskeligere, sier hun.

[ Barn og unge sliter mentalt: – Vi presser vann ut av steinen ]

---

Utdrag fra Tromsø kommunes pressemelding om tildelingen:

«En europeisk ungdomshovedstad er en tittel som hvert år tildeles en europeisk by som har som mål å styrke ungdomsmedvirkningen i lokalsamfunnet, fremme aktivt medborgerskap for ungdom og unge voksne, og bidra til å skape en mer attraktiv by for unge mennesker».

---

Jurist peker på totalsummen

Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum, som jobber ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier det er en aktuell problemstilling.

– Det er vanskelig å si om fraværsreglene i seg selv er i strid med grunnloven. Det er de nok ikke, men summen av alt er viktig. Det er det som er verd å merke seg for utdanningsmyndighetene, om barn og unges rett til deltakelse er oppfylt slik skolen er organisert, sier han.

Han sier at barn og unge har demokratiske rettigheter, som ytringsfrihet og rett til å delta i beslutningsprosesser som omhandler dem selv.

– I tillegg har man i grunnlovens paragraf 109, som omhandler retten til opplæring, et overordnet mål om at utdanningen skal fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, sier han, og mener barn og unges deltakelse i beslutningsprosesser – både på lokalt og nasjonalt nivå – er en viktig del av dette.

– Alle regler som gjør det vanskelig å delta i slike prosesser, må myndighetene vurdere nøye. Summen av det hele kan gjøre at det i realiteten er vanskelig å realisere rettighetene barn og unge har, sier han.

Han peker også på at tidligere utredninger har vist at det er store mangler i den demokratiske deltakelsen fra barn og unge.

– Det kan være med på å svekke barn og unges tiltro til demokratiet, når det blir lagt hindringer i veien for dem.

Derfor mener han at man må gjøre en vurdering på om det nye forslaget fra Udir faktisk vil være med på å ivareta grunnlovsrettighetene til barn og unge.

– Det er en del av en større sum. Man må se at de rettighetene blir ivaretatt, og da er fraværsregelen en kompetent. Den i seg selv bryter ikke grunnloven, men kan være del av en sum som viser at man ikke klarer å oppfylle de kravene og rettighetene grunnlovene gir.

[ Uføre Cassandra (19) vet hva som er drømmejobben. Nå er den innen rekkevidde ]

Udir: – Høyt fravær går ut over det faglige

Divisjonsdirektør for regelverk og tilskudd i Utdanningsdirektoratet, Bente Barton Dahlberg, sier det er mye læring i å engasjere seg politisk, og at det er bra ungdom gjør det.

– Samtidig er vårt forslag om nye fraværsregler i videregående skole basert på et mål om at elevene skal være mest mulig til stede i opplæringen. Høyt fravær vil gå ut over det faglige og sosiale, uansett hva slags fravær det er snakk om, sier hun.

– Vi ser også at dokumentert fravær lettere kan «gå under radaren» og unnlates å følges opp etter dagens regler, fordi dokumentert fravær unntas fraværsgrensen.

Hun sier at de har foreslått å øke den generelle fraværsgrensen fra 10 til 15 prosent, for å gjøre plass til ulike årsaker fravær.

– I tillegg foreslår vi å utvide rektors handlingsrom til å beslutte at elever med mer enn 15 prosent fravær likevel skal få karakter. Her har rektor anledning til å vektlegge årsaken til at eleven er borte. Det vil derfor være rom for demokratisk deltakelse også etter vårt forslag til nye fraværsregler, sier hun.

– Det er vanskelig å balansere alle hensyn med en fraværsgrense, og derfor er vi glad for engasjementet vi ser i denne saken. Forslaget skal snart på høring, og vi trenger alle gode innspill som kan danne grunnlag for å gjøre eventuelle justeringer i de foreslåtte reglene, avslutter Dahlberg.

[ Store husleieforskjeller for samme type leilighet ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen