Nyheter

Store husleieforskjeller for samme type leilighet

Elise (27) betaler nesten 10.000 kroner for sin omsorgs-leilighet i Bydel Nordre Aker i Oslo. Andre med samme type leilighet betaler opp til 4.000 mindre i måneden.

– Urettferdig, sier Elises far Finn-Erik Nilsen.

Elise er avhengig av hjelp døgnet rundt, og flyttet inn i en omsorgsbolig på vinteren 2018.

Familien reagerte ikke så mye på husleien til å begynne med, og tenkte at datteren hadde en husleie som var lik det de andre hadde.

– Jeg sitter i brukerrådet for omsorgsboligene, og skjønte da jeg så de andre husleiene at her var det store forskjeller, sier han.

Husleie

– Boligene sto klare før jul i 2017, men på grunn av en nyreoperasjon flyttet vår datter inn noe senere enn de 17 andre beboerne, sier Finn-Erik Nilsen.

De 18 beboerne er i aldersgruppen 20 til 70 år, med forskjellige utfordringer og behov for hjelp.

– På dagtid har vår datter behov for hjelp hele tiden. På natten sover hun godt, men det er alltid en nattevakt til stede, sier han.

Skrev til byrådet

Finn-Erik Nilsen mener at det ikke er riktig at noen skal betale mer enn andre, for i prinsippet like leiligheter i samme bofellesskap.

– Vår datter har uføretrygd og får utbetalt 22.000 kroner i måneden. Av dette går 10.000 til husleie. I tillegg kommer strømutgifter, samt penger til felles måltider, sier han.

43 prosent av trygda til husleie er urimelig, og jeg kan ikke skjønne at det skal være så store forskjeller.

—  Finn-Erik Nilsen

Han og kona er verge for datteren, og skal ivareta hennes økonomiske interesser.

– 43 prosent av trygda til husleie er urimelig, og jeg kan ikke skjønne at det skal være så store forskjeller, sier han.

Han har tatt husleieforskjellene opp med bydelen, som henviser til byrådet.

«Vår datter har omsorgsbolig i Bydel Nordre Aker, nærmere bestemt Bergsalleen 25/27. Vi er verger og ivaretar også hennes økonomiske interesser. Hun flyttet inn i boligen på nyåret 2018. Lenge har vi synes at husleie er svært høy. Overraskelsen var stor da vi før sommeren ble gjort oppmerksom på at det var relativt stor forskjell til en annen og endog litt større leilighet. Vi kontaktet senere kontoret i bydelen som sender ut fakturaene. Dette måtte være en feil. Jo, de var enige i at det ar urimelig store forskjeller, men at de ikke kunne endre dette, da ansvaret for husleieprisene i omsorgsboliger til syvende og sist er byrådets ansvar», skriver han og kona i brevet som ble sendt byrådsavdelingen for helse 22. september.

Byrådets svar

Svar fikk han 4.10, fra byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester, som var før nytt byråd var satt sammen.

Det ene svaret, som Nilsen reagerer mest på er dette:

«Årsaken til at relativt like boliger har ulik husleie, er at noen av naboene kan ha rettigheter fra 2006, som gir de en lavere husleie enn subsidieringen som ble vedtatt i 2020. Det ser ut som noen ligger på 8–9000 og noen på 5–6000. Det bygger opp under at det er to ulike subsidieringer som gjelder (altså den fra 2006 og den fra 2020).

Videre svarer de:

«Alle som er omfattet av verbalvedtak 2) H17/2006 skal derimot ikke ha 1.995 per kvadrat fra 1.1.2020, men beholde sin variant. Den varianten var 900 per kvadrat per 1.1.2006. Det har hele tiden vært meningen at disse skulle få KPI-justert husleien årlig siden 2006 (med virkning fra 2007), men vi vet at ikke alle har fått justert husleien i tråd med det. Noen har dermed en husleie som ligger under det bystyret har vedtatt».

– Jeg ble litt skremt over svaret fra byrådsavdelingen, og vi fikk ingen informasjon, om hvor og hvordan jeg kunne klage, sier han, og har sendt et nytt brev til byrådet, samt til Sivilombudet.

Brevet ble sendt helt i begynnelsen av november, og etter at nytt byråd var på plass:

«Takk for svaret, men med respekt å melde et svært uventet og tafatt svar. Inntrykket er at ingenting kan gjøres på grunn av vedtak i tidligere år, håpløse vedtak som helt glemmer hva som er rettferdig. Det er feil at dette ikke kan ordnes, alt kan selvsagt rettes opp når byråkratiet har sovet i timen i mange år, skriver han i svarbrevet.

– Vi håper nå på et raskt og seriøst svar med løsning på denne klagen, og at vi deretter kan legge bort saken. Stikkord i den videre behandlingen burde være rimelighet, rettferdighet, likhet, fordeling og likestilling mellom beboerne, sier han.

Dette brevet har han ennå ikke fått svar på. Han har også sendt klage til Sivilombudsmannen, som heller ikke har svart Nilsen.

– Vi ønsker ikke at de andre skal få økt husleie. Men vi synes at vår datter bør få en kompensasjon for disse tre årene hvor hun har betalt mye mer enn andre i samme type leiligheter, sier Nilsen.

Etter at gjengs leie ble innført i 2017, opplevde mange, ikke bare i omsorgsboliger, å få husleien økt nærmest over natta.

---

Gjengs leie

  • Med gjengs leie menes den husleien som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område.
  • En slags gjennomsnittsleie eller et gjennomsnitt av leieprisen i alle løpende leieforhold av tilsvarende boenheter.

---

Byråd for helse, Saliba Andreas Korkunc (H) er forelagt kritikken, og har sett brevene fra Nilsen og svaret fra forrige helsebyråd.

Portrett

Han svarer slik til Dagsavisen:

– Jeg kan forstå at det oppleves som urimelig at noen må betale mer i husleie enn andre i samme boligkompleks, skriver han i en e-post til Dagsavisen.

Jeg kan forstå at det oppleves som urimelig at noen må betale mer i husleie enn andre i samme boligkompleks.

—  Saliba Andreas Korkunc (H), byråd for helse

– Bystyret har bedt byrådet om å gå gjennom systemet for hvordan husleie fastsettes i samlokaliserte boliger med personalbase, nettopp for å sikre at beboere som er bosatt i samme type bolig skal ha samme leievilkår. Dette er komplisert fordi reglene har blitt endret over tid av bystyret. Avdelingen min planlegger å gjøre en helhetlig gjennomgang av regelverket i løpet av 2024, sier byråden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen