Verden

– Det kan ta flere tiår å stille Putin til ansvar

Russland president er etterlyst for krigsforbrytelser i Ukraina, men eksperter peker på flere faktorer som gjør at det kan ta lang tid å få ham inn i rettssalen.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte i mars en arrestordre på Vladimir Putin og landets barneombud. ICC anklager Russlands president for å være ansvarlig for krigsforbrytelser begått i Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte i etterkant at han mener det bør opprettes en spesialdomstol som stiller Russland og Putin til ansvar for krigen.

Russiske myndigheter har gjentatte ganger avvist anklagene om krigsforbrytelser og kaller arrestordrene fra ICC meningsløse. President Putins talsmann Dmitrij Peskov har uttalt at Russland ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon. Det gjør for øvrig heller ikke land som USA, Kina og India.

– Internasjonal lov er ofte knyttet til politikk og politisk vilje. Så det er åpenbart flere hindre i det å få stilt Putin for retten. Han kommer ikke til å reise mye utenfor Russland, han kommer stort sett til å sitte i «bunkeren» sin hjemme i Russland og styre derfra. Vi vet ikke engang hvor lenge han sitter ved makten.

Det sier den ukrainske advokaten Gaiane Nuridzhanian til Dagsavisen. Hun var en del av et ekspertpanel under Ukraina-konferansen på OsloMet forrige uke, i regi av det nordisk-baltiske nettverket Hromada. Konferansen fokuserte på hvordan forskning kan bidra til å styrke en bærekraftig gjenoppbygging av Ukraina. Nuridzhanian deltok i et panel som diskuterte krigsforbrytelser i forbindelse med Russlands fullskala invasjon.

Advokat og postdoktor ved UiT, Gaiane Nuridzhanian, deltok under Ukraina-konferansen ved OsloMet i Oslo.

Siden Russland invaderte Ukraina, har Putin knapt vært utenfor Russland. Han var invitert til toppmøter i India og Sør-Afrika i året som gikk, men sto over begge to. I motsetning til Russland og USA har Brasil ratifisert avtalen om ICC og er derfor forpliktet til å respektere en arrestordre fra den Haag-baserte domstolen, skriver NTB.

Dagsavisen omtalte mandag at Russlands president er invitert til G20-møtet i Rio de Janeiro neste år. Men president Lula da Silva kan ikke garantere at Putin ikke blir arrestert.

---

Krigsforbrytelser

  • Krigsforbrytere er personer, både militære og sivile, som i krig begår handlinger som strider mot krigens lover og sedvaner (folkeretten, internasjonale avtaler og så videre). Begrepet oppsto på 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon.
  • Den internasjonale straffedomstol, ICC, er verdens første permanente, internasjonale domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider for internasjonale forbrytelser der nasjonale rettssystemer ikke er villige eller i stand til selv å gjøre det.
  • Domstolen definerer krigsforbrytelser som «alvorlige brudd» på Genèvekonvensjonene, traktatene som meislet ut en viktig del av humanitær folkerett som skal følges i krigstid. Brudd inkluderer bevisste angrep på sivile og bevisst gjennomføring av angrep med kunnskap om skade eller drap på sivile eller sivile bygg.
  • Verken Russland eller Ukraina er medlemmer av ICC (det er heller ikke USA), men Ukraina har gitt domstolen tillatelse til å undersøke mulige overgrep på ukrainsk territorium etter Russlands anneksjon av Krim-halvøya i 2014. ICC kan utstede arrestordre hvis de har «rimelig grunn til å tro» at det er begått krigsforbrytelser.
  • En domfellelse vil kreve at tiltaltes skyld bevises utover enhver rimelig tvil, sier eksperter til nyhetsbyrået Reuters. I de fleste tilfeller vil det kreve at man kan bevise intensjon, for eksempel ved å vise at det ikke er noen militære mål i et angrepet område, og at det heller ikke var en ulykke.
  • En etterforskning kan rettes mot soldater, militærledere eller statsledere. For eksempel kan Russlands president Vladimir Putin eller andre statsledere anklages for å ha beordret ulovlige angrep.
  • Å sikre bevis kan være krevende, det samme gjelder å få tiltalte til å stille i en rettssak og domfellelse. Det kan være utfordrende å koble enkeltpersoner direkte til bestemte hendelser, og bevisinnhenting kan være krevende. I tillegg er det lite trolig at Russland vil utlevere eventuelle tiltalte personer, sier eksperter.

---

Eksempelet Habré

Nuridzhanian har menneskerettighetslover, internasjonal strafferett og internasjonal konfliktløsning som spesialfelt. Hun har bakgrunn fra blant annet Den europeiske menneskerettsdomstolen, og er nå postdoktor ved Universitetet i Tromsø (UiT). Tidlig i karrieren jobbet hun også en periode hos ICC.

– Det kan ta flere tiår å stille Putin til ansvar. Hvis du ser på saken mot den tidligere presidenten i Tsjad, Hissène Habré, så jobbet menneskerettighetsaktivister og jurister i en årrekke for å stille ham for retten. Noen ganger trengs det en kombinasjon av stor innsats, politisk vilje og politiske tilfeldigheter, sier Nuridzhanian.

Habré døde i 2021, da han sonet en dom for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, voldtekt, slaveri og kidnapping. Etter at han ble styrtet i 1990, flyktet Habré til Senegal, der han levde som en fri mann til 2005. Da ble han satt i husarrest, og i 2013 ble han fengslet.

(FILES) In this file photo taken on June 03, 2015 Former Chadian President Hissene Habre gestures as he leaves a Dakar courthouse after an identity hearing. - Former Chadian President Hissène Habré has died at the age of 79 in Senegal, where he was sentenced to life imprisonment in 2016 for crimes against humanity after an unprecedented trial, Senegalese Justice Minister Malick Sall said on August 24, 2021. (Photo by SEYLLOU / AFP)

Diktatoren styrte Tsjad fra 1982 til 1990 og knuste under årene ved makten alle tilløp til opposisjon. Ifølge etterforskere av saken måtte 40.000 mennesker bøte med livet under hans styre, mens titusener andre ble kastet i fengsel og torturert, ifølge NTB.

Habré-saken ble ikke behandlet av ICC, men etter mange års arbeid fra menneskerettighetsgrupper, særlig Human Rights Watch og menneskerettighetsadvokatene Jacqueline Moudeina fra Tsjad og Reed Brody fra USA, ble det i 2013 opprettet en spesialdomstol i Senegal for å stille Habré til ansvar.

ICC har så langt dømt fem personer for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Flere arrestordrer et utstedt. FN har tidligere opprettet separate straffedomstoler for å granske krigsforbrytelser i Jugoslavia og Rwanda.

FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina, som ledes av tidligere høyesterettsdommer Erik Møse, bekreftet allerede i september 2022 at det var begått krigsforbrytelser. Møse opplyste den gang at konklusjonen var basert på bevis kommisjonen hadde samlet inn i regionene Kyiv, Tsjernihiv, Kharkiv og Sumy i slutten av februar og mars 2022, ifølge NTB.

Sikker på at Putin vil bli stilt til ansvar

– Først og fremst er det viktig å understreke at krigsforbrytelser ikke har noen «foreldelsesfrist».

Det sier estiske Evhen Tsybulenko, som selv har ukrainske røtter, til Dagsavisen. Han er professor ved Tallinn University of Technology i den estiske hovedstaden. Tsybulenko, som blant annet har spesialisert seg på internasjonale menneskerettighetslover, deltok i likhet med Gaiane Nuridzhanian som ekspert ved Ukraina-konferansen i Oslo.

Evhen Tsybulenko, professor ved Tallinn University of Technology, deltok digitalt på Ukraina-konferansen hos OsloMet.

– Ingen foreldelsesfrist betyr at gjerningspersonene kan bli stilt for retten uansett hvor lang tid som har gått. Prinsippet gjelder også innen øvrig internasjonal kriminalitet, for eksempel folkemord og menneskerettighetsbrudd. Årsaken er at man har anerkjent at det ikke alltid lar seg gjøre å stille gjerningspersoner for retten umiddelbart, for eksempel i krigstid, sier professoren og legger til:

– Derfor er jeg overbevist om at Vladimir Putin før eller senere vil bli holdt ansvarlig for sine grusomheter. Historien har jo vist at det russiske folk ikke er tilgivende overfor et fallent regime.

Det nåværende russiske regimet vil utvilsomt strekke seg langt for å beskytte Putin og andre forbrytere, mener Tsybulenko.

– Dette gjør det avgjørende at verdenssamfunnet støtter Ukraina og sørger for at Russland lider et militært nederlag i krigen, sier professoren.

Ukraina rapporterer om enormt antall

Ukrainske og internasjonale myndigheter, menneskerettsgrupper og journalister har i tida siden Russland gikk til fullskala invasjon, dokumentert russiske overgrep. «War Crimes Watch Ukraina», databasen til nyhetsbyrået AP/Frontlines og PBS, inneholder bare hendelser som er blitt verifisert av bilder, videoer eller vitner som selv har observert overgrep. I perioden 24 februar 2022 til 24 februar 2023, hadde databasen dokumentert 653 potensielle krigsforbrytelser i Ukraina.

Det finnes hundrevis av andre rapporterte hendelser med potensielle krigsforbrytelser som ikke har nok offentlig tilgjengelig bevis knyttet til seg for uavhengig å bekrefte hva som skjedde.

Databasen inneholder informasjon om angrep som ser ut til å ha brutt krigens lover, deriblant 93 angrep på skoler, 36 angrep der barn ble drept, og flere enn 200 direkte angrep på sivile. Det er også rapporter om tortur, kidnapping og skjending av døde. Det er dokumentert at Russland har angrepet kirker, kultursentre, sykehus, matfasiliteter og elektrisk infrastruktur, og brukt klasebomber i boligområder, ifølge NTB.

Evhen Tsybulenko trekker fram at det totale antallet krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelser ukrainske myndigheter selv opererer med, har oversteget godt over 100.000.

– Og tallet bare stiger, sier han.

---

Aggresjonsforbrytelser

Grove brudd på FN-paktens forbud mot å bruke militærmakt (mot annen stat) annet enn i selvforsvar, regnes som internasjonal forbrytelse eller folkerettsstridig angrepskrig.

Kilde: Det norske akademis ordbok

---

– Satellittbilder av massegravene i Mariupol sier mer enn tusen ord

Professoren mener eventuelle beskyldninger fra russisk side om ukrainsk manipulasjon av tallene, vil være enkle å tilbakevise.

– Satellittbilder av massegravene i Mariupol sier mer enn tusen ord. Dette handler ikke om hvorvidt man er for eller mot krigen, dette handler om krigsforbrytelser. Det er umulig å anklage ukrainske myndigheter for manipulasjon, for eksperter fra ICC og en rekke øvrige internasjonale organisasjoner er allerede involvert i innsamlingen av bevis.

I desember i fjor anslo nyhetsbyrået AP ut fra satellittbilder at det i månedene i forkant var gravd minst 10.300 nye graver i og rundt havnebyen Mariupol i Ukraina, skriver NTB.

– Den verste krigsforbrytelsen i det 21. århundre har blitt begått i Mariupol, tordnet byens ordfører Vadym Bojtsjenko i april i fjor.

Dette satellittbildet er tatt torsdag 21. april og viser en rekke nye graver på et jorde utenfor landsbyen Manhusj utenfor Mariupol. Foto: Maxar Technologies / AP / NTB

Russiske myndigheter har på sin side utnyttet ICCs arrestordre til det fulle i egen stue, mener Evhen Tsybulenko.

– Kreml bruker det i sitt propagandaarbeid i Russland, der et av narrativet er at russerne «er kringsatt av fiender», sier han.

Dagsavisen skrev mandag om Putins omfattende bruk av propaganda i det som også er blitt en informasjonskrig i Ukraina.

Russlands forsvarsminister på listen

Krigen i Ukraina er blant de mest dokumenterte i menneskehetens historie. Men selv om Ukrainske myndigheter allerede har samlet en svimlende mengde dokumentasjon, vil det likevel bli vanskelig å pågripe dem som har stått bak ugjerningene, skriver NTB. Det gjelder også dem som ga ordrene, og de politiske lederne som har godkjent aksjonene. Det er mange grunner til at det blir vanskelig. For det første er det utfordrende å skaffe helt vanntette bevis i en krigssone. De fleste som mistenkes for krigsforbrytelser, befinner seg dessuten trygt bak russiske linjer, poengterer nyhetsbyrået.

Siden mars i fjor har Ukraina navngitt over 600 russere, mange av dem høytstående politiske og militære tjenestemenn, som de mener står bak forbrytelser. På listen står Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu. Men så langt har de mektigste vært på trygg grunn – langt unna ukrainsk rettsvesen.

Sjojgu: Vesten fører «en ekte krig» mot Russland.

Moskvas FN-ambassadør Vassily Nebenzia har fastholdt at ingen sivile ble torturert og drept i Butsja i fjor, tross den grundige dokumentasjonen av overgrepene der.

– Ikke en eneste lokal person har lidd av noen voldelig handling, sa Nebenzia da bilder av lik i gatene i Butsja gikk verden rundt. Han kalte bildene og videoene «en grov forfalskning» iscenesatt av ukrainerne.

Tror Donald Trump-seier i USA kan påvirke

Flere eksperter har uttalt at Vladimir Putin satser på Donald Trump-seier i 2024-valget i USA, med håp om at Vestens støtte til Ukraina da vil svinne hen.

– Vinner Trump, kan det potensielt svekke USAs støtte til Ukraina. Men skulle han vinne, så tror jeg ikke det i stor grad vil påvirke ICC, spesielt med tanke på at USA ikke er ICC-medlem. Men uansett kan en Trump-seier i stor grad komplisere opprettelsen av en egen nemnd for aggresjonsforbrytelser, som ICC ikke har jurisdiksjon over. Derfor er det essensielt at det opprettes et spesialtribunal for aggresjonsforbrytelser, og arbeidet med det er allerede i gang, sier professor Tsybulenko, som sier han selv vil delta i den prosessen.

FILE PHOTO: Former U.S. President Donald Trump speaks during the Turning Point USA's (TPUSA) Student Action Summit (SAS) in Tampa, Florida, U.S. July 23, 2022. REUTERS/Marco Bello/File Photo

ICC har jurisdiksjon til å straffeforfølge påståtte krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, men på grunn av juridiske begrensninger kan de ikke føre saker som faller inn under kategorien aggresjonsforbrytelser i krigen i Ukraina.

Ukraina har bedt om at det opprettes et spesialtribunal som kan føre slike saker, en idé som støttes av de fleste EU-landene, USA, Storbritannia og andre. Hvilket juridisk grunnlag som vil ligge til grunn for opprettelsen av en slik domstol, er foreløpig uklart.

I sommer besluttet EU-byrået Eurojust å åpne et nytt senter som skal etterforske og straffeforfølge nettopp såkalte aggresjonsforbrytelser begått av Russland i Ukraina. International Centre for the Prosecution of the Crime of Aggression (ICPA) er etablert i Eurojusts hovedkvarter i Haag i Nederland, der også Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har tilhold.

Senteret har alt etablert en database som samler beviser for angivelige krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og aggresjonsforbrytelser begått av Russland i Ukraina, skriver NTB.

ICPA er tenkt å fylle et tomrom og skal i første omgang samle beviser for å muliggjøre straffeforfølgelse av militære og politiske ledere i Russland, opplyste Ukrainas riksadvokat Andrij Kostin i juli.

Har du sett denne?: Sanna Marin om Vladimir Putin: – Nå vet vi at det var løgn

Russian President Vladimir Putin arrives for a ceremony to receive credentials from newly arrived foreign ambassadors at the Alexander Hall of the Grand Kremlin Palace in Moscow, Russia, Monday, Dec. 4, 2023. (Pavel Bednyakov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

Les mer om krigen i Ukraina her

Nyeste fra Dagsavisen.no: