Gir skolen «total makeover»

Hvordan skal elevene rustes til å møte kravene i et fremtidig arbeidsliv? Det er nøkkelspørsmålet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsket å besvare da han i går la fram sin plan for fremtidens skole i stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet».

Ett av ministerens svar er at alle fag i skolen skal barberes. Noe stoff skal ut. Andre ting skal prioriteres.

Det skal bli mer tid til fordypning og mindre overfladisk læring.

– Lærerne opplever at de må rase videre til nye temaer uten at elevene har fått tid til å lære det de skal skikkelig. Læreplanen gaper over for mye. Derfor trenger vi færre og tydeligere kompetansemål, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les også:  Mener Høyres skolereform er gammelt nytt

Lærer ikke nok

Tirsdag denne uka skrev Dagsavisen at forskere mener en av tre elever i skolen ikke passer inn og står i fare for å bli såkalte «underytere». Det vil si at de presterer langt dårligere enn de har forutsetning for.

– For mange elever lærer for lite, fastslår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han mener grepene han nå foreslår vil gi elevene bedre tilpasset opplæring som kan bidra til mindre frafall i videregående skole:

– Ja, det mener jeg. Det er en soleklar sammenheng mellom elevenes grunnskoleresultater og frafall i videregående skole. For hver elev vi klarer å løfte opp en karakter i for eksempel matte, øker sjansen deres for å fullføre videregående opplæring betydelig, sier Røe Isaksen, som varsler at han vil innføre obligatorisk eksamen i matte, norsk og engelsk for alle elver på 10. trinn.

Stortingsmeldingen foreslår også en styrking av praktiske og estetiske fag. Ifølge statsråden kan det bli aktuelt å skille kunstfag fra de håndverksbaserte fagene.

I arbeidet med fornyelsen av fagene vil Røe Isaksen også at tre fagovergripende temaer skal prioriteres i skolen; demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestring.

– Demokratiutvikling er kjernen i skolens oppdrag og et åpenbart tema i flere fag. Bærekraftig utvikling skal både romme miljøutfordringer og teknologiske endringer. I tillegg må skolen ruste elevene til et samfunn der mange unge utsettes for ulike typer press, sier Røe Isaksen.

Han presiserer at temaene skal vektlegges på fagenes egne premisser og ikke gå på bekostning av eksisterende skolefag.

Hvordan fagene skal slankes og fornyes overlater han nå til profesjonen. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, vedgår at prosessen kan bli smertefull.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Smertefull endring

– Alle endringer er smertefulle. Men nettopp derfor er det så bra at skolen og profesjonen selv skal bidra til endring slik at denne stortingsmeldingen ikke blir et mageplask, sier Steffen Handal.

Han forteller at lærerorganisasjonen har fulgt arbeidet med stortingsmeldingen tett.

– Vi har gitt klare innspill underveis og vi ser at statsråden har lyttet til oss. Denne meldingen er et skritt mot en bredere tilnærming til utdanning, der det er god balanse mellom utdanning og danning, mener Handal.

Professor Sten Ludvigsen ledet utvalget som i fjor ga kunnskapsministeren sine råd for fremtidens skole, og som ligger til grunn for meldingen som legges fram i Stortinget fredag. Også han er tilfreds:

– Meldingen følger opp utvalget på de viktige punktene, fastslår Ludvigsen, som i likhet led lærerlederen mener ministeren har gjort et fornuftig grep:

– Det er gledelig at han vil gi profesjonen og fagfolk tid til å gjøre et grundig arbeid knyttet til fagfornyelse. At han involverer sektoren så bredt, mener jeg viser at han har tillit til at skolen vil forvalte det ansvaret de nå får. Erfaringer fra New Zealand og Skottland viser hvor viktig dette er for å lykkes med skoleutvikling, sier Ludvigsen til Dagsavisen.

Les også: Frykter flere elever vil droppe ut med strengere krav

Skarp kritikk

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), er ikke like positiv.

– Dette er «walkover» fra kunnskapsministerens side, og en tapt sjanse til å ruste skolen for framtida, mener Oslos skolebyråd Tone Tellevik Dahl.

Hun utdyper:

– Kunnskapsministeren gjentar Ludvigsen-utvalgets anbefaling om at skolefagene må slankes, men har selv ingen tanker om hva som skal tas ut. Ingen fag kuttes eller reduseres, ingen nye fag kommer til og ingen fag får endret timetall. I stedet svarer Røe Isaksen på utvalgets arbeid med å sette i gang enda en utredning. I praksis tar derfor ikke denne stortingsmeldingen oss nærmere fremtidens skole, mener Tone Tellevik Dahl.

Det er et synspunkt som har lite støtte hos utvalgsleder Sten Ludvigsen.

– Når statsråden er så tydelig på dybdelæring sammen med fagfornyelse, er det helt i tråd med et av hovedpunktene i vår innstilling. Det er dette som må til for å skape de nødvendige endringene skolen trenger for å møte framtida krav.

– I tillegg mener jeg at demokrati, bærekraftig utvikling og livsmestring er gode fagovergripende temaer som kan ruste elevene for fremtidens krav i samfunn og arbeidsliv, sier professor Sten Ludvigsen ved Universitetet i Oslo.

Lærerlederen har på sin side en advarsel å komme med:

– Statsråden vil innføre tre obligatoriske eksamener i matte, norsk og engelsk på 10. trinn samtidig som han åpner for å flytte timer mellom fag. Når dette i tillegg er strenge kompetansekrav for lærerne i de samme fagene, er jeg redd det kan bidra til en ensretting av skolen som Røe Isaksen selv advarer mot, sier Steffen Handal.

Les også: – Seksåringene er glemt og forsømt

Slik skal skolen fornyes

Alle fag skal fornyes: Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole skal fornyes. Fagene skal bli mindre omfattende og få en tydeligere prioritering. Målet er bedre læring og forståelse. Dagens grunnleggende ferdigheter; å lese, skrive, regne, muntlige og digitale ferdigheter beholdes og videreutvikles.

Vurdering i fagene: Nye tiltak skal støtte og styrke lærerens arbeid med å vurdere elevenes faglige utvikling og prestasjoner gjennom underveisvurderinger og standpunktkarakterer. I hvert enkelt fag skal det utarbeides en beskrivelse av hva som kjennetegner elevenes kompetanse, hva som forventes av dem og hvordan læreren skal vurdere elevene.

Fornyer skolens verdigrunnlag: En ny generell del i læreplanen skal gjøre betydningen av skolens verdigrunnlag klarere. Skolen som arena for læring og dannelse gis større plass – blant annet ved å beskrive hvordan dette skal brukes aktivt i skolehverdagen. Den generelle delen i læreplanen skal henge tettere sammen med læreplanene for fag ved å beskrive det fagene har felles. Det vil gjøre det enklere for lærere å samarbeide på tvers av fag.