Sussen Høen-Vestrheim og Ronny Tøsti trives i jobb ved Møller bil på Romerike. Men det spørs om de hadde vært i jobb med de nye fraværsreglene for videregående skole. FOTO: MIMSY MØLLER

Frykter flere elever vil droppe ut med strengere krav

Fra høsten av blir det stilt strengere krav til elever som ikke møter opp på skolen. Det kan virke mot sin hensikt, mener yrkesfagslærer.

 

Av Bente Rognan Gravklev og Ester Nordland

«Det sies at fraværsgrensen er for å ta skulkerne. Men den tar mange fler enn dem».

Dette skriver yrkesfagslærer Anders Grydeland i et debattinnlegg i tirsdagens Dagsavisen. Grydeland er blant dem som frykter konsekvensene av at regjeringen fra høsten av innfører en fraværsgrense på 10 prosent i videregående skole.

Les også: – En av tre passer ikke inn

Innførte grense

Elever som har mer enn 10 prosent fravær i et fag, skal ikke få halvårskarakter eller standpunktkarakter i det faget, har regjeringen bestemt. Og det er altså grense på 10 prosent fravær i hvert enkelt fag som er gjeldende, ikke fraværet som helhet. Det betyr at det skal mindre til å nå denne grensen i fag med få undervisningstimer.

Grydeland frykter at elevene vil bli umotiverte av denne regelen, og at de ser liten vits i å skjerpe seg, om de likevel har nådd fraværsgrensen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ville ikke vært her

– Vi hadde aldri vært her vi er nå om fraværsreglene hadde vært strengere. Det sier Sussen Høen-Vestrheim og Ronny Tøsti, som jobber som bilmekanikerlærlinger hos Møller bil på Romerike.

De hadde mye fravær i første klasse på Strømmen videregående, og tror de hadde droppet ut om reglementet hadde vært slik regjeringen nå innfører.

Det var forskjellige grunner til at de hadde mye fravær. Hun på grunn av at hun konkurrerte i dans, reiste mye og slet med sykdom. Og han fordi han drev med motorsport og også var mye på reisefot. For å komme seg på konkurransen dro han mange ganger fra skolen i slutten av uka.

– Strengere fraværsregler vil ødelegge for mange ungdommer som ville klart seg i arbeidslivet, sier Høen-Vestrheim.

Hun sier at mange som går på yrkesfag sliter med motivasjonen i begynnelsen, men at det gjerne tar seg opp etter hvert.

Selv stortrives hun med å mekke på biler, selv om hun til å begynne med ikke trodde det var noe for henne.

– Det eneste jeg visste om biler var at det hadde fire hjul og et ratt, sier hun og anbefaler yrket til andre jenter.

Les også: – Frafallet starter i førsteklasse

Les også: Vil ha gutter inn i helsefagene

Elevengasjement

Fraværsgrensen har allerede fått kritikk fra blant andre Elevorganisasjonen som har ment at grensen kan få flere til å droppe ut av skolen, da de ved å nå grensen uansett ikke får karakter, om de skulle skjerpe seg.

Den siste tida har også andre ungdomsorganisasjoner manet til kamp. I Stavanger holdt AUF, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom og flere ungdomspartier en markering i forrige uke, og i Hordaland har Sosialistisk Ungdom reist rundt og snakket med elever om å streike mot innføringen av grensa.

Fram til 2009 var det flere skoler som opererte med egne lokale fraværsgrenser. Men dette ble opphevet av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). I tida etter det har det vært en del medieoppmerksomhet rundt høy fraværsprosent, særlig i Oslos videregående skoler.

Les også: Sliter psykisk, slutter på skolen

 

Isaksen: – Et klart signal om at skulk ikke er greit

Når man har takket ja til plass i videregående skole kan man ikke komme og gå som man vil, sier kunnskaps­minister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Det er frivillig å gå på videregående skole i Norge, men når man først har takket ja til en plass bør man ikke kunne komme og gå som man vil. Vi vil at flere elever skal fullføre videregående opplæring, men skal de lære mer må de også følge undervisningen. En slik grense for ugyldig fravær sender et klart signal til elevene om at skulk ikke er greit, og at de har plikt til å møte opp til undervisningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han presiserer imidlertid at det er viktig at skolen gir eleven skriftlig varsel før det er for sent å forbedre seg.

– Hensikten med varsel er jo nettopp at eleven skal få anledning forbedre seg, sier han.

Statsråden understreker at det selvsagt skal være unntak for dokumentert fravær som skyldes fysisk eller psykisk sykdom.

– En slik grense for ugyldig fravær sender et klart signal til elevene om at skulk ikke er greit, og at de har plikt til å møte opp til undervisningen. Jeg vil igjen understreke at fraværsgrensen gjelder det som rett og slett er skulk. Elever som sliter psykisk må få hjelp. Det er viktig at helsesøster og fastlege kobles inn for elever som sliter på grunn av psykiske problemer eller mobbing. Det er i tillegg en rekke andre unntak, knyttet til blant annet arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid og religiøse høytider, sier han.

Isaksen, som i dag legger fram stortingsmeldingen om fornyelse av skolefagene, ser ingen grunn til å behandle yrkesfagselevene annerledes enn andre elever. 

– Det er en felles forutsetning både for elever på studiespesialiserende og på yrkesfag at de er til stede i undervisningen. Oppmøte er om mulig enda viktigere på yrkesfag, nettopp fordi dette er spesielt viktig for potensielle lærebedrifter og for å forberede elevene på arbeidslivet, sier han.