For én uke siden møtte 60.000 fem- og seksåringer opp til første skoledag. Her på Veitvet skole i Oslo. FOTO: HILDE UNOSEN

– Seksåringene er glemt og forsømt

18 år etter at skolestart for seksåringer ble innført i Norge, vet ingen hvordan livet i klasserommet egentlig fortoner seg for de minste og mest sårbare elevene.

Oslo

– Seksåringene er blitt det glemte årskullet. Politikerne har forsømt de yngste skolebarna etter at de innførte skolestart for seksåringer, fastslår Sidsel Gersmeten, professor i pedagogikk ved Norges Arktiske universitet (UiT) i Tromsø.

– I praksis vet vi lite eller ingenting om hvordan seksåringene egentlig har det i norske klasserom, konstaterer Germeten, som tidlig på 2000-tallet forsket på oppstart og gjennomføring av Reform 97, og forsøk med fleksibel skolestart i Oslo.

En ringerunde Dagsavisen har foretatt til Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Utdanningsetaten i Oslo, bekrefter bildet: Ingen kan vise til noen evaluering av seksårsreformen eller si hvor mye lærerressurser som brukes på skolestarterne.

I en e-post til Dagsavisen skriver direktoratet: «Vi har ikke forskningsmessig eller statistisk grunnlag, og vi ønsker derfor ikke å uttale oss».

LES OGSÅ: – Norge skaper skoletapere

Ikke kartlagt

For én uke siden møtte 60.000 fem- og seksåringer opp til første skoledag – proppfulle av forventning om hva en ny epoke i livet deres vil bringe av vennskap og læring. Slik har det vært siden 1997 da Norge som det eneste landet i Norden besluttet at norske barn skal være fullgode skoleelever det året de fyller seks. Siden den gang har læringstrykket i skolen økt betydelig med stadig mer fokus på kartlegging, normative prøver og målstyring. Samtidig opplever mange skoler budsjettkutt og økende elevtall.

Likevel finnes det per i dag verken klasseromsundersøkelser eller kvantitative studier som sier noe om læringsutbytte og lærerressurser på første trinn. Verken langtidseffekten eller langtidsresultatene av seksårsreformen er kartlagt.

Nå slår forskere og skolefolk alarm.

LES OGSÅ: Vil ha færre elever per lærer

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ikke nok tid

I Oslo og andre store byer og tettsteder opplever mange lærere situasjonen som svært bekymringsfull.

– Vi får i økende grad henvendelser fra fortvilte førsteklasselærere som kjenner at de ikke har tid til å gi hver enkelt seksåring den oppmerksomheten de trenger for å trives og bli trygge i en helt ny situasjon, sier Marianne Krogh, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo.

Da fagforeningen forrige uke sendte ut en mail til sine tillitsvalgte og ba om å få vite hvor mange elever det er i hver førsteklasse ved deres skole dette skoleåret, indikerte svarene at det er mange stappfulle klasserom:

  • Av de 101 førsteklassene fordelt på 36 skoler som det ble svart for, hadde én tredjedel 28 elever eller mer.
  • Over halvparten av skolene hadde 25 eller flere elever.
  • Kun fem prosent av skolene hadde 18 elever eller færre i førsteklasse.

– Vi vet at skolene gjør så godt de kan og deler elevene inn i mindre grupper så ofte som mulig, men det skal settes inn ganske mye ekstra lærerressurser i timene for å kompensere for så store klasser. Med de økonomiske rammene som finnes i dagens skole, er det lite realistisk å tro at dette skjer i tilstrekkelig grad, mener Krogh, som minner om at Oslo-skolen alene har kuttet skolebudsjettet med 300 millioner kroner på fire år og planlegger nye kutt.

LES OGSÅ: Første skoledag for 6.000 seksåringer

– Må ta grep

Også Drammen har proppfulle skoler slik Dagsavisen viste i et oppslag 12. august i år. I Drammen har 19 av 20 grunnskoler flere elever per lærer enn landsgjennomsnittet. Johs Aagaard er fylkesnestleder i Utdanningsforbundet Buskerud. Han kommenterer situasjonen i Drammen slik:

– Vi har lenge signalisert at elevantallet er veldig stort også på første trinn der det er spesielt viktig med god lærertetthet.

Professor Sidsel Germeten synes det er alarmerende at man ikke vet om seksåringene i norsk skole får oppfylt sine emosjonelle og sosiale kontaktbehov gjennom å bli sett, forstått og snakket med av en voksen.

– Skolen sliter med flere utfordringer som frafall, mobbing og manglende motivasjon. Med så lite kunnskap om det viktigste av alt, starten, mener jeg kunnskapsministeren må ta initiativ til forskning som skal gi svar på hvordan seksåringene har det på skolen og i hvilken grad de får ivaretatt sitt behov for lek og læring, sier professor Sidsel Germeten ved UiT i Tromsø.

 

 

Skolebyråden vil berolige foreldrene

– Det er trist at Utdanningsforbundet forsøker å skape et negativt bilde av osloskolen.

Det sier Kristin Vinje (H), konstituert byråd for kunnskap og utdanning i Oslo.

– Det mangler en viktig faktor i regnestykket deres, nemlig hvor mange pedagoger det er til stede i undervisningstimene på første trinn, sier Vinje.

– Kan du gi meg det tallet?

– Per i dag har vi ikke tall for lærerårsverk fordelt på trinn i Oslo-skolen.

Ingen oversikt

– Betyr det at du ikke kan fortelle meg i hvor mange skoletimer seksåringer, som går i klasser med 28 elever, har mer enn én lærer til stede i klasserommet?

– Ja, det betyr det. Samtidig er det erfaringsmessig mange skoler som har tolærersystem på første trinn. Det vil si at de har mer enn en lærer til stede i enkelte timer og fag. I tillegg kommer ekstra ressurser til særskilt norskopplæring og spesialundervisning, påpeker Kristin Vinje.

Ikke beroliget

Vickey G. Bonafede leder Oslo kommunale foreldreutvalg (Oslo KFU). Hun er ikke beroliget:

– Umiddelbart synes jeg dette er svært betenkelig. Når ingen kan redegjøre for de forventningene vi har til lærertetthet for de aller minste og mest sårbare elevene, er det grunn til bekymring.

– Da kravet om at to pedagoger skulle være til stede i førsteklasser med 18 elever eller mer ble fjernet i 2003, var det en ganske dramatisk endring, sier Bonafede, som ikke synes det holder at Utdanningsetaten i Oslo stadig viser til gode resultater og styringsdyktighet som bevis på at alt er greit

– Det er flere momenter knyttet til dette. Elevenes psykososiale forhold, mestringsopplevelse, mobbing og dropouts for å nevne noe, sier Vickey G. Bonafede.