– En av tre passer ikke inn

– Hovedutfordringen i dagens skole er at omtrent en tredjedel av elevene som går der ikke passer inn. Vi har konstruert en skole som passer for en del elever, men langt fra for alle. Spørsmålet er hva kunnskapsministeren vil gjøre med dette, sier Peder Haug, professor ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Volda.

– Signalene statsråden har gitt til nå, tyder på at han vil fortsette der han har startet: De skolefaglige sidene styrkes med særlig vekt på norsk, engelsk og matematikk, mens nedbyggingen av de praktiske og estetiske fagene fortsetter, spår Haug.

Som leder for et større forskningsprosjekt om tilrettelagt undervisning og spesialundervisning, det såkalte Speed-prosjektet, mener han det er god grunn til bekymring.

Les også: SV-Audun om Høyres «nye» skolereform: – Erna Solberg stormer inn en vidåpen dør

Vil kutte radikalt

Tall for frafall i videregående skole viser at bortimot hver tredje elev ikke fullfører og består. I den internasjonale PISA-testen skårer en av fire norske elever på nivå én eller lavere i ulike fag.

– Kobler vi disse tallene med data for problematferd og psykisk helse, viser det at nær en tredjedel av elevene ikke finner seg til rette i den skolen vi har skapt, sier Peder Haug.

I praksis betyr det at anslagsvis 275.000 barn og unge står i fare for å bli såkalte «underytere» – det vil si at de får til langt mindre enn de har forutsetning for på skolen.

Årsaken er ifølge forskerne sammensatt. En stor gruppe elever sliter med alt fra lærevansker og manglende motivasjon, til problematferd og sosiale og emosjonelle vansker. Ifølge Haug legger teoritunge fag med altfor omfattende stoffmengde ytterligere sten til byrden. Han mener også at undervisningen i mange tilfeller er for lite variert og tilpasset elevenes ulike måter å tilegne seg stoffet på.

Professor Sten Ludvigsen ledet utvalget som i fjor ga kunnskapsministeren sine råd for fremtidens skole, og som nå er grunnlaget for stortingsmeldingen «Fag, fordypning og forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet», som legges fram.

– Læreplanen inneholder altfor mange læringsmål og altfor mye lærestoff. Det må det ryddes opp i. I tillegg må fagene fornyes. Lærerne må også få et mye større profesjonelt handlingsrom, mener Ludvigsen, som legger til:

– Kunnskapsministeren kan ikke på den ene siden oppgradere fagkompetansen i lærerstanden, og samtidig detaljkontrollere dem.

Professor Ludvigsen er også skeptisk til det ensidig faglige fokuset regjering så langt har lagt opp til – ikke minst i forslaget til ny lærerutdanning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Teoretisk og ensidig

– Skolen trenger kompetansemål som knytter elevenes faglige og emosjonelle utvikling sammen. Dette ligger ikke inne i dagens kunnskapsløft.

– Det må også ryddes plass til å gå i dybden. Hvis vi ikke utvikler elevenes dypere forståelse for alt fra realfagsteknologi til samfunnsfag og humaniora, får vi en mye mindre kvalifisert arbeidskraft i framtida, mener Sten Ludvigsen.

Det er et synspunkt rektor på Tøyen og Vahl skole i Oslo, Terje Andersen, støtter.

– Dagens detaljstyring av skolen gir ikke mening. Vi må slippe den gammeldagse tankegangen med omfattende pensum i hvert enkelt fag. Jeg mener skolen isteden burde hatt et nasjonalt grunnpensum som elevene skal kunne. Det ville gitt mer tid til å gå grundigere til verks og samtidig jobbe med kreativ problemløsning og kritisk tenkning, sier Terje Andersen.

I likhet med Haug mener han skolen er blitt altfor teoretisk, fagtung og ensidig.

– Fag som gym, kunsthåndverk og mat og helse må ene og alene være praktiske fag. Vi må dyrke fram evnen til å tenke nytt, og vi må utvikle skaperevne og livsglede, sier den erfarne rektoren, som har en klar oppfordring til kunnskapsministeren:

– Ensidig fokus på lærernes fagkompetanse, vil ikke gi en bedre skole.

– Min erfaring er at personlig egnethet og evnen til å lære bort, er langt viktigere. Ikke bare må lærerne være gode formidlere. De må også ha evnen til å skape gode og nære relasjoner til elevene. Dagens barn og unge har så mange utfordringer de ikke greier å løse på egen hånd. Uten lærere som kan møte disse behovene, greier heller ikke elevene å ta til seg ny kunnskap, mener rektor Terje Andersen på Tøyen skole i Oslo.