Ber Anundsen reise og se selv

Hvem: Ann-Magrit Austenå

Hva: Leder i NOAS

Hvorfor: Oppsummerer asyl- og flyktningåret 2014

- På årets siste dag: Hvordan vil du karakterisere asyl- og flyktningåret 2014 sett fra ditt ståsted?

- Det har vært mange store debatter på dette feltet i år. Men for meg og for NOAS har det politisk sett dreid seg om særlig to store saker. Det ene er asylsøkernes rettssikkerhet, og det andre er Norges ansvar i en internasjonalt sett ekstremt vanskelig situasjon i forhold til flyktningkrisen i Syria og Irak. For å ta asyldelen først, så ble det klart allerede på slutten av 2013 at det skulle komme nye ordninger og regler for asylbarna. Samtidig var det også klart at verken regjeringen eller mellompartiene kom med midler til informasjon, juridisk veiledning eller rettshjelp for de familiene det gjelder. Alt dette er komplisert så det er svært viktig at folk får nok informasjon til å forstå hva som skjer med dem. Bare slik kan de sikre barns rettigheter godt nok.

- Men Frps parlamentariske leder Harald Nesvik uttalte på seinhøsten til Vårt Land at «hvis det er en gruppe som har rettssikkerhet i Norge, må det være denne gruppen». Rettssikkerheten er god, sier han?

- Men det er det vi har sett i høst at det har den ikke vært! Vi vet ikke om noen av de familiene som først ble sendt ut, kunne fått bli om det hadde blitt gjort en oppdatert juridisk vurdering av saken deres, kombinert med en vurdering av barnets beste, og tilknytning til riket. Det var derfor vi startet denne rettshjelp-dugnaden vår i juli, sammen med advokat Aina Heldal Bøe. Av de rundt 220 familiene vi har hjulpet i høst, er det grovt sett en tredjedel av dem som har fått bli. I en tredjedel av sakene er utsendelsen stanset og utsatt, mens sakene til den siste tredjedelen fortsatt ligger til vurdering hos Utlendingsnemnda (UNE). Det sier for meg at verken justisministeren eller direktøren for Politidirektoratet kan være helt sikre på at det ikke er sendt ut barn som kunne fått bli.

- Etter at forhandlingene om statsbudsjettet var ferdig, ble det 500 flere kvoteflyktninger fra Syria. Er dere fornøyde med det?

- Det er ikke mye, men det viser en vilje til å ta et større tak enn regjeringen var villig til. Vi var først veldig overrasket over at Ap i sitt alternative budsjett ikke opprettholdt de 1000 ekstra syriske flyktningene de selv foreslo å ta inn før de gikk av i fjor. De 500 som KrF og Venstre sørget for å få inn, var egentlig bare nok til å holde det nivået som Ap foreslo før de måtte gå.

- Så vi står fortsatt tilbake med 1000 syriske kvoteflyktninger når vi nå går inn i 2015?

- Ja, pluss de 1.200 kvoteflyktningene fra andre land som vi overfor FN har forpliktet oss til å ta imot. Vi mener jo at dette er et absolutt minimum for hva Norge bør kunne gjøre. NOAS har lagt seg på samme nivå som Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen og en del andre organisasjoner, som alle mener Norge bør ta imot minst 3.000 flyktninger fra de mest belastede krigsområdene. Der bør regjeringen prioritere de som trenger aller mest å komme ut.

- Så helt fornøyde er dere ikke i NOAS?

- Nei. Når statsminister Erna Solberg like før jul sa at vi «må hjelpe flere der de er», så er situasjonen nå slik at de fleste grensene er stengt for veldig mange. For palestinske flyktninger fra Syria og Irak har grensene til Jordan vært stengt i over et år. Libanon har også vært nødt til å stenge grensene nå i høst. Tyrkia stenger og åpner grensene sine ut fra hvordan de til enhver tid oppfatter sin egen situasjon. Det er dermed ikke sikkert at folk har muligheter til å flykte til nærområdene, nettopp fordi belastningen på nabolandene er blitt så stor. Derfor kan ikke Norge lenger sitte der og si at «vi må hjelpe dem der de er, vi får bare sende mer penger». Nå er det vinter, behovene er større, og i tillegg vet vi at mange flyktninger ikke er trygge i nabolandene. De forfølges av myndighetene helt inn i leirene, der det også kan finnes spioner, og der kidnappinger kan forekomme. Det er et stort behov for at Norge tar et større ansvar.

- Hva syns du generelt om den norske debatten om asylsøkere og flyktninger i år?

- Jeg er veldig skuffa over at den norske debatten har vært styrt av et utgangspunkt der man sier at norske kommuner ikke har kapasitet. I stedet bør vi spørre: «Hva må til for at vi kan ta imot flere? Hva bør gjøres for at mottak og bosetting i kommunene skal bli mer effektivt?»

- Forstår norske myndigheter helt omfanget av de store flyktningstrømmene til Europa,og hvor vanskelig det er blitt å flykte til nabolandene?

- Sammen med Flyktninghjelpen, Amnesty International og andre, har NOAS oppfordret de relevante stortingskomiteene, som kommunalkomiteen, til rett og slett å reise ned til Syria og Iraks naboland for å se selv. Det tror jeg ville gitt et helt annet perspektiv i debatten. Dessverre er norsk debatt preget av en retorikk som handler for mye om kontroll og at det norske systemet ikke skal belastes. Dersom kommunalkomiteen startet 2015 med en reise til de såkalte «nærområdene», vil nok både Flyktninghjelpen, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og andre som jobber på bakken være villige til å bistå organiseringen av en slik reise. Da kan politikerne selv oppleve hvordan situasjonen er. Dette er NOAS nyttårsønske for 2015!

- Hva med justisminister Anders Anundsen, som gjerne sier at han vil «hjelpe folk der de er»? Burde han også ta en tur sørover neste år?

- Ja. Han bør absolutt dra, og gjerne til Libanon og Tyrkia. Han bør også høre på FNs høykommissær for flyktninger, Norsk Folkehjelp og andre, som sier: «Ja, vi skal hjelpe folk der de er, men det nytter ikke lenger med et enten-eller». Vi må intensivere hjelpen i nærområdene, men også hente ut de som trenger det, for at de i det hele tatt skal overleve dette.