Kenth var 15 år i rusmiljøet: – Ettervernet er for dårlig, det er jo ikke sånn at «one size fits all»

For 15 år siden tok han et valg – å komme seg ut av rusmiljøet og det kriminelle livet han hadde vært en del av siden han var barn.

Allerede som 12-åring begynte han å stjele og ruse seg. Herfra ble veien til det kriminelle miljøet kort.

– I dagens samfunn finnes det to verdener, den du lever i og den vi som er rusmisbrukere lever i. Å sprekke i den bobla for å komme ut er veldig vanskelig. Jeg måtte betale meg selv ut av miljøet. Det var ikke penger jeg skyldte, men jeg betalte dem for at de skulle la meg være i fred, forteller han.

Han fikk hjelp fra de nærmeste til å klare seg, men mener at ettervernet ikke er godt nok for rusmisbrukere eller tidligere kriminelle. Selv deltok han på møter og kurs gjennom Nav, deriblant arbeidstrening, uten at det førte ham noe sted.

– Når du slipper ut av fengselet, får du 200 kroner i hånda for bussbilletten og du reiser hjem. Neste dag må du melde deg til Nav, og så er det rett til arbeidstrening der du må sitte og lære deg å skrive søknader og cv. Ettervernet er for dårlig. For meg funket det ikke. Jeg var der kun én dag, forteller Kenth Antonsen fra Skien.

Var redd for fordommer

Han tok saken i egne hender og søkte det han kom over, og en dag fikk han et intervju.

– Det var en flott gutt, har du en bakgrunn? Det var det første hun spurte meg om. Da tenkte jeg meg litt om, skal jeg juge eller si sannheten. Jeg bestemte meg for å si sannheten. «Ja», sa jeg, «jeg har ruset meg, jeg har sittet i fengsel og jeg har utøvd vold». Da kikket hun på meg, og sa at hun hadde aldri opplevd noen som er så ærlig. «Kan du begynne i morgen?» spurte hun meg.

Antonsen begynte som ekstrahjelp på Obs bygg og klatret seg opp til assisterende butikksjef.

– Tilliten hun viste gjorde noe med meg. Det å mestre og få ansvar, det bygget meg opp som menneske, sier han.

[ Flere på AAP: – 43 prosent har psykiske lidelser ]

Vil hjelpe andre

I dag er det slik at innsatte ikke har krav på andre offentlige tilbud enn det resten av befolkningen har. Kriminalomsorgen har ansvaret for å finne ut av de innsattes behov og dele denne informasjonen med Nav.

Antonsen mente at dette ikke var godt nok og bestemte seg for å skape ettervernet han mener mangler i dagens samfunn.

Derfor startet han opp firmaet «To brødre», sammen med broren, Geir Waskaas. I løpet av siste halvår har selskapet, som blant annet driver med gulvlegging, montering, maling og snekring vokst til åtte ansatte.

Noen av de ansatte er uføre, mens andre har en tøff bakgrunn med rus og kriminalitet.

[ Arbeidsledighet er helseskadelig – spesielt for menn ]

– Alle har forskjellige behov

– Dette er den beste metoden for å få mennesker tilbake til samfunnet. Her kommer du rett til fast jobb, samtidig som du blir lært opp av profesjonelle. Vi hjelper deg med å finne et sted å bo. Du som person er viktig for oss. Her forskjellsbehandler vi folk, sier han og ler og legger til:

– Det er jo ikke sånn at «one size fits all» Alle kan ikke bli sendt til samme ettervern. Alle har ulike behov og vi prøver å se hver eneste ansatt og hjelper der de har behov, sier han.

Han forteller at folk kan gå toppmotiverte ut av fengsel, men dessverre begynner nedgangen for mange når de skal begynne på arbeidstrening.

– Du må leve på lav inntekt. Da tråkker du menneskene ned igjen. Der kommer vi inn i bildet og kutter sirkelen. Ved å gi dem jobb sikrer vi inntekt samtidig som vi bekjemper fattigdom som igjen bidrar til god helse og ikke minst mulighet til å ta fagbrev, sier han.

[ Barnefamilier, aleneboere og flyktninger: Disse er det flest av i matkøene ]

Fikk tilhørighet

En av dem som har fått fast jobb hos To brødre er Kim Are Gudmestad (47). Etter en arbeidsulykke ble han ufør og gikk et år på arbeidsavklaringspenger.

– Det var kjempekjedelig å bare sitte hjemme et helt år. For meg betyr det veldig mye å komme hit. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått denne muligheten, sier han.

En annen som vil si noe er Ole (21), som ikke vil stå fram med navnet sitt.

– I to har jeg vært ansatt i fire forskjellige firmaer, men her kan jeg endelig få lov til å være den jeg er. Her har ledelsen tid til oss ansatte. Her hjelper de oss som ikke har hatt en godt liv, sier han og forteller at han snart har vært tilknyttet firmaet i fire måneder og i tiden har han bidratt med alt fra snømåking til å snekre.

[ Gulrot eller pisk? ]

Sparer mye

For to år siden kom Arbeids- og sosialdepartementet med et regnestykke som viste det samfunnsmessige tapet når en 19-åring står utenfor arbeidslivet fram til fylte 62 år. Det utgjør 15,9 millioner kroner.

– Samfunnet taper mye på de ubrukte ressursene vi har. Noen ganger trengs det bare menneskelig kontakt, veiledning og tilpasset arbeid, og det får de hos oss, sier Antonsen, som drømmer om at dette skal bli et landsdekkende tilbud.

Men akkurat nå trenger firmaet litt drahjelp til å klare seg, forteller Hans Børge Lien, som er forretningsutvikler hos Proventia.

Proventia ble etablert i 2013 for å hjelpe gründere og andre idéhavere med å kommersialisere nye unike forretningsideer.

– Det er jo slik at man må ha en startkapital når man starter opp et firma eller en gründervirksomhet. Og det har To brødre manglet, forklarer han, og legger til at selv om Antonsen har klart å stå i det lenge og tatt ut veldig lite lønn til seg selv så trenger de nå drahjelp.

Derfor kom Proventia med forslaget om å starte en spleis.

– To brødre trenger nå å få plass den startkapitalen de ikke hadde når de startet og den er på 200.000 kroner. Det vil sikre driften videre, forklarer Lien.

I skrivende stund har det kommet litt over 5.000 kroner, men det er fortsatt 79 dager igjen av spleisen.

– For meg er det uaktuelt å ikke gi lønn til guttene mine. Jeg jobber hardt for at det skal gå rundt, og er takknemlig for all den hjelpen vi for, sier Antonsen.

[ Også tøffe gutter gråter ]

Forsker på psykisk helse i fengslene

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Tomas Norvoll, svarer ikke på spørsmålet om dagens offentlige ettervern er godt nok, men sier at regjeringen er opptatt av at innsatte i fengsler har tilgang til Nav-kontorets tjenester og ytelser. Derfor er det viktig at det etableres kontakt mellom den innsatte og det Nav-kontoret den innsatte tilhører, mener han.

– For å styrke samarbeidet mellom norske fengsler og Nav-kontorene har kriminalomsorgen og Nav inngått en samarbeidsavtale. Nav har ansvaret for at det til avtalte tider er en Nav-veileder i hvert fengsel. Dette tiltaket omtales som «Nav-veileder i fengsel», og er et ikke lovfestet tiltak som skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Nav-kontorene, forteller han og legger til:

– Alle som kan jobbe må få mulighet til det. Vi og Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å styrke det helhetlige samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Nav. Sammen med flere departementer samarbeider vi derfor om et forskningsoppdrag om levekår og psykisk helse blant innsatte, sier han.

[ Løveflokken ]

[ Et helsevesen på sotteseng ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen