Politikk

Barnefamilier, aleneboere og flyktninger: Disse er det flest av i matkøene

Matkøene har eksplodert i Norge. Men hvem er det som må oppsøke veldedige organisasjoner for å få mat på bordet? Nå har Frelsesarmeen hyret inn Fafo for å få svar.

– Vi har begynt å handle langt mer mat fra eget budsjett for å ha nok å dele ut. Det har ikke skjedd på mange år, sukker leder for Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka i Oslo, Irene Mathiesen.

Det siste året har stadig flere nordmenn måttet oppsøke veldedige organisasjoner for å få nok mat på bordet. Galopperende priser på ting som mat og energi har tømt kontoene til titusenvis av nordmenn, og matkøene til steder som Frelsesarmeen, Blå Kors og Fattighuset har vokst seg lengre og lengre.

Men hvem er det som nå oppsøker Frelsesarmeen for å få matposer? Det ønsket armeen å få svar på, og hyret inn Fafo for å kartlegge menneskene i matkø i en rekke byer i Norge.

Rapporten publiseres ikke før i februar, men Dagsavisen har fått tilgang på nøkkeltallene som vil presenteres i rapporten.

Barnefamilier og flyktninger

Registreringer foretatt av Fafo ved Frelsesarmeens matstasjoner i Oslo, Drammen og Sarpsborg viste følgende:

  • To tredjedeler av matposemottakerne er kvinner.
  • Over halvparten av de som mottar matposer er barnefamilier, de aller fleste med barn i førskole- og grunnskolealder. En av tre er aleneboende.
  • De fleste mottar en type stønad fra det offentlige. Over en tredjedel mottar uføretrygd eller alderspensjon. En av ti har en tilknytning til arbeidslivet, men halvparten av disse jobber bare innimellom.
  • En av fire har oppsøkt matutdelingen første gang det siste året.
  • To av tre matposemottakere er født i et annet land enn Norge. Syriske og afghanske flyktninger er overrepresentert, og ifølge Slumstasjonen kommer det stadig flere ukrainere.

– I situasjonen vi er i nå er det noen som blir veldig hardt rammet. De har hatt det tøft fra før, og så går matprisene opp mer enn det du får ekstra i for eksempel sosialhjelp. Det går ikke opp, sier Elin Westby Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

Leder for Slumstasjonen Irene Mathiesen, politisk rådgiver Kristine Jørstad Bock og assisterende sosialsjef Elin Westby Herikstad i Frelsesarmeen.

Trygd og Nav

– En av tingene som blir dyrere 1. februar er brød. Vi må langt tilbake i tid for å se at det å dele ut brød er noe som er viktig i landet vårt, sier Herikstad.

Denne uka var en delegasjon fra Fremskrittspartiet, både fra Stortinget og Oslo bystyre, på besøk hos Frelsesarmeens slumstasjon på Rodeløkka i Oslo. De fikk bli med inn på slumstasjonens lager med tørrmat, frossenmat, pålegg, godteri og annet som snart skal bli til matposer folk i nød kan hente..

Her har de opplevd en stor økning i antallet mennesker som møter opp for å få månedens matpose. Allerede under koronaen begynte køene å vokse, fordi mange mistet jobben. Og siden da har køene bare vokst og vokst.

– Når du ser hvordan matpriser og strømpriser har utviklet seg som det har, og prisene skal ytterligere opp 1. februar, er det ganske dramatisk. Da kan matkøene øke enda mer, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi.

Irene Mathiesen fra Frelsesarmeen viser Frp rundt på Slumstasjonen. F.v.: Gisle Saudland, Dagfinn Olsen, Hans Andreas Limi og Lars Petter Solås.

På spørsmål fra Limi til Frelsesarmeen om hva politikerne på Stortinget kan gjøre for å være i forkant og forhindre at enda flere nordmenn må oppsøke Frelsesarmeen eller andre veldedige organisasjoner for å kunne spise seg mette, får Limi særlig to utfordringer tilbake: Mer fleksibilitet hos Nav og økte satser for statlige og kommunale ytelser.

– De som lever så marginalt som de som kommer hit vil det hjelpe at ytelsene er i takt med prisstigningen, særlig på mat og andre ting som koster mer og mer, sier Herikstad.

Også krav fra Nav om å måtte selge eiendeler som bil eller bolig for å kvalifisere for offentlige ytelser peker hun på som et problem mange som oppsøker Frelsesarmeen har.

– Vi har hatt kontakt med en alenemor som rett før koronaen klarte å komme seg inn på boligmarkedet. Da gikk utgiftene hennes ned, fordi det er billigere å eie enn å leie. Så fikk hun et press fra Nav om at hun måtte selge boligen for å få sosialhjelp. Det betyr at hun må selge med tap, sitte igjen med en gjeldsbyre og må samtidig inn i et dyrt leiemarked, sier Herikstad.

Vil fjerne matmomsen

Limi peker på at Frp ikke har stått i første rekke for å kjempe opp de sosiale ytelsene i Norge. Snarere tvert imot. Selv om Frp har en pakke for pensjonister og minstepensjonister i sitt alternative statsbudsjett, kutter Frp samtidig både i arbeidsavklaringspenger og i barnetillegget for uføre. Limi peker derimot på andre tiltak han og partier mener vil treffe priskrisa og fattigdomskrisa vi nå står i bedre:

  • Forbedret strømstøtte
  • Halvering av matmomsen
  • En midlertidig fjerning av drivstoffavgiftene

– Før jul fikk vi tall som viser at det er over 400.000 norske husholdninger som har det tøft og som har utfordringer med å dekke de løpende utgiftene. Det er skremmende. Vi kan ikke bare løfte de sosiale ytelsene, vi må favne breiere sånn situasjonen er nå, sier Limi.

Slik ser matlageret til Frelsesarmeen på Rodeløkka ut.

Om ønsket om mer fleksibilitet hos Nav for å slippe å måtte selge unna alt du har for å motta offentlig stønad åpner Limi for nettopp det.

– Under pandemien ble det åpnet for at Nav kunne se bort fra kravet om å selge unna ting som bil og bolig. Vi har hatt en diskusjon om det, og det ligger nå til behandling i Stortinget. Det er kanskje berettiget å innføre den samme fleksibiliteten igjen. Nå er det flere og flere som kommer i en forhåpentligvis midlertidig vanskelig situasjon. Vi må tro at det blir bedre, men akkurat nå har vi en akuttsituasjon, og vi er på den ballen, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen