– Han yngste hadde nok gått bananas i heisen

---

Hvem: Tonje Brenna

Hva: Arbeids- og inkluderingsminister og nestleder (Ap)

Hvorfor: Skal holde 1. mai-taler i Troms.

---

Som arbeidsminister og nestleder, hva er planen din 1. mai?

– 1. mai skal jeg rundt omkring i Troms, holde taler og være med på forskjellige arrangementer, så det blir veldig stas. Jeg drar opp til Tromsø kvelden før, og dagen etter blir det blant annet Finnsnes på Senja, og Lavangen. Det første toget går fra Valen i Finnsnes, det passer jo veldig bra! Som det heter i Internasjonalen: «Så samles vi på Valen …».

Men da må du jo nesten ha en 1. mai-tale klar, har du skrevet den ferdig?

– Jeg kan si at talen er halvferdig inni mitt eget hode! Det er ofte en tilstand som oppstår hos meg mot slutten av april.

Hva er hovedbudskapet ditt på 1. mai 2024?

– Vi lever i krevende tider med uro og usikkerhet på mange områder, og da er fellesskap og det å politisk prioritere fellesskapet ekstra viktig. Veldig mange mennesker finner et viktig fellesskap gjennom det å ha en jobb å gå til. Så fellesskap og arbeid er ekstra viktig 1. mai i år.

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Det høres ut som en skikkelig arbeidsminister-tale?

– Ja, men jeg tror jeg ville kommet til å si det samme også om jeg hadde en annen jobb. For jeg mener dette på ekte, ikke bare i tittelen, men også i magen.

Hva slags forhold har du hatt til 1. mai i oppveksten?

– Jeg er født i oktober 1987, og det finnes et bilde av meg fra 1. mai 1988. Da sitter jeg på fanget til mora mi i ett eller annet slags lokale, og ser ut som jeg har lyst til å tygge på «HK sangbok» med arbeidersanger. Det var litt sånn hjemme hos oss at mutter'n hadde ansvar for 17. mai med alt som handlet om korps og kaker og bunad, mens pappa hadde ansvar for 1. mai med det å gå i tog og bære fane og lære seg arbeidersanger.

– Han har jobbet flere steder i bevegelsen, både i Arbeiderbladet og i LO. Derfor feiret vi gjerne 1. mai på Youngstorget hvert år. Jeg husker mest en følelse av veldig mange mennesker og det var veldig viktig og høytidelig å være der. Hvis du hadde spurt meg da jeg var fem år, så hadde jeg nok trodd at 1. mai og 17. mai var omtrent like stort.

Og is fikk man på 1. mai også, heldigvis, ikke bare på den 17.?

– Ja, men mine sterkeste minner om is er egentlig knyttet til valgkamper. Pappa var aktiv i lokalpolitikken, og lenge trodde jeg at han kom for å dele ut is utenfor barnehagen i september annethvert år fordi han var så grei! Men han drev jo valgkamp … Men vi fikk is på 1. mai, også, ja.

Over til noen faste spørsmål. Er det noen bok som har betydd mye for deg, bortsett fra «HK sangbok»?

– Å, det er synes jeg er et veldig vanskelig spørsmål, fordi jeg leser masse. Men hvis det er en bok som har betydd mye på den måten at den fortsatt er nyttig, så er det Einar Gerhardsens «Tillitsmannen». Ikke bare i min jobb, men også på hjemmebane. Søsteren min driver med hest, for eksempel, og er med i dølahestlaget, og da slår vi opp i «Tillitsmannen» når vi lurer på noe om vedtekter og sånne ting.

Hva gjør deg lykkelig? Som arbeidsminister er det kanskje når hele folket er kommet i arbeide?

– Det som gjør meg virkelig lykkelig, er når de jeg er glad i har det bra. Rett og slett.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Hadde du en barndomshelt?

– Nei. Var det et veldig brutalt svar på det spørsmålet?! Men jeg tror ikke jeg hadde noen spesielle «helter» da jeg vokste opp. Det er mulig at dette egentlig handler om en slags grunnleggende, antiautoritær greie inni meg. Men jeg kan synes at en sang, en bok eller en film kan være bra – men jeg har aldri vært så opptatt av skuespilleren, forfatteren, eller låtskriveren.

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg tror jeg noen ganger kan overvurderer min egen sosiale kapasitet. Jeg kan ha en fire-fem avtaler med venner, og så ender det opp med at jeg må gjøre alle litt misfornøyd. Hvis jeg skal møte noen klokka fem på lørdag, så er det jo fort gjort å tenke for den andre at «da har vi kvelden sammen». Men da har jeg kanskje en ny avtale kvart på seks. Det burde jeg nok sagt før …

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da legger jeg meg på sofaen og ser på film. Det gjør jeg aldri, så det vil jeg kalle å skeie ut. Det er et veldig lite utskeiende liv jeg lever.

Hvem vil du helst stå fast i heisen med?

– Jeg står gjerne fast med mine to sønner på fire og ti år, så de lærer og forstår hva det spørsmålet innebærer. Han yngste hadde nok gått bananas i heisen og trykt på alle knappene, mens han eldste hadde blitt stressa over han yngste som har gått bananas. Det hadde nok blitt kaotisk, men jeg tror jeg ville beholdt roen og vi skulle nok kommet oss ut.

Og alle ville fått is etterpå.

Les også: Venter du på feriepengene? Her er fellene du må unngå

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen