Annonse
MAKT: Det virker som om Høyre SKAL vinne fram med Marienlyst, for å bevise at de kan, vil og har rett i sin sak, skriver kronikkforfatterne og advarer mot å binde stemmer. Her ordfører Tore O. Hansen ved en tidligere anledning. FOTO: SILJE SKIPHAMN

La partipisken ligge

DEBATT: Det er et demokratisk problem om folkevalgte ikke får stemme etter egen overbevisning i en sak som er så viktig for byen som Marienlystutbyggingen.

Annonse
Lokale nyheter

LESERINNLEGG AV INGERID MØLLER, THOMAS KREKLING og BJØRN TORE ODLAND, Leve Marienlyst

Noen av oss husker kanskje saken NRK løftet i 2005, om hvordan det gikk da Trond Schea stemte mot de borgerliges forslag: «Etter en runde på kammerset snur Schea». Mange tenker kanskje bare at dette er Frp på sitt beste, litt texas, liksom, og humrer i skjegget. Men hvor mye bedre er det blitt i Drammen Bystyre siden den gang?

Svinges partipisken like hissig nå, bare litt mer i det skjulte? Noe er i hvert fall råttent i Drammen, for lokalpolitikerne våre får ikke nødvendigvis bruke sin egen fornuft når de skal stemme. IF Hellas- og Høyreprofilen Jan Torgersen sier til oss: «Faren i Høyre er at hele bystyregruppa tvinges til å støtte planene (altså om Marienlyst) og at tvilerne MÅ melde forfall slik Harald (Wessel-Berg) måtte gjøre i bystyremøtet vedr. bompenger.»

Det er blitt kjent at det er splittelse innad i Høyre i denne saken, men det hevdes også at de som hever motstandens røst blir pålagt munnkurv. Drammen Høyre driver en ukultur der de som tviler eller fremmer motstand, og ikke vil stemme mot sin egen overbevisning, skvises ut. De som ikke vil stemme for må være hjemme. Eller bli ‘syke’. Argumentene for praksisen er visstnok at man skal stå samlet som parti, og at partiet som sådant må følge sitt eget program. Likevel har vi, etter nøye lesing av Høyres partiprogram (altså det de gikk til valg på), ikke funnet spor av noe som dikterer at Høyre skal stemme for utbygging på Marienlyst. Derimot står det:

Vekst med kvalitet og gode nærmiljøer i hele byen

Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø.

Altså må argumentene som sørger for at alle stemmer for, dreie seg om noe annet. Marienlystsaken er blitt betent for Drammen Høyre. Det virker som det dreier seg like mye om prestisje som sak, for alle argumenter for utbyggingen har minst like gode motargumenter fra opposisjonen. Det virker som om Høyre SKAL vinne fram med Marienlyst, for å bevise at de kan, vil og har rett i sin sak, og det skal gå på bekostning av lokaldemokratiet og behovene til byens innbyggere. Er ikke dette et demokratisk problem? Er denne ekstra strength-partipisken importert fra en av våre naboer i øst? Skal det være sånn at man ved å tre inn i tjeneste i et politisk parti mister sin egen stemme og evne til å reflektere rundt de saker som lokalsamfunnet er opptatt av? Skal en troika på toppen sitte på så mye makt, og trekke tankegangen om at ‘er man ikke med er man mot’ nedover hodene på sine partifeller? Harald Wessel-Berg uttalte om Marienlyst i januar at han etterlyste et parti som tar folkets protester til seg, og om de ikke revurderer, i hvert fall lytter til argumentene som florerer mot utbygging på Marienlyst. Wessel-Berg tok også bladet fra munnen i Finansavisen mandag 25. september, og sa klart ifra at han ønsker å bevare Marienlyst for fremtidige generasjoner. Vi støtter ham fullt i dette, og håper partifellene hans også gjør det – selv om de ikke er enige i synspunktet, så bør de i hvert fall applaudere at han er tøff nok til å heve stemmen og bane vei for en ny kultur. Nå er det vel dessverre slik at den gjengse norske borger begynner å bli vant til å ha en stemme som ikke blir hørt i lokale saker de bryr seg om, og ikke minst her i Drammen, hvor den ene merkelige beslutningen etter den andre tas på folkets vegne. Men – når partiet ikke engang lytter til sine egne stemmer, da aner man skyggen av et mye dystrere bilde.

Høyre har hittil trukket seg inn i skilpaddeskallet og ikke turt å diskutere alternativer. AP og Sp har i det minste sett stemmepotensialet og prøver å løfte saken fram i lyset, og ikke inneklemt i tertialrapporten og politiske pakker. Vi håper Høyres politikere har integritet nok til å følge sin egen samvittighet og ikke godtar møtenekt fordi «ledergruppen» (an)befaler det. Det er oss, velgerne, dere skal svare for, ikke de mest profilerte lederne i bystyregruppene. Det er hos oss dere trenger å fornye tilliten, mens det å gjemme seg bak skjørtene til Paule & ordføreren vil straffe seg, både når det gjelder tillit og partiflukt. Vi vet at det er flere Høyrepolitikere som gjerne skulle stemt annerledes i Marienlystsaken, og vi oppfordrer dere til å finne hverandre, stå sammen, og vise troikaen litt muskler.

Når Marienlystsaken skal stemmes over i Bystyret etter 8. oktober forventer vi at medlemmene i vårt folkevalgte styre får stemme som de selv ønsker, spesielt i en sak som engasjerer så store deler av befolkningen. Så, Drammen Høyre – hva er viktigst i dette valget dere står overfor? Å ‘vinne’, dvs. få det som dere ville for fem år siden, for å bevise at dere kan, og dermed slippe flausen ved å måtte snu? Eller gjøre alt dere kan for å gjenopprette tilliten hos folket, ved å tørre å ta hensyn til protestene, og de stadig flere indikasjonene på at verken prosessen, økonomien eller etikken holder mål?

Det første alternativet føles kanskje som en seier. I hvert fall for noen. En liten stund. Et umiskjennelig bevis på at man sitter med makten. Men etter en stund begynner kanskje samvittigheten å gnage litt.

Hvor mange overtalte man til å stå på sin side? Og til hvilken pris? Tok man hensyn til barna? Lokalmiljøet? Fikk idretten virkelig det de ble lovet? Tjente man så mye som man har skrytt av? Ble fakturaene fra Ticon litt større enn man hadde trodd? Krympet de grønne lungene proporsjonalt med bygningenes vekst?

Det siste alternativet svir kanskje litt rett etter at man har revet av plasteret, og man må bero seg på et par dager med noen tøffe spørsmål fra media og de som er involverte. MEN – man vil også nesten garantert høste godene av å fremstå som et fleksibelt bystyre, et som tar innover seg endringer i samfunn, stemning, innhold og frustrasjon fra befolkningen. Et bystyre som evner å snu, som krever at man etter fem år ser på planene med nye øyne, og lar flere få komme med alternativer til forbedring av Marienlyst. En leder som evner å lytte til sine innbyggere vil få fornyet tillit og ros.

For oss virker det i grunnen som et nokså lett valg.

Annonse