Vi teller medaljer. Korea gjør det ikke

KOMMENTAR

GANGNEUNG: Du kan (nesten) alltid stole på en norsk skihopper. Da Johann Andre Forfang og Robert Johansson satte praktfulle nedslag lenge etter midnatt lokal tid, i isødet oppe i Pyeongchang, var festen over i det som er den største OL-byen i området og som kanskje burde båret lekenes navn: Gangneung. Det er i denne kystbyen alle isidrettene foregår og det var i denne kystbyen lørdagens eneste olympiske begivenhet av historisk betydning fant sted.

Attpåtil uten at resutatet betø noe som helst. Den mest avbildede kvinnen på lekenes første dag ble verken Charlotte Kalla, Marit Bjørgen eller Marte Olsbu. Men de fikk sine eksponeringer de også. Nei, den mest fotograferte, og kanskje mest mystiske var Kim Yo-jong, lillesøsteren til Nord-Koreas enda mer mystiske president Kim Jong-un. Det olympiske fredsprosjektet har i hvert fall ført til samtaler mellom nord og sør. Og også en invitasjon for Sør-Koreas president til å besøke naboen i nord.

Les også: Når en ny skihelt skapes: https://www.dagsavisen.no/vinter-ol-2018/her-blir-en-klassisk-ny-norsk-skihelt-fodt-1.1099825

Det gjør jo inntrykk at det sitter en mann på ærestribunen som ikke har vært sør for grensa siden Koreakrigen tok en foreløpig pause i 1953. Så kan man spørre seg om hvorfor det må en idrettsbevegelse til for å få til i det minste noen samtaler. Noen hevder det er en seier for nordkoreansk propaganda. Det får andre finne ut av. Her kan vi bare konstatere at det skjer. Og det er ikke noe synlig raseri i gatene.

Man ofrer et ishockeylag i OL for å få det til. For laget som stiller opp vet at de bare er her som en slags kulisse, men det ble altså ikke klart før for et par uker siden. Det sørkoreanske laget som hadde forberedt seg måtte innlemme nordkoreanere av politiske årsaker. Og etter lydnivået i den minste ishallen i Gangneung var det helt greit. Dette ble som en veldedighetskamp under Norway Cup. Mandag er det svenskene som skal prøve å sette målrekord mot dette laget. Det ble 0-8 for Sveits lørdag. Men laget får en oppmerksomhet ikke en gang OL-gull til Sør-Korea ville gitt dem. Det gulle ble forøvrig feiret i en annen ishall i nærheten, i kortbaneløp på skøyter.

Vi vet ikke hvilket forhold diktator-søsteren har til kvinnelig ishockey, men hun viste i hvert fall fram en viss lidenskap, også noen smil da det hele pågikk. I andre framtoninger er det stenansiktet som er mest fremtredende fra de besøkende fra nord. Men så må det også være balansegang på høyt nivå når et så symboltungt menneske fra nord kommer til et land som det faktisk formelt fortsatt er i krig med. Sist OL var i Sør-Korea, i Seoul i 1988, bokottet Nord-Korea lekene. Lørdag var det politiske samtaler der i stedet. Før de vendte tilbake til OL-området og den historiske ishockeykampen.

Og det pussige er jo at Nord-Korea har vært gode i kvinneidrett med blant annet deltagelse i fotball-VM for kvinner. Idretten har vært et av få globale områder der Nord-Korea har ønsket å delta. Og å lære. Og å se. Nå ser de i hvert fall deler av et OL på ganske nært hold. Men om det fører til noe som helst, vet ingen i dag. Heller ikke Kims lillesøster.

For koreanerne handler OL akkurat nå om forsoning, for Norge handler det om medaljejakt. Det er en fascinerende kontrast innenfor de olympiske ringer. Og når vi da tar på den norske vinterlua, som i høyeste grad er nødvendig her, er det bare å gratulere med medaljefangsten første dag. Blir dette fortsettelsen, blir toppiderttssjefens mål om 30 medaljer nådd. Og det lyder fornuftig at gull-tallet ligger på ti, lekenes åpningsdag viser at de sitter langt inne. Tyskland har gått rett i tet med sine tre gullmedaljer.

At hopperne tok to av Norges fire medaljer første dag viser hvilken kontinuitet som eksisterer i dette miljøet. Alle fire deltagerne var OL-debutanter, samtidig har Norge tatt medaljer i alle mesterskap siden 2003. Hoppsport trenger en egen avhandling og det som utspant seg i den isende vinden til over midnatt, krever et eget kapittel. Når en hoppbakke har vindmøller som en av sine nærmeste naboer, skjønner man at det kan bli utfordringer. Robert Johansson hadde ikke følelse i føttene etter all ventetida da han hoppet bakken ned og helt inn på seierspallen. Det var nesten ikke tilskuere igjen i bakken, som egentlig er en tilleggskonstruksjon til en fotballbane.

For det som skjer oppe i dalen, langrenn, skiskyting og hopp, er høyst fjerne øvelser for lokalbefolkningen. Men det kan være morsomt å se på hadde man ikke lagt det til midnatt av hensyn til tyske tv-seere. Søndag var det de tre polarheltene fra Oslos skiklubber Lyn og Røa som ga oss den eksotiske opplevelsen.

Koreanerne kan gjerne telle OL-medaljer, men bare for moro skyld. Til nå har sør 1, nord 0, forente Korea 0, tilsammen 1.

Medaljeoversikt vinter-OL i Pyeongchang etter 11 av 102 øvelser: