– Sterke krefter ønsker suksess

– Bildene vi har sett har gitt koreanere både i nord og sør tårer i øynene og fått dem til å drømme om normalitet. Møtet mellom Kim Jong-un og Moon Jae-in er så viktig fordi det danner grunnlaget for møtet mellom USAs president Trump og Kim. Det legger press på at også USA bidrar til at ønsket om fred og normalitet realiseres, sier direktør Geir Helgesen ved Nordisk institutt for Asia-studier ved Universitetet i København.

Les også: Kim: Jeg var overveldet av følelser

Historie

Lederne for de to landene signerte under det historiske møtet i dag en erklæring der de forplikter seg til å sørge for full atomnedrustning på Koreahalvøya. De er også enige om å avslutte Koreakrigen.

Men mange analytikere advarer om at det gjenstår å se om disse løftene blir noe av. Møtet i seg selv var det mest spesielle:

* Det var første gang siden delingen i 1953 at en nordkoreansk leder satte sine føtter i sør.

* Det var det første møtet overhodet mellom de to lederne.

* Kim har kun møtt én utenlandsk regjeringssjef tidligere; da han var på et kort besøk i Kina forrige måned.

I et nøye koreografert program kom Kim kom gående mot delelinjen, der han ble møtt av Moon som planlagt. Men så vekslet Kim et par ord med Moon, og i en overraskende vending gikk de to sammen tilbake over linjen til nord – til applaus og jubel blant tilskuerne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Press på USA

Nå økes forventningene foran det varslede toppmøtet mellom president Donald Trump og Kim Jong-un, som skal avholdes på ubestemt sted i slutten av mai eller begynnelsen av juni.

– Det er veldig sterke krefter i Asia som vil presse på for at USA må følge opp. Men det er viktig at USA ikke stiller urealistiske krav om at Nord-Korea må avgi alle missiler. Man kan stille krav om at de lover å ikke gå videre med utvikling av atomvåpen og kanskje at de aksepterer internasjonal kontroll av at de ikke utvikler videre atomvåpen og missiler. Skulle Trump stille ultimatum om at Nord-Korea avgir alt med en gang, er det fare for at forhandlingene blir brutt og man går tilbake til en verre situasjon enn i dag, sier Helgesen.

Foran møtet med Kim må Trump være klar over at man i Asia har en annen politisk kultur, påpeker han.

– Der spiller høflighet og ritualer en ekstremt stor rolle, sier han.

Men Trump har i sitt team rundt seg personer som er lite innstilt på diplomati og dialog – blant annet den nye nasjonale sikkerhetsrådgiveren, John Bolton.

– Bolton er en krigshisser, en person som faktisk ser krig som et fornuftig instrument for å løse konflikter. Med en slik mann har Trump sendt et farlig signal. Men Trump kan også velge å si «hold kjeft» til Bolton, og si at han trenger å vise verden at hans politikk kan løse store internasjonale problemer som verken Obama, Clinton, Bush´ene, Reagan eller noen annen har klart, sier han.

Les også: - Om Trump-møtet lykkes bør de få Nobels fredspris

– Uforpliktende

Også Asia-ekspert Stein Tønnesson mener møtet mellom Kim og Moon er en reell prosess som kan føre til fred. Men han mener erklæringen under møtet om full atomnedrustning på Koreahalvøya er vag og uforpliktende.

– Erklæringen kan tolkes som at Nord-Koreas atomvåpen skal avvikles, men den kan også tolkes som at det ikke lenger skal være hangarskip som bærer på atomvåpen ved den koreanske halvøya. USA har slike atomlastede hangarskip ved halvøya, sier Tønnesson, som er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), til NTB.

– Det er en fin hensiktserklæring, men den må følges opp langsiktig, og det krever en prosess der Nord-Korea også får en sikkerhetsgaranti av de andre maktene som deltok i Koreakrigen, nemlig FN, USA og Kina, sier Tønnesson.

Les også: Kim: – En ny historie begynner nå

Flere skritt

Geir Helgesen har fulgt konflikten rundt Korea i 35 år, og understreker det historiske som nå har skjedd.

– Det er stort å se bilder av den nordkoreanske lederen tre inn i det som har vært et fiendeland i snart 70 år, sier Helgesen.

Møtet kommer etter flere tilnærminger de siste månedene – en utvikling få hadde forutsett etter gjentatte oppskytningstester fra Nord-Korea i fjor:

* I nyttårstalen sa Kim at han var åpen for dialog med sør.

* I februar sendte Nord-Korea en delegasjon til OL i Sør-Korea, deriblant Kims søster.

* Deretter reiste en sørkoreansk delegasjontil møter i Nord-Korea.

* I mars kom beskjeden fra USAs president Donald Trump om at han ønsker å møte Kim.

* Senere i mars dro Kim på sitt første besøk til Kina.

Hvorfor nå?

Så hvorfor skjer dette nå? Sør-Koreas president Moon Jae-in får mye av æren for utviklingen. Moon gikk til valg på å myke opp forholdet til nord. Men også Trumps holdning har gitt optimisme, selv om både hans uforutsigbarhet og sikkerhetspolitiske team gir grunn til svært nøkterne forventninger.

– USA har fram til Trump sagt at «vi belønner ikke dårlig oppførsel», og USA har derfor avvist enhver samhandling med Nord-Korea før nordkoreanerne viser konkrete tegn på å forbedre seg. Det nye nå er også at Sør-Korea har fått en president som insisterer på dialog, og Nord-Korea har en leder som virker innstilt på å forsøke det, sier Helgesen.

De to lederne ønsker begge en endring, sier han.

– Nord-Koreas leder er tredje generasjon Kim, men han sa i sin første nyttårstale at han har en ambisjon om å skape et bedre forhold til befolkningen. Da han sa det, var det en innrømmelse av at det ikke sto så godt til i Nord-Korea. Hans interesse i en normalisering er å realisere dette løftet. I Sør-Korea har det vært to konservative presidenter som begge har satt hardt mot hardt overfor nord. Dagens president har påpekt at det ikke har kommet noe godt ut av det, sier Helgesen.

Paradokset Trump

Sist gang det var positiv utvikling rundt Nord-Korea var i tiåret mellom 1998 og 2008. Under den sørkoreanske presidenten Kim Dae-jung la Sør-Korea mer vekt på dialog og samarbeid – den såkalte solskinnspolitikken, som Kim Dae-jung fikk Nobels fredspris for.

– Kim Dae-jung startet en dialog som så lovende ut, men som stoppet. Sør-Korea fikk en konservativ president, og i USA gikk man fra Bill Clinton til George W. Bush, sier Helgesen.

– Hvordan vil du sammenligne den nylige utviklingen med perioden med solskinnspolitikk?

– Forskjellen nå er at vi har en president i USA som er innstilt på et toppmøte. Under solskinnspolitikken var Bill Clinton ved slutten av sin periode som president nær ved å reise til Nord-Korea, men han rakk det ikke. Trump er tidlig i sin presidentperiode, og det er en positiv holdning i Nord- og Sør-Korea. Trump er uberegnelig, men kan faktisk sette en underskrift på en banebrytende avtale.

– Det vil være litt av et paradoks dersom dette skjer under Trump?

– Ja, det er et paradoks, og det sier litt om vanskelig det er å forklare og bedømme internasjonal politikk. Under Trump ser det ut til at det kan la seg gjøre, mens det under Obama, som vi alle elsket og som hadde så gode intensjoner, ikke skjedde noen ting, sier Helgesen.