Verden

– Største faren er at Trump snur

Hvis møtet mellom Trump og Kim lykkes vil det kvalifisere til Nobels fredspris for dem begge, mener Korea-ekspert.

Bilde 1 av 2

– Den største faren nå er at president Donald Trump ombestemmer seg. Men om Trump og Kim Jong-un faktisk møtes kan det være begynnelsen på en historisk endring i situasjonen rundt Nord-Korea, sier den anerkjente Korea-forskeren Geir Helgesen, som er direktør ved Nordisk institutt for Asia-studier ved Universitetet i København.

Helgesen har fulgt konflikten rundt Nord-Korea i flere tiår. I dette intervjuet forklarer han hva som står på spill og hva som kan oppnås dersom det faktisk blir arrangert et toppmøte direkte mellom Trump og Kim.

Les gså: – Vær modige

– Psykologi og personer

Kunngjøringen fra Trump natt til fredag om at han er villig til å møte Nord-Koreas leder, som han har kalt «lille rakettmann», overrasket en hel verden i går. Det vil i så fall være første gang en sittende amerikansk president møter en nordkoreansk leder, og det er planlagt innen mai.

«Sjokkerende», «utrolig» og «historisk» lyder reaksjonene fra eksperter og aktører verden over. Både Russland og Kina mener utviklingen er positiv. Samtidig manes det fra mange til stor skepsis.

Geir Helgesen mener den overraskende utviklingen viser at personer spiller en større rolle enn man ofte tror i internasjonal politikk.

– Ofte tror man det kun handler om maktforhold, ideologi og andre strukturer, men det handler i stor grad om psykologi og personer også, sier han.

Han peker på de ulike rollene til både Kim Jong-un, Donald Trump og ikke minst Sør-Koreas president, Moon Jae-in, som har vært en pådriver for kontakt og dialog.

Etter at Kim Jong-uns søster ble invitert til OL i Sør-Korea, var en delegasjon fra Sør-Korea på besøk hos Kim i Nord-Korea denne uka – der Kim sa at Nord-Korea lover å stanse atom- og rakett-testing hvis det blir dialog med USA.

– Nord-Koreas leder har vist seg å være mer fleksibel enn man hadde regnet med, og har sprunget litt ut fra sitt isolerte skap. Sør-Koreas president har, til tross for stor motstand, sett en mulighet for dialog, og har handlet ut fra det og tatt en stor risiko. Trump, på sin side, er seg selv lik og har overrasket igjen, sier Helgesen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trump kan snu

Helgesen forteller at han senest torsdag var i møte med en amerikansk sikkerhetsekspert som mente faren for konflikt på den koreanske halvøya var mer enn 50 prosent.

– Og så våkner vi til denne nyheten. Jeg tror vi skal være mer ydmyke om hva vi kan si på forhånd om internasjonal politikk, sier Helgesen.

– Hvorfor skjer dette nå?

– Jeg tror det handler om at den strategien USA har hatt overfor Nord-Korea ikke har gitt resultater: Store militære manøvrer og trusler overfor Nord-Korea skremmer Nord-Korea, men får dem kun til å ruste opp. Det har ikke virket. Og nå har Sør-Koreas president på heltemodig vis trosset USA: Sør-Korea inviterte nordkoreanerne til OL, noe USA ikke var glad for og advarte mot, og sørkoreanerne møtte Kims søster. Deretter kom samtalene mellom den sørkoreanske delegasjonen og Kim Jong-un i Nord-Korea, som ga resultater, sier Helgesen, og legger til:

– Trump så at Sør-Korea tok føringen uten USA. Men Trump vil gjerne være i sentrum og ha en rolle. Samtidig har han problemer på hjemmebane, der flere rådgivere har forlatt ham. Situasjonen gjør ham usikker og vil prøve det motsatte av hva han har prøvd til nå, tror Helgesen.

Les også: Duket for historisk møte mellom Kim og Trump

Høyt spill

Det mangler ikke på advarsler om at Trump kan bli lurt i en felle og at Nord-Korea aldri vi starte nedrustning, og at dette gjør fallhøyden svært stor for Trump.

– Hva risikerer man, og hva er det beste man kan håpe på ved et slikt møte?

– Det kan gå galt allerede før møtet: Trump kan endre holdning, eller partene kan stille forhåndskrav som den andre ikke vil eller kan leve opp til. Da kan man være tilbake til startgropen, som kan gi en enda verre situasjon, for da kan det være at Trump likevel overveier en militær løsning. Dette kan også skje dersom de møtes, men ikke kommer fram til noe. Fallhøyden er stor. Om de ikke får til noe, kan det gå lang tid før man prøver noe slikt igjen.

– Det beste man kan håpe på er at møtet blir holdt, at det blir etterfulgt av diplomatiske samtaler, at man reetablerer diplomatiske relasjoner, at Nord-Korea går inn for nedrustning mot at USA sier man ikke vil tenke på en militær løsning, og at USA tilbyr en slags form for bistand. Det ville være begynnelsen på en klar historisk endring, sier Helgesen.

– Trump har satset på hard retorikk mot Nord-Korea, mens Nord-Korea har provosert omverdenen med gjentatte oppskytninger. Hvem er det som har lykkes med sin taktikk?

– De vil begge hevde at deres strategi var riktig. Men jeg tror det er det motsatte som har skjedd. Verken hard retorikk eller opprustning i Nord-Korea har virket. Nord-Korea har i realiteten ønsket dialog i generasjoner, men har rustet opp fordi de har vært redd for angrep. Trump på sin side har sagt at dersom man presser Nord-Korea nok vil regimet bryte sammen, men han har ikke skjønt hva slags system Nord-Korea er. Jeg tror både Trump og Kim gjør klokt i å gjøre det motsatte av hva de har gjort til nå, sier Helgesen.

Helgesen trekker fram Sør-Koreas president Moon Jae-in, som har satset høyt.

– Moon har en sterk konservativ opposisjon hjemme som har en uforsonlig linje med Nord-Korea, men Moon ble valgt på en politikk som var å etablere dialog. Moon har vært veldig modig. Han er en fredens og fornuftens mann, men USA har ikke støttet ham. Sør-Korea har skjønt at USA med Trump har en leder som lett kan skifte standpunkt. Trump kan i prinsippet både være troende til å starte en krig og gå i dialog. Dette har Moon forstått og manøvrert ut fra. Han har sett en mulighet til å handle mer selvstendig overfor USA enn tidligere, sier Helgesen.

Tidligere dialogforsøk med Nord-Korea har strandet.

– Likevel kan man lære av tidligere erfaringer, og vi vet at det er mulig å snakke med nordkoreanerne. Det kan gå galt, men vi har nå en situasjon der stormaktene er enige. Nå er det å håpe at de bruker tid på å bygge opp mot en møte som kan føre til et gjennombrudd. Skulle det skje, bør det føre til Nobels fredspris. Da må de dele den alle tre, sier Helgesen.

Les også: Nord-Korea i OL: Hva betyr det?

Korea-konflikten

1945: Korea, som har vært en japansk koloni siden 1910, blir etter andre verdenskrig delt i en russisk okkupasjonssone i nord og en amerikansk i sør.

1948: Okkupasjonssonene omdannes til to uavhengige stater.

25. juni 1950: Koreakrigen begynner med at nordkoreanske styrker går inn i Sør-Korea for å tvinge fram en gjenforening av landet.

27. juni 1953: Koreakrigen avsluttes med en våpenhvile, som aldri er blitt etterfulgt av en fredsavtale.

1972: Nord- og Sør-Korea undertegner en intensjonserklæring om fredelig gjenforening, men 45 år senere er konflikten fastlåst.

* Nord-Koreas hær er den femte største i verden med én million soldater.

* Det fattige landet er nærmest fullstendig isolert internasjonalt. Nordkoreanernes viktigste handelspartner er Kina.

* Nord-Korea har pådratt seg det internationale samfunnets vrede ved å utvikle atomvåpen og langtrekkende missiler.

* FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger krevd full stans i disse programmene, noe ledelsen i hovedstaden Pyongyang nekter å etterkomme.

* En lang rekke internasjonale sanksjoner er innført mot Nord-Korea for å presse landet til å oppgi sine våpenprogrammer.

5. mars 2018 reiser en sørkoreansk regjeringsdelegasjon til Nord-Korea for første gang på ti år. Kim Jong-un arrangerte velkomstmiddag, og det ble flere møter om videre samtaler.

8. mars 2018 inviterer Nord-Koreas leder Kim Jong-un USAs president Donald Trump til samtaler, og Trump takker ja. Invitasjonen ble overrakt av en sørkoreansk delegasjon som var i USA for å orientere om møtene med Nord-Korea.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen