Verden

Her stemte nær 80 prosent for å bli i EU. Mange nekter å gi opp

Ingen andre steder i landet stemte flere imot brexit enn i Lambeth i London. Kan de likevel få det som de vil?

LONDON (Dagsavisen): – Brexit er den største politiske katastrofen i min levetid, sier Jill Desayrah.

Hun står i en travel gate i Brixton.

– Det var en forferdelig kampanje, med løgner og løfter om at folk kunne få i pose og sekk. Men mye verre enn det: de økonomiske og kulturelle konsekvensene vil merkes i to-tre generasjoner framover hvis vi ikke stopper dette. Og dette er en av mulighetene vi har: å ikke gå ut, sier Desayrah, og peker på løpesedlene hun har i hånda.

Lørdag arrangeres en kjempemarsj i Londons gater. Jill Desayrah og tusenvis av andre som kjemper for en ny folkeavstemning om EU har jobbet på spreng i uker og måneder for å mobilisere.

Momentum er der, etter en kriseuke for statsminister Theresa May i forhandlingene med EU: Situasjonen er fortsatt fastlåst etter møtet i Brussel som lenge var ansett som fristen for å få på plass en avtale.

Les også: - Gi oss brexiten vi ba om, May!

– Latterlig

Det ventes langt over hundre tusen i marsjen for en «People’s vote» – en folkeavstemning der det britiske folk kan ta stilling til om de fortsatt vil ut av EU, på grunnlag av resultatet forhandlingene mellom Storbritannia og EU, enten det blir en avtale eller ikke.

– Jeg tror rundt 55 prosent i befolkningen i dag ville stemt for å bli om de fikk sjansen for å stemme i dag. Jeg tror ikke det vil være en så stor seier som jeg ønsker, for det er fortsatt folk der ute som tror at vi blir kontrollert av EU. Men jeg er sikker på at vi ville vunnet, sier Jill Desayrah.

– Hva med deres motstandere, som viser til at folket allerede har talt og som mener at en ny folkeavstemning vil være udemokratisk?

– Hvordan kan en stemme til folket være udemokratisk? Det er den mest latterlige kritikken jeg hører! Det er ikke snakk om en repetisjon av den samme folkeavstemningen. Det er snakk om en avstemning på grunnlag av hva slags avtale vi får, og muligheten til å si: Vent, dette er ikke hva vi ønsker, sier Desayrah.

«People's vote» har denne dagen kjøpt hele omslaget til London-avisen Evening Standard for en annonse for marsjen lørdag.

###

People's vote hadde kjøpt annonse på hele omslaget på London-avisen Evening Standard en dag denne uka. Foto: Åsne Gullikstad

– Perfekt timing

Det EU og Storbritannia nå strever med å bli enige om, er selve exit-avtalen for Storbritannia – betingelsene for utmeldingen, som vil tre i kraft 29. mars neste år.

Først om det blir en slik avtale, vil detaljene rundt de fremtidige relasjonene forhandles om – selv om det i stor grad er en del av diskusjonen i dag.

Det skal skje innen overgangsperioden, som vil vare fra mars neste år og ut 2020, er over.

PRESSET: En ekstremt presset statsminister Theresa May møtte EU-kolleger i Brussel onsdag og i går. FOTO: NTB SCANPIX

Theresa May var i Brussel onsdag og torsdag. Foto: NTB scanpix

Det kom ingen nye innrømmelser da Theresa May talte til de andre EU-lederne onsdag kveld i Brussel.  Et mulig møte i november blir nå neppe noe av, og et toppmøte i desember er nå siste frist for en løsning.

Det spekuleres i om man vil forsøke å bli enige om en utmeldingsavtale ved å utvide overgangsperioden.

Tanken er at man da vil rekke å forhandle fram en framtidig handelsavtale innen den tid og dermed ikke vil trenge å iverksette den omstridte «backstop»-planen for irskegrensen, som nå er bremseklossen for hele utmeldingsavtalen.

«Backstop» handler om å få til en garanti for at det ikke blir en hard grense mellom Irland og Storbritannia uansett, også om man ikke klarer å bli enige om en endelig avtale om framtidige handelsrelasjoner mellom EU og Storbritannia innen overgangsperioden er over.

Men enhver forlengelse av prosessen er en rød klut for de harde brexit-forkjemperne. Mays store utfordring er å få en avtale gjennom i sitt eget parlament: Selv om hun skulle bli enig med EU kan alt bli stanset på hjemmebane.

Mange mener sannsynligheten for at Storbritannia går ut uten en utmeldingsavtale nå har økt kraftig.

Kaoset har bare styrket behovet for en ny avstemning, mener de som står bak kampanjen «People’s vote».

– Jo flere kompromisser, jo lenger beveger brexit-realiteten seg bort fra brexit-fantasien som ble lovet i 2016. Derfor er det perfekt timing å gå ut i gatene i London denne helgen for å kreve en «people’s vote» over det beklagelige brexit-utfallet vi lander på til slutt, sier Luke Lytghoe i People’s vote-kampanjen i en uttalelse fra gruppen

Les også: Dette er striden som må løses for å få en brexit-avtale

Vil bli katastrofe

Kampanjen for en ny folkeavstemning har pågått siden i vinter, men tiltok i styrke fram mot sommeren. Kampanjen frontes både av aktivister som ikke er partipolitiske og av pro-EU-politikere fra en rekke partier, blant annet Labour, De konservative og Liberaldemokratene.

I juni ble det holdt en stor marsj i London på toårsdagen for folkeavstemningen. Den trakk 100.000 mennesker. Siden juni har det sett stadig mørkere ut i forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og stadig flere snakker om en folkeavstemning. Gruppen tror det vil komme langt flere på lørdag.

Målinger viser at det i dag trolig ville vært et flertall for å bli i EU, selv om ikke skiftet så langt har vært dramatisk.

Jill Desayrah tror presset for en folkeavstemning bare vil øke dersom det ikke blir noen avtale.

– «No deal» vil være den verste av alle løsninger, en katastrofe for landet, men jeg kan ikke se hvordan de skal få gjennom en avtale. En «no deal» vil øke sjansen for en ny folkeavstemning. Regjeringen har faktisk brukt to år, og kommer de tilbake til velgerne uten en avtale vil de ikke sitte igjen med et snev av ære med mindre de plasserer dette tilbake til folket igjen.

Les også: Slik kom Storbritannia fram til en folkeavstemning: Fire tiår med turbulens

Mest pro-EU

«Vi er de 78,6 prosent», står det på nettsiden til gruppen «Lambeth for Europe», som Jill Desayrah er en del av.

Nær 80 prosent av velgerne i distriktet sentralt i Sør-London stemte for å bli i EU for to år siden. Det var det høyeste «remain»-tallet av samtlige kretser i Storbritannia. Kun britiske Gibraltar ved Spania toppet dette. London generelt var også en «remain»-bastion: 60 prosent av hovedstadens innbyggere stemte for å bli i EU.

PRO-EU: Lambeth var kretsen med flest remain-stemmer i hele Stor­britannia, når man ser bort fra Gibraltar. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Lambeth var kretsen med flest remain-stemmer i hele Stor­britannia, når man ser bort fra oversjøiske Gibraltar.  Her Brixton i Lambeth.  Foto: Åsne Gullikstad

Jill Desayrah er ikke overrasket over at det urbane distriktet med folk med alle mulige slags bakgrunner stemte overveldende for EU. Distriktet omfatter områder som Brixton, Streatham og Clapham.

– Lambeth er en smeltedigel med alle slags folk. Her har man i generasjoner blitt vant til å omgås, og mangfoldet er vår styrke. Vi frykter ikke folk utenfra. Alle jeg kjenner som har kommet hit er fantastiske folk som bidrar. Hvordan kan vi ikke ønske dem hit? Vi trenger dem! Løgnene rundt immigrasjon var noe av det verste med kampanjen i 2016. Fremmedfrykten eksisterer først og fremst i små lommer rundt omkring i landet, sier Desayrah.

Unge vil bli

I tillegg til at pro-EU-stemmene i stor grad var konsentrert i store byer som London, var generasjonsforskjellen et slående trekk ved resultatet. I aldersgruppen 18–24 i hele landet stemte over 70 prosent for å bli i EU. Blant velgere over 65 år stemte 60 prosent for å forlate EU.

I dag er aldersforskjellen enda mer polarisert, ifølge professor John Curtice. Ifølge målinger ville 82 prosent av 18-24-åringer i dag stemt for å bli i EU.

Jill Desayrah har en sønn på 18 år som også er veldig engasjert.

– Dette handler om hans fremtid. Personlig tror jeg ikke jeg blir så rammet, men for landets skyld, for de unges skyld og for hele den britiske unionens skyld bør vi bli, sier hun.

Hun var ikke engasjert på pro-EU-siden i 2016.

– Jeg kunne virkelig ikke se for meg at det skulle gå som det gikk. Men umiddelbart fra den dagen begynte jeg å engasjere meg. Jeg tror folkeavstemningen sist gang i stor grad ble en avstemning om kuttpolitikken vi hadde gjennomgått da, heller enn en forståelse av hva man stemte over. Et av de mest googlede uttrykkene på dagen for folkeavstemningen var «Hva er EU?»! Begge sider i folkeavstemningen drev en elendig kampanje, sier hun.

Les også: I mer enn 100 valgkretser som stemte for brexit har opinionen snudd

Gir ikke opp

Som Dagsavisen skrev driver de mest ivrige brexit-forkjemperne sin egen kampanje for å sikre en hard brexit. Blant forkjemperne er veteranen Nigel Farage. Også mange konservative politikere ønsker dette.

– Det er interessant at de er ute og driver kampanje igjen, for de ser hvor ting bærer. Det siste de ønsker er selvfølgelig en ny folkeavstemning, for de vet at de vil tape. Nigel Farage ga ikke opp å få oss ut av EU i løpet av 30 år. Jeg kommer ikke til å gi opp å få oss inn igjen. Jeg skal aldri gi opp, sier Desayrah, som mener en ny avstemning ville være til det beste for alle.

– Selv leave-folk er ikke fornøyd med veien det går, for de får ikke det de vil ha. Jeg tror en folkeavstemning vil virke helende for befolkningen. Jeg tror vi ville vinne. Men dersom flertallet i en ny avstemning fortsatt ønsker å gå ut, på grunnlag av det vi da vet om hvordan brexit blir, ville det kjennes bedre enn den situasjonen vi har nå som folk har stemt på grunnlag av løgner, sier hun, og legger til:

– Jeg ville selvsagt hate det. Men det ville føles bedre, tross alt.

Les også bakgrunnsreportasje: Slik bygger bevegelsen for en ny EU-folkeavstemning seg opp i Storbritannia

Brexit-prosessen

* 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

* 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktat­­ens artikkel 50 om ut­­melding av EU, som la opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

* 19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

* Avtaleteksten om utmeldingen må være på plass i løpet av høsten 2018 for at EU og Storbritannia skal få ratifisert den i tide.

* 29. mars 2019 går Storbritannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

* Deretter følger en overgangsperiode fram til ut 2020.  (NTB)

Mer fra Dagsavisen