For to år siden stemte de for brexit - nå har opinionen snudd

Når den britiske regjeringen denne uka går tilbake til forhandlinger med EU om en utmeldingsavtale, er det med en mer lunken britisk velgermasse bak seg i store deler av landet, om man skal tro en studie som ble presentert i avisen Observer denne helgen: I 112 britiske valgkretser som i 2016 hadde et flertall for å gå ut av EU, er det nå flertall for å bli i EU likevel.

Les også:  Langlesning: De som ikke gir opp å stanse brexit

Arbeiderklassen

Analysen kommer idet den britiske regjeringen går inn i en avgjørende høst for brexit-prosessen: en avtale skal etter planen være på plass i oktober, og landet skal ut av EU innen utgangen av mars. Samtidig øker pro-EU-krefter presset for at folket skal få siste ord ved å få lov til å stemme over den endelige avtalen om brexit.

Det er i Nord-England og Wales endringene er særlig fremtredende – områder der Labour står sterkt. Mange av britene som stemte for å gå ut av EU var nettopp folk i arbeiderklassestrøk i Midt- og Nord-England.

97 av de 112 kretsene som har gått fra flertall for å gå ut til flertall for å bli, ligger i England, ifølge analysen. 14 ligger i Wales, og en ligger i Skottland. Ingen valgkretser har hatt en endring motsatt vei, men i noen av «leave»-kretsene har støtten til brexit styrket seg.

Analysen fra Focaldata har tatt utgangspunkt i to YouGov-målinger med flere enn 15.000 spurte foretatt tidligere i sommer, og har kombinert tallene med opplysninger fra det britiske statistiske sentralbyrået, Office for National Statistics. Analysen er gjort for gruppen Best for Britain, som driver kampanje mot EU.

Ifølge analysen fra Focaldata er nå 53 prosent for å bli i EU, mens 47 er for å gå ut.

Les også: Full brexit-splittelse - presset øker på Corbyn

Har snudd

Ifølge en annen sammenstilling, som ser på målinger de siste tre månedene, er det nå 52 prosent som ønsker å bli i EU, mens 48 prosent vil ut, ifølge valgekspert John Curtices analyse for BBC.

Det er nøyaktig det motsatte av resultatet for to år siden: I 2016 ble det flertall for å gå ut, med om lag 52 mot 48 prosent.

Det er fortsatt et bemerkelsesmessig stort gap mellom generasjonene i brexit-spørsmålet: Jo yngre velgerne er, jo mer ønsker de å bli i EU – og gapet bare øker.

Blant unge mellom 18 og 24 stemte hele 70 prosent for å bli i EU. To år senere er det hele 82 prosent av disse som ville stemt for å bli om de fikk muligheten i dag.

Blant velgere over 65 stemte derimot 60 prosent for å gå ut av EU, og blant disse er det nå enda flere som vil ut: To tredeler.

Les også: - Det begynner å haste å rekke avtalen

Internt press

Over to år etter folkeavstemningen er det en rekke kampanjegrupper som fremdeles kjemper mot prosessen med å melde Storbritannia ut av EU.

Samlebevegelsen People’s Vote driver kampanje for at folket skal få stemme over den endelige avtalen, selv om dette ikke er en del av planen som er lagt. Så langt er det ikke flertall for dette i parlamentet, blant annet fordi flertallet både i Det konservative partiet og i Labour, inkludert leder Jeremy Corbyn, er imot dette. De peker på at det britiske folket allerede har talt. Parlamentet er nødt til å godkjenne en slik avstemning.

Det er imidlertid sentrale krefter i begge partier som presser på for at det likevel skal bli en mulighet.

En av dem er Chuka Umunna, skyggenæringsminister for Labour i Underhuset.

– Vi er ikke i slutten av prosessen ennå, den vil komme i løpet av høsten. Men det vi vet er at det ikke er noen konsensus rundt hvordan vi skal forlate EU. Og de fleste er enige om at folk ikke ønsker å gå ut uten en avtale, sier Umunna til The Independent.

Han mener EU vil kunne gå med på å la Storbritannia utsette utmeldingen for å få tid til en avstemning, dersom det er et politisk ønske om det.

Risikoen øker

Statsminister Theresa May fikk i juli regjeringen med på en kompromissplan om hva den skal søke å få ut av forhandlingene med EU – men kompromisset var så kontroversielt at både brexit-minister David Davis og utenriksminister Boris Johnson gikk i protest, fordi de mente planen innebærer en for tett tilknytning til EU. Enighet med EU må oppnås innen dette året: målet er innen oktober, med desember som en plan B.

– Kanskje en avtale vil bli laget i ellevte time senere i år, men risikoen for at det ikke skjer, øker, kommenterer Peter Kellner, tidligere YouGov-president, i en analyse på Carnegie Europe.

Les også: Nå samles troppene mot brexit