Verden

Fritt fram for autoritære ledere

Khashoggi-saken ryster verden, men å bortføre og drepe egne statsborgere får sjelden store konsekvenser.

Snart tre uker etter at Jamal Khashoggi forsvant, bekreftet Saudi-Arabia at journalisten ble drept på konsulatet i Instabul, ifølge det statlige nyhetsbyrået SPA.

Amerikanske medier hevder at de fleste i den 15 personer store dødsskvadronen som tyrkisk etterretning hevder tok livet av Khashoggi og parterte liket hans, jobber i det saudiske statsapparatet.

Saudi-Arabia sier i en uttalelse til nyhetsbyrået at «de beklager på det sterkeste» at de drepte journalisten.

De hevder den savnede journalisten ble drept i en slåsskamp på konsulatet. 18 saudiarabiske statsborgere skal være pågrepet i forbindelse med saken.

Les mer: Jamal Khashoggis hevn

Går fri

Presset for at USA skal foreta seg noe vokser i den amerikanske Kongressen, både på demokratisk og republikansk side.

President Donald Trump har gått langt i å frikjenne det saudiske kongedømmet for å ha noen rolle i Khashoggis forsvinning og har understreket hvor viktig Saudi-Arabia er for USAs økonomi. Men torsdag økte Trump presset noe da han anerkjente at det meste tyder på at Khashoggi er død og advarte om at administrasjonen kan komme til å innføre «veldig alvorlige» tiltak mot Saudi-Arabia, i Washington Post.

Etter innrømmelsen fra Saudi-Arabia om at Khasoggi ble drept, uttalte Trump at den «fryktelige nyheten»  ikke vil kunne passere «ubemerket». Samtidig sa han at han tror på Saudi-Arabias forklaring på hvorfor den regimekritiske journalisten er død, skriver Reuters.

Spørsmålet er hvor store konsekvenser eventuelle tiltak vil få. Autoritære ledere som bortfører eller dreper egne statsborgere har en tendens til å gå fri, sier forskningssjef Ole Jacob Sending ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Det er dessverre sånn, sier han.

Les mer: Donald frykter økonomiske tap for USA hvis Saudi-Arabia straffes

Flere tilfeller

Khashoggi-saken er den siste av flere kjente tilfeller den siste tida der et autoritært regime blir anklaget for å ha bortført, fengslet eller forsøkt drept egen statsborger i et annet land:

* I februar 2017 ble Kim Jong Nam, broren til Nord-Koreas president Kim Jong-un drept med nervegift på den internasjonale flyplassen i Kuala Lumpur. Nordkoreansk etterretning mistenkes for å stå bak.

Nord-Korea: Kim Jong Nam var Nord-Koreas diktator Kim Jong-un eldste bror. Han ble drept på flyplassen i Kuala Lumpur i februar i fjor. FOTO: NTB SCANPIX

Kim Jong Nam var Nord-Koreas diktator, Kim Jong-un, sin eldste bror. Han ble drept i fjor. Foto: NTB Scanpix

* I mars 2018 ble den russiske eksspionen Sergej Skripal og hans datter Julia funnet bevisstløse på en benk i Salisbury i Storbritannia, forgiftet med nervegiften novitsjok som ble utviklet i Sovjetunionen. Britiske myndigheter anklager Russland for å stå bak. Både Sergej og Julia overlevde.

Russland: Julia Skripal og faren og eksspionen Sergej Skripal, ble tidligere i år forgiftet med en nervegift som kunne føres tilbake til Sovjetunionen. FOTO: NTB SCANPIX

Julia Skripal og faren ble tidligere i år forgiftet med en nervegifr som kunne føres tilbake til Sovjetunionen. Foto: NTB Scanpix

* Den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai som drev bokhandel i Hongkong forsvant i oktober 2015 på ferie i Thailand. Året etter dukket han opp på kinesisk TV og fortalte at han hadde reist til Kina for å sone straff for en trafikkulykke. Han ble løslatt i 2017. I januar i år ble han fengslet igjen.

* I september forsvant Interpol-sjef Meng Hongwei i Kina, Meng jobber i Frankrike. Kinesiske myndigheter har oppgitt at Meng etterforskes for bestikkelser.

Kina: Interpol-sjef Meng Hongwei, og tidligere vise­minister for offentlig sikkerhet i Kina, forsvant da han besøkte Beijing i september. Flere høytstående tjeneste­menn i det kinesiske regjeringsapparatet og eliten, har forsvunnet den siste tida. FOTO: NTB SCANPIX

Interpol-sjef Meng Hongwei forsvant da han besøkte Bejing i september. Flere høytstående tjenestemenn i det kinesiske regjeringsapparatet har forsvunnet den siste tida. Foto: NTB Scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Verdenspoliti

Ole Jacob Sending ved NUPI tror ikke nødvendigvis eksemplene betyr at slikt skjer oftere nå, men at det sjeldnere ble kjent før.

Samtidig kan USAs tilbaketrekking fra den internasjonale menneskerettighetsarenaen bety at andre lands autoritære ledere tenker de kan ta seg større friheter. For om det finnes et verdenspoliti så er det USA.

– USAs rolle som et slags verdenspoliti har i høyeste grad vært selektiv, men det er samtidig ikke tvil om at USA har snakket kraftfullt om menneskerettigheter og gått foran på flere områder. Om USA er kraftige i kritikken kan andre land også tillate seg å være det, sier Sending.

Menneskerettighetene er blitt nedprioritert under president Trump. Organisasjonen Human Rights Watch slo fast at det første året i Trumps presidentperiode var et tilbakeskritt for menneskerettighetene i USA, og i sommer trakk USA seg fra FNs menneskerettighetsråd.

Fikk du med deg denne? FN slår alarm om Trumps USA

Må få konsekvenser

At USA trekker seg inn i seg selv er klart negativt for det internasjonale systemet rundt menneskerettigheter, mener også generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

– Dette systemet er avhengig av at stater kritiserer hverandre og sier ifra. Det må finnes en frykt for at brudd på menneskerettighetene kommer til å koste, sier han.

Som verdens mektigste land og største økonomi er det USA som kan opptre med størst tyngde internasjonalt. Men også Egenæs understreker at USA har vært en selektiv forsvarer av menneskerettighetene og alltid vært mindre kritiske til blant annet Saudi-Arabia på grunn av allianseforhold.

Men nå er de to største økonomiene i verden nærmest uinteressert i menneskerettigheter, påpeker Egenæs. Kina har en klar holdning om å ikke blande seg inn i andre lands interne forhold.

– De to største maktene i verden har en «fingra av fatet»-holdning, sier Egenæs.

Bortføringer og drap i andre land får stor internasjonal oppmerksomhet, men John Peder Egenæs minner om at det vanligste er at regimekritikere blir drept eller forsvinner i eget land. Det finnes utallige eksempler på at tidligere diktatorer har fått amnesti ved å bli sendt i eksil til et annet land i stedet for å bli stilt for retten.

– Det har i stor grad vært risikofritt å bryte menneskerettighetene, sier Egenæs.

– Verden må klare å bygge opp et system som gjør at det finnes risiko ved å gjøre dette, både personlig og økonomisk. Ellers er Khashoggi og andre fritt vilt, sier han.

Les Torbjørn Færøvik om Kinas manglende reformvilje

Mer fra Dagsavisen