Fortsatt vold ett år etter avtalen

– Om fredsavtalen har ført til fred? Ja og nei, sier Franklin Castañeda Villacob og ler.

– Det er komplisert.

Det er historien om konflikten i Colombia også. Den 52 år lange borgerkrigen har kostet 220.000 menneskeliv og tvunget 6 millioner på flukt.

Etter årevis med forhandlinger underskrev de colombianske myndighetene og FARC-geriljaen den etterlengtede fredsavtalen 24. november 2016.

Allerede i oktober samme år ble det kunngjort at Colombias president Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris for sin innsats for å få slutt på borgerkrigen.

Likevel vil ikke Franklin Castañeda Villacob si at det er fred i Colombia.

Internasjonalen: Den vanskelige veien videre

Fortsatt vold

Det har blitt fred i den forstand at FARC og regjeringen har lagt ned våpnene, mener Castañeda.

– Men volden fortsetter, sier han.

Han er leder i Solidaritetskomiteen for politiske fanger (FCSPP), en av landets eldste menneskerettighetsorganisasjoner, og representerer sivilsamfunnet i Den nasjonale kommisjonen for sikkerhetsgarantier.

Kommisjonen ble opprettet som en del av fredsavtalen, og jobber med å skape beskyttelsesmekanismer for menneskerettighetsforsvarere, og for nedbygging av paramilitære grupper.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye grupper

De fleste FARC-medlemmene har lagt ned våpnene, og deltar ikke lenger i krig. Det skal være rundt 800 geriljasoldater som ikke har gått med på fredsavtalen, men heller blitt med andre væpnede grupper.

– Det er en veldig liten prosentandel sammenlignet med andre land i lignende situasjon, sier Castañeda.

I områdene FARC kontrollerte før, har det kommet nye væpnede grupper som kjemper om makten. I tillegg til de tidligere FARC-medlemmene som ikke har lagt ned våpnene, finnes geriljaen Ejército de Liberación Nacional (ELN), neo-paramilitære grupper og grupper tilknyttet narkotikahandel.

Castañeda mener de paramilitære gruppene har fått støtte fra noen sektorer i staten.

– Gruppene brukes til forfølgelse av samfunnsledere og tidligere geriljasoldater, for å sette inn politiske ledere som har støtte fra mafiaen, for å skape frykt i befolkningen og for å berike private interesser, mener Castañeda.

I Colombia er det over 7,2 millioner internt fordrevne, ifølge Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC).

– Mange tror at det kommer av krigen, men mange har blitt fordrevet av de paramilitære gruppene. De bruker vold for å fjerne folk fra landsbygda, for å ta over landet og selge til businessmenn eller selskaper, forteller Castañeda.

Les også: – Det blir ingen fred uten kvinnene

Utsatte ledere

– Man kan si at krigen er over, men det føles ikke sånn på landsbygda, sier Castañeda.

Minst 186 samfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere ble drept i Colombia mellom 1. januar 2016 og 5. juli 2017, ifølge den colombianske ombudsmannen.

Castañeda mener det er flere grunner til at samfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere er spesielt utsatt:

* De jobber for implementeringen av fredsavtalen.

* De prøver å erstatte dyrking av coca, planten kokain utvinnes fra, med andre typer jordbruksprodukter.

* De ønsker å sette i gang programmer for økt utvikling og demokrati på landsbygda.

* De er ofte er de som står bak kravene om tilbakeføring av jord som har blitt tatt fra bønder og solgt til businessmenn.

* De går ikke med på at ungdom blir rekruttert til paramilitære grupper.

– Mange er interessert i at implementeringen skjer så sakte som mulig, mener Castañeda. Det gjelder både narkotikakarteller og paramilitære grupper – og politikere.

Det er knyttet stor spenning til både kongressvalget i mars, og presidentvalget i mai, siden de mest populære kandidatene er mot fredsavtalen.

Lange fengselsstraffer

De største politiske uenighetene er punktene i fredsavtalen som handler om spesialdomstolen som skal dømme FARC-medlemmer, soldater fra den colombianske hæren og enkeltpersoner som har begått krigsforbrytelser og om FARCs rett til å delta i politikken. I september gikk FARC fra å være en gerilja til å være et politisk parti, og skiftet navn til Fuerza Alternativa Revolucionaria del Comun. Punktet om spesialdomstolen har møtt mye motstand, men Castañeda mener det er helt avgjørende.

– Hvis ikke spesialdomstolen blir godkjent, mister hele fredsavtalen sin mening, sier han.

Spesialdomstolen var en sentral, men også kontroversiell, del av fredsavtalen, fordi tidligere geriljasoldater vil få reduserte fengselsstraffer mot å fortelle hva de har gjort. Målet er å få fram sannheten og at geriljasoldatene skal gi reparasjon til ofrene.

– FARC deltok ikke i fredsforhandlingene for å bli dømt i det vanlige rettssystemet og sitte i fengsel i 40–60 år, sier Castañeda.

Han mener fem tiltak er spesielt viktige for å få fred i Colombia:

* Man må få til en enighet mellom bøndene og staten om hvordan bønder kan få erstatning hvis de bytter ut cocadyrking med annet jordbruk.

* Implementering av «rettferdighet» og sanksjoner mot de ansvarlige for krigsforbrytelser. Sannheten om hva som er skjedd må fram, og ofrene må få gjenoppreisning.

* FARC må bli inkludert i politikken. Det gjelder også nye sosiale bevegelser fra områdene der det var konflikt, som tidligere ikke har vært inkludert i politikken.

* Man må kunne garantere sikkerheten for samfunnsledere og menneskerettighetsforkjempere gjennom nedbyggingen av paramilitære grupper.

* Man må forsette forhandlingene mellom ELN og regjeringen. Får man til det, vil det virkelig markere en reell slutt på konflikten.

Les også: Støtter ny avtale

– Ikke like mye håp som for ett år siden

For noen har situasjonen faktisk blitt verre etter fredsavtalen, mener Silje Syvertsen.

– Fortsatt er mange av statens forpliktelser ikke innfridd, mener Silje Syvertsen, som skriver masteroppgave om fredsprosessen i Colombia ved Universitetet i Oslo og er aktiv i Latin-Amerika-gruppen.

I fredsavtalen med FARC-geriljaen forplikter de colombianske myndighetene seg blant annet til:

* Å gjennomføre en jordreform.

* Endre strategi i kampen mot narkotika.

* Styrke innsatsen i fattige deler av landet.

* At ofre for konflikten skal få kompensasjon.

* FARC-medlemmer som legger ned våpnene sine og tilstår forbrytelser, skal dømmes til kortere straffer og samfunnstjeneste i en spesialdomstol.

* FARC anerkjennes som politisk parti og sikres representanter i kongressen fram til 2026.

Maktvakuum

– Man frykter først og fremst at tidligere FARC-soldater ikke skal bli reintegrert i samfunnet, sier Syvertsen.

– Når tidligere geriljasoldater opplever at de bare må vente og ingenting skjer, er det større mulighet for at de kan bli rekruttert av andre væpna grupper.

Samfunnsledere, menneskerettighetsforkjempere, journalister, urfolk og tidligere geriljasoldater er spesielt utsatt for trusler, vold og drap.

– Det har oppstått et vakuum i de territoriene der FARC hadde kontroll tidligere. Det er en økende kamp om territorier i Colombia, sier Syvertsen. Hun mener det er vanskelig å vite hvilke væpna grupper som står bak drapene, men at paramilitære grupper er en av de største truslene for menneskelig sikkerhet i Colombia.

– Colombia er et land med store forskjeller, og samfunnsledere, menneskerettighetsaktivister og journalister kan bli oppfattet som ubehagelige og i veien for enkelte gruppers interesser, mener Syvertsen.

– Urfolk er utsatte fordi de kjemper om retten til sitt rettmessige land. Det har vært protester og okkupasjoner, der urfolksgrupper har blitt møtt med vold fra politiet.

Ikke fred

Syvertsen vil ikke si at det er fred i Colombia ennå.

– Det er for tidlig å snakke om Colombia som en post-konfliktsituasjon. For noen urfolksgrupper og lokalbefolkning har situasjonen blitt verre. Det er ikke like stor positivitet eller like mye håp som for ett år siden, sier hun.