Aktører: Dette bør gjøres

Tidligere i år sto de sammen bak kravet om at Norge skulle ta inn flere syriske kvoteflyktninger. Nå legger elleve av de viktigste humanitære organisasjonene i Norge fram tiltakene de mener bør til lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å takle flyktningkrisen i Midtøsten og Europa.

LES OGSÅ: Her er Europas velkomstkomité

– Vil lette trykket

Norge bør bevilge 3 milliarder til Syria og nabolandene i neste års statsbudsjett, er et de tre hovedkravene fra Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Røde Kors, CARE, Den norske kirke, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Amnesty, NOAS, Caritas og Atlas-alliansen.

– Tre milliarder til vil redusere trykket både i Syrias naboland og Europa, sa generalsekretær Åsne Havnelid i Norges Røde Kors da organisasjonene i går la fram sine krav (se fakta).

Regjeringen kunngjorde søndag at nødhjelpsbudsjettet økes med 1 milliard kroner neste år. Pengene skal i hovedsak gå til Syrias nærområder. Men organisasjonene mener det må enda mer til, og at pengene må hentes utenfor bistandsbudsjettet for å sikre at ikke andre kriser lider.

LES OGSÅ: Mona startet en folkebevegelse

Stans returer

Tyskland har vedtatt å stanse retur av Syria-flyktninger til det første EU-landet de kom til. Dublin-avtalen mellom EU, Sveits, Norge, Island og Liechtenstein åpner for slik retur, men landene er ikke pliktig til det.

Se til Tyskland, er et av budskapene fra organisasjonene.

– Det er direkte usolidarisk å sende Syria-flyktninger tilbake til land i sør, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker la i går la fram forslag om en fordelingsnøkkel der de enkelte EU-landene skal ta imot et varierende antall flyktninger, slik at fordelingen mellom landene blir jevnere enn i dag (se sak på side 17).

Egenæs fulgte talen.

– Det var en sterk tale, og det er åpenbart en politisk bevegelse i gang. Det er positivt at EU nå prøver å få på plass et system som egentlig burde vært der for lengst, sier Egenæs til Dagsavisen.

Han er likevel skeptisk til EUs liste over såkalt «trygge land», som skal gjøre det enklere å skille ut asylsøkere som sannsynlig ikke har beskyttelsesbehov.

– Listen omfatter land som ikke nødvendigvis er trygge. Tyrkia står på listen, men vi vet at det kan være mennesker derfra med beskyttelsesbehov. Europa må fortsatt ha individuell behandling av asylsøkere, sier Egenæs.

LES OGSÅ:  Slik hjelper nordmenn flyktningene

Tvinge kommuner?

Men også nasjonalt må det sterkere tiltak til for å få plassert flyktninger, mener organisasjonene. En rekke norske kommuner har ennå ikke sagt ja til å ta imot flyktninger – det er opp til hver enkelt kommune å vurdere om, og eventuelt hvor mange, den har anledning til å ta imot.

– Dersom ikke systemet fungerer basert på frivillighet, må man vurdere om staten skal pålegge kommunene å ta imot flere, sier Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

I Sverige har regjeringen foreslått å innføre tvang om å ta imot flyktninger overfor svenske kommuner, og vil i tillegg love mer penger til dem som tar imot. Saken ligger til behandling i Riksdagen, men det er ikke sikkert den får flertall.

Også å la flyktningene finne bolig selv må det åpnes for, mener organisasjonene, slik at flyktningene ikke blir sittende årevis på vent i statlige mottak.

Dette krever organisasjonene

Her er de tre kravene fra elleve organisasjoner:

1) Norge må bevilge 3 milliarder til Syria og nabolandene i neste års statsbudsjett.

Økningen fra i år på 1,75 milliarder må hentes utenfor bistandsbudsjettet, gitt den ekstraordinære globale flyktningsituasjonen.

2) Alle må bidra til den nasjonale dugnaden for syriske flyktninger.

Kommunene må legge til rette for bosetning av flere flyktninger, om mulig må staten pålegge kommunene å bosette flyktninger. Selvbosetting må også vurderes.

3) Norge må ta aktiv del i en felles europeisk innsats for syriske flyktninger.

Norge må ikke returnere syrere til landet de først kom til i Europa. Europa må ta et felles ansvar for humanitær assistanse og bosetning av flyktningene.