«Welcome to the remotest island» står det på skiltet som møter alle som tar turen til Tristan da Cunha.
Øya er en del av øygruppa med samme navn, som igjen er underlagt det britiske oversjøiske territoriet Sankt Helena, Ascension og Tristan da Cunha. De isolerte øyene ligger i Sør-Atlanteren, et godt stykke unna fastland. Men der både Sankt Helena og Ascension kan nås med fly, er båt eneste måte å komme seg til Tristan da Cunha og hovedstaden Edinburgh of the Seven Seas.
Det er en lang rekke reisemål som krever litt ekstra innsats for de som vil besøke dem. For eventyrlystne som er villige til å bruke tid, og ikke minst penger, er mulighetene mange. Antarktis, Grønlands mest avsidesliggende bosetning og «Porten til helvete» i Turkmenistan er bare noen av stedene på lister over reisemål ikke mange har besøkt.
Hvis du vil huke av en visitt til det som omtales som verdens mest avsidesliggende bebodde øygruppe, Tristan da Cunha, er planlegging viktig.
Hvordan reise dit?
Overfarten til Tristan da Cunha tar seks-sju dager fra Cape Town i Sør-Afrika, og det er et knippe planlagte skip som har kurs for øya, ifølge oversikten hos de lokale myndighetene. Flere cruiseskip har Tristan da Cunha på lista, men det er langt ifra garantert at passasjerene får sette sine bein på øya. Vær og vind kan skape trøbbel, og havna ved bosetningen er ikke dyp nok til at store skip kan anløpe.
Det er heller ikke sånn at det bare er å møte opp i Cape Town og hoppe på et skip til Tristan da Cunha, skriver myndighetene. Alle tilreisende må først godkjennes av øyas administrasjon, og de er heller ikke garantert plass på et av skipene som har kurs for øya.
Det er flere betingelser å sette seg inn i før man eventuelt vender nesa mot den avsidesliggende øya, men besøkende er svært velkomne, skriver myndighetene. «Gjestfriheten til Tristan-boerne er kjent», fortsetter de. Men de advarer også at «tillitsbrudd kan få enkelte av beboerne til å være sjenerte eller forarget overfor besøkende som nærmer seg med hevet kamera og hvis mål kan se ut å være å rapportere til omverdenen med veldig begrenset kunnskap».
Les også: Disse landene er det fortsatt hyggelig å besøke som turist (+)
Hva kan man gjøre?
Så hva skal man ta seg til, hvis man først bruker tid og penger på å reise helt til Tristan da Cunha?
I 2022 hadde øya 238 fastboende. Tross innbyggertallet kan Tristan da Cunha skilte med både pub, postkontor og turistsenter, blant annet.
Når tilreisende først kommer fram, møter de en kupert øy der det høyeste punktet er Queen Marys Peak som rager litt over 2000 meter over bakken. Det er dessuten en av øygruppas to vulkaner, og et utbrudd i 1961 var ikke mange meterne unna å ødelegge bebyggelsen i Edinburgh of the Seven Seas.
Etter utbruddet ble beboerne evakuert til Southampton i England i to år. I dag er en tur opp til vulkanen blant mulighetene for tilreisende til øya. Det går en sti opp til toppen, og turister kan enten gå opp aleine eller med guide. Bare turen opp til vulkanen tar minst seks timer, skrev National Geographic i 2014.
I krateret er det en hjerteformet ferskvannsdam, men tilreisende som vil besøke den må belage seg på en tøff tur som krever godt vær og lokale guider, skriver myndighetene på nettsida si.
I tillegg til topptur fristet turistmyndighetene med andre mulige utflukter, som fisketur, fuglekikking-utflukt til den nærliggende øya Nightingale – der både den nordlige klippehopperpingvinen og Tristan-albatrossen holder til.
Tristan da Cunha kan også skilte med sin egen nihulls golfbane.
Les også: Her må turister betale ekstra skatt (+)
Hvordan er livet på øya?
Tristan da Cunha er oppkalt etter den portugisiske oppdageren Tristão da Cunha som oppdaget hovedøya i 1506. Dagens befolkning stammer trolig fra åtte menn og sju kvinner som kom til Tristan da Cunha mellom 1816 og 1908, skriver Store norske leksikon.
I samme oversjøiske territorium finner vi Sankt Helena, øya Napoléon Bonaparte ble forvist til i 1815 og der han levde fram til sin død i 1821. For å hindre mulige forsøk på å redde Napoleon, ble en britisk garnison stasjonert på Tristan da Cunha i 1816. Redningsforsøk kom ikke, og det britiske militæret forlot øya i 1817. En skotsk korporal og to engelske steinhoggere ble igjen, og bygde hus og båter av drivved.
I dag bor rundt 80 familier i Edinburgh by the Sea, og sju etternavn er i bruk. Øyas plassering betyr at innbyggerne har levd isolert. Før andre verdenskrig rodde de ut på havet for å flagge ned passerende skip å bytte varer med.
– Det var ingen penger. Vi visste ikke egentlig hva det var. Vi var avhengige av buskap og sau og fiske, sa beboer Gladys Lavarello til National Geographic i 2014.
I tillegg til fiske og turisme, er potetdyrking viktig på Tristan da Cunha. Innbyggerne ser på potetene som en forsikring, sa Conrad Glass til tidsskriftet i 2014.
De andre øyene i gruppa
Dagsavisen har nylig omtalt protester mot det store antallet turister som inntar byer som Barcelona, og hvordan en rekke land har innført tiltak eller skatter rettet mot turister.
Og selv om flere land og byer fortsatt er glade for å ta imot turister, er en rekke av dem også blant noen av verdens mest populære reisemål og ferieland. Hvis heller avsidesliggende steder som Tristan da Cunha er i din smak, er det verdt å også nevne de andre isolerte øyene som inngår i det oversjøiske territoriet.
2430 kilometer unna Tristan da Cunha ligger Sankt Helena. Nesten 2500 kilometer fra Sankt Helena, ligger Ascension.
Sankt Helena hadde i 2016 over 4500 innbyggere, og i likhet med Tristan da Cunha er det kupert natur. Også for tilreisende til Sankt Helena var båt lenge eneste mulighet, og med reisetida som krevdes ble den omtalt som et av de mest avsidesliggende bebodde stedene i verden.
Men i 2016 ble flyplassen på øya åpnet. Kommersiell flytrafikk startet opp i 2017 med avganger til både Sør-Afrika og Namibia, og det går charterfly til Ascension.
Ascension er «siste øy ut» i det oversjøiske territoriet. Her finner man også en utplassering av Storbritannias flyvåpen, RAF. I løpet av det 20. århundre fungerte øya først og fremst som en militær utpost, og USA bygde en militærbase der under andre verdenskrig, skrev magasinet Slate i 2014.
Tross sin avsidesliggende plassering og lave folketall (rundt 800, ingen fastboende), har Ascension en turistindustri. Fisking, fotturer og golf er blant aktivitetene som tilbys, ifølge myndighetenes nettside.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
