1200 julegaveønsker: − Mye bruksting og opplevelsesgaver

− Julen i fjor visste vi ikke om alle tilbudene som fantes fra frivillige organisasjoner, så da satt vi bare hjemme og var redde for å gå ut, sier Alina til Rogalands Avis.

Hun sitter ved et langbord på Clarion Hotell i Stavanger, omgitt av esker og poser som bugner over av leker, klær og annet barn i Stavanger har ønsket seg til jul.

Til daglig er Alina i arbeidstrening ved Viste Strandhotell, der driften av hotellet ble overtatt av Kirkens Bymisjon i 2017. Men nå er hun altså på Clarion for å hjelpe Bymisjonen med å pakke inn alle gavene de har fått tilsendt fra bedrifter og privatpersoner.

− Alina er til stor hjelp. Mange av gaveønskene i «En helt vanlig jul»-prosjektet kommer fra ukrainske flyktninger, så da er det fint at hun kan skrive pakkelapper på deres språk, sier Ingrid Cristina Hess, prosjektkoordinator for integreringstjenester i Bymisjonen, til RA.

Les også: Brukte julegaver er mer «stuerent» − se etter dette

Dobling i julegaveønsker: − Flere har nettopp kommet hit og trenger varme klær

Tirsdag 19. desember kommer de siste «En helt vanlig jul»-gavene til Clarion i Stavanger.

I år har det kommet inn cirka 1200 konkrete julegaveønsker i Stavanger-regionen, mot 600 gaveønsker i fjor. Det vil si dobbelt så mange!

− Det er stort behov og stor giverglede, konkluderer Karen Wolden, markeds- kommunikasjonsansvarlig for region vest i Bymisjonen.

«En helt vanlig jul» er et prosjekt Kirkens Bymisjon har satt i gang. Gjennom dette prosjektet kan familier som trenger litt ekstra hjelp i julen sende inn konkrete julegaveønsker for barna sine. Ønskene blir deretter anonymisert og skrevet på hjerter som henges på juletrær hos Bymisjonens samarbeidspartnere i næringslivet. Ansatte i bedriftene kan plukke ned et hjerte, kjøpe gaven, levere den til Bymisjonen, og dermed oppfylle ønsket til et barn.

Når gavene ankommer Clarion blir de sortert og pakket inn i poser som skal til hver familie, og det er dette Bymisjonens «julealver» skal gjøre dagen RA er innom.

− Vi har fått mange ønsker om vinterklær, både ullundertøy og utetøy. Flere har jo nettopp kommet til Norge og trenger varme klær. Vi har også fått en del ønsker om skolesaker og gymtøy. Det er generelt mange som vil ha bruksting som julegave, sier Hess.

− Videre er det en del som ønsker seg gavekort på kino og andre aktiviteter de kan gjøre med familie og venner. Så, opplevelsesgaver som knytter bånd til andre står høyt på ønskelistene, fortsetter hun.

Les også: Frivillighet på julaften: − Utrolig givende

Mange ukrainere lukker seg inne: − Ta kontakt

Men tilbake til ukrainske Alina, som kom til Norge med ektemannen og deres tre år gamle datter like før jul i fjor.

− Jeg synes det er interessant og overraskende at det er så mange nordmenn som gir gaver til Bymisjonen. I Ukraina gir vi helst gaver kun til dem vi kjenner, sier Alina.

Som sagt, kjente ikke hun og familien til juletilbudene i regi av frivillige organisasjoner i fjor. I tillegg kunne den vesle ukrainske familien ikke språket. De var redde for å gå ut i det norske samfunnet, og overhodet ikke integrerte, forteller Alina, som nå snakker veldig bra norsk.

− Jeg er i arbeid og datteren min går i barnehage, så vi har blitt mye mer integrerte. Nå går jeg rundt og forteller andre ukrainere jeg kjenner om tilbudene som finnes og som de kan benytte seg av, sier Alina videre. I år skal hun og familien feire julaften på Clarion, et arrangement i regi av Bymisjonen.

− På jobb på strandhotellet er det mange nordmenn som ser at jeg er utenlandsk. De kommer bort til meg, spør hvordan jeg har det og om jeg trives i Norge. Mange har inntrykk av at nordmenn er et kaldt folkeslag, men det er jeg ikke enig i, fastslår Alina.

Hun og familien bor i et nabolag i Stavanger der det også bor andre ukrainere, men hun innrømmer at de har lite med hverandre å gjøre i hverdagen. Det er helst ukrainere hun møter på norskkurs og på jobb hun snakker med.

− Mange ukrainske flyktninger lukker seg inne i husene og leilighetene sine, for de er redde for å gå ut i samfunnet. Det er ikke alltid de åpner døren om noen banker på, sier Alina.

− Hva bør vi gjøre, da? Vil de at andre skal ta kontakt?

− Ja, det er fint om folk prøver, og ikke gir opp med én gang. Det settes pris på at andre viser omtanke, svarer Alina til slutt.

Les også: Aleneforsørger: − Godt det er halv skatt i desember, slik at jeg har råd til noen julegaver