− Nær 100 prosent sikker på rentestans

Konsumprisindeksen steg 0,5 prosent fra oktober til november. Sammenlignet med november i fjor, det vil si tolvmånedersveksten i KPI, var prisene 4,8 prosent høyere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dette er en tolvmånedersvekst som er 0,8 prosentpoeng høyere enn i oktober. Det er hovedsakelig økte strømpriser som forklarer oppgangen.

– Kaldt vær og høyt strømforbruk, særlig i andre del av november, bidro til høyere strømpriser denne måneden. Oppgangen fra oktober til november i år var langt kraftigere enn på samme tid i fjor, sier seksjonsleder Espen Kristiansen i SSB.

Fra oktober til november økte prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 24,7 prosent. Kristiansen påpeker imidlertid at selv med kraftig oppgang i strømprisene i både oktober og november, var strømprisene fortsatt en del lavere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, var på 5,8 prosent i november, som er ned 0,2 prosentpoeng fra oktober.

Les også: Tar opp lån i høyrente-tider: − Vil ikke kjøpe over evne

− Forventer rentestans

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank påpeker at de nye inflasjonstallene er litt lavere enn markedet forventet. Det er betryggende og beroligende at vi ser en viss forutsigbarhet nå, ifølge ham.

− Med tre dager igjen til rentemøtet, er markedet rimelig skråsikre på at rentetoppen er nådd og at det ikke blir rentehopp denne uken. Det eneste som kan gjøre at Norges Bank setter opp renten, er hvis de er kortsiktige og ikke tør å stole på at inflasjonen vil fortsette nedover. Det vil også kunne gi store markedsutslag dersom Norges Bank likevel setter opp renten, siden markedet har tolket innkommende data og rente- og inflasjonsutsikter dit hen at det nå er 90 prosent sannsynlig at Norges Bank holder renten uendret, sier Knudsen.

− I sum er jeg nær 100 prosent sikker på rentestans, og tror fortsatt vi vil kunne se første rentekutt så tidlig som i mars neste år og senest rett før sommerferien, sier Knudsen videre.

Også sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener at de nye prisveksttallene tilsier at det ikke blir noen ny renteheving mot slutten av året.

– Dette skaper ikke noe krøll inn på tampen mot rentebeskjeden fra Norges Bank, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

– Norges Bank er tryggere på at prisveksten er på vei ned. Kombinert med nedkjølingen i norsk økonomi, kan de holde seg til uendret rente denne uken, sier Gonsholt Hov.

Nytt bilde − av tre grunner

Ifølge sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, er det internasjonale bakteppet er en viktig årsak til at bildet ser annerledes ut nå enn i oktober. Hun nevner følgende årsaker:

• De siste ukene har det kommet tall som viser at norsk økonomi kjøler seg noe mer ned enn Norges Bank hadde sett for seg, og at rentehevingene biter.
• Oljeprisen har falt de siste ukene, noe som taler for en lavere rente.
• Markedet tror nå at rentene i landene vi handler mest med, vil bli kuttet mer og hyppigere enn tidligere anslått.

– En grunn til at Norges Bank, særlig siden juni, har måttet være aggressive med sine rentehevinger, har vært for å motvirke kronesvekkelse. Men når internasjonale renter faller så mye som nå, så trenger heller ikke rentenivået i Norge å være like høyt, sier Haugland.

Les også: Derfor vil Kristoffer ta opp mer i lån

Tror renten kuttes i 2024

Prisveksten var i tråd med DNBs anslag.

I en morgenrapport mandag skriver banken at SSBs prognoser tilsier rentekutt i 2024, og at byrået legger til grunn at renten kuttes gradvis fra midten av året.

Årsaken er en forventning om et kraftig fall i boliginvesteringene på nye 16 prosent i 2024, etter tilsvarende nedgang i år.

− Prisveksten er fortsatt høy, men er tre tideler lavere enn Norges Banks novemberprognose. Med det virker det nå mest sannsynlig at Norges Bank lar styringsrenten være uendret på torsdag, sier sjeføkonom Haugland.

− Uvanlig sterk vekst

Både elektronikkvarer, møbler og flybilletter falt i pris fra oktober til november. Det ble målt større prisfall på disse varegruppene fra oktober til november i år sammenlignet med i fjor, noe som trekker tolvmånedersveksten ned.

Prisene på audiovisuelt-, foto- og IT-utstyr gikk samlet ned 5,6 prosent fra oktober til november i år, mens møbler, tepper og annet gulvbelegg samlet gikk ned 3,4 prosent.

Ellers var det en relativt flat prisutvikling for de fleste varer og tjenester i november.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg med 0,1 prosent fra oktober til november og er dermed 9,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Betalt husleie økte med 0,2 prosent fra oktober til november og fortsetter med det å tikke oppover. Den årlige veksten for husleie var 4,5 prosent i forrige måned.

– Dette en uvanlig sterk vekst, og vi setter dette i sammenheng med at mange løpende leiekontrakter har fått leien justert opp med høy vekst i KPI, mens høyere rentekostnader har ført til at leienivået for nye kontrakter også har økt, sier Kristiansen i SSB.

Les også: Store forskjeller i hyttemarkedet: − Vi solgte over prisantydning