Forkjøp-boom: − Kjekt for kjøper, kjipt for selger

− Jeg hadde bare tre måneders ansiennitet, og var sistemann på forkjøpslisten. Men jeg meldte meg bare på alle boligene som var i min prisklasse og håpet det ville gå veien, sier Lars Braut Aarsand (22) til Rogalands Avis.

Og veien gikk det, for Aarsand fikk mulighet til å ta boligen, der han var sist på listen, med forkjøpsretten sin. Det vil si at han nå eier sin egen leilighet på Sunde i Stavanger.

− Dette er en bydel i endring. Det er idyllisk her og flotte turmuligheter, butikker i nærheten og gode kollektivforbindelser, sier han om sitt nye nabolag.

− Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, fastslår Aarsand, som altså er medlem av boligbyggelaget Bate.

− Satt bare og ventet

Et annet Bate-medlem, Kjetil Sjøtun (29), benyttet seg også nylig av forkjøpsretten sin. Nå eier han egen leilighet i Aspervika i Sandnes.

− Jeg har vært medlem siden 2021, og jeg har vært veldig fornøyd med boligutvalget til Bate. Det er også positivt at noen boliger blir lagt ut på forkjøp før visning, mens andre blir lagt ut etterpå, sier Sjøtun til RA.

− Noen ganger kan nok borettslagsboligene bli solgt til lavere pris enn om det ikke hadde vært mulig å ta dem på forkjøp. Det er kjekt for kjøper, men kjipt for selger. Det kan fort bli slik at nesten alle interessentene melder forkjøp, «sitter på gjerdet» og ikke legger inn bud, sier Sjøtun, og fortsetter:

− Det var det jeg gjorde − jeg satt bare og ventet på at budet skulle godtas. Jeg var førstemann i køen, og ble selvfølgelig veldig glad da jeg fikk leiligheten.

Les også: Frustrert førstegangskjøper: − Jeg havner ofte sist i køen

Forkjøpsøkning på over 200 prosent!

Tall fra boligbyggelaget Bate viser en nedgang i antall omsatte borettslagsboliger i fjor og hittil i år sammenlignet med 2021. Nedgangen er drøyt 9,5 prosent mellom 2021 og 2022, og nesten 30 prosent mellom 2021 og så langt i 2023.

Videre er det slik at flere Bate-medlemmer benytter seg av forkjøpsretten for å sikre seg bolig. Siden 2019 har bruken av forkjøpsrett økt betraktelig − fra 79 boliger tatt med forkjøpsrett i 2019 til 250 boliger i fjor, altså en økning på hele 216 prosent. I år ligger Bate an til ny forkjøp-rekord.

− Forkjøpsretten gir medlemmer anledning til å «overta» et kjøp, noe som er spesielt gunstig i et varmt boligmarked hvor flere konkurrerer om de samme boligene. Medlemmer som melder forkjøp trenger ikke delta i budrunden. Boligen selges først som normalt, deretter får medlemmet med lengst ansiennitet tilbud om å kjøpe til samme pris som selgeren har akseptert, forklarer administrerende direktør Merete Eik.

− Det at flere bruker forkjøpsretten kan tyde på at konkurransen om boligene øker, og at flere ser verdien av å gå via boligbyggelaget for å sikre seg bolig, sier Eik til RA.

Tall fra boligbyggelaget Obos viser også at andelen medlemmer som benytter seg av forkjøpsretten har økt siden 2019, med en foreløpig topp i 2021 med 23.243 forkjøpsmeldinger, noe som er opp nesten 60 prosent. Hittil i 2023 har 14.862 Obos-medlemmer meldt forkjøp på boliger.

− Det er som regel høyere andel som melder forkjøp i Oslo enn på landsbasis. Noe av forklaringen på det, er nok at selv om det er mange Obos-boliger i andre byer også, er det fremdeles flest i hovedstaden, og medlemmene er da mer klar over forkjøpsretten på disse boligene. En annen forklaring er at boligmarkedet i Oslo er relativt hett, sier senior kommunikasjonsrådgiver Jostein Nissen-Meyer til RA.

− I et hett marked ser vi også at flere melder forkjøp, og gjerne på flere boliger samtidig, for å øke sannsynligheten for å kunne benytte seg av forkjøpsretten. Noen ganger kan stor etterspørsel om boliger, kombinert med lavt tilbud, føre til veldig høy andel forkjøpsrett. I 2023 har vi hatt relativt høye tall lenge, men vi ser nå at forkjøpstallene er på vei ned, fortsetter han.

Les også: Ansetter i en utsatt bransje: – Vi har flere oppdrag, men mindre volum

Færre boliger til salgs

Tall fra Eiendom Norge, Finn og Eiendomsverdi viser antall usolgte boliger per 5. oktober 2023 sammenlignet med normalt og historisk gjennomsnitt fra 2009.

Både i Stavanger og Kristiansand er det færre boliger for salg enn snittet i 2009, henholdsvis 25 og 12 prosent færre. I andre deler av landet er det flere boliger til salgs, dog i ulik grad. Asker og Bærum, Follo, Bodø, Romerike, Drammen og Hamar skiller seg ut med over hundre prosent flere boliger for salg.

Trond Lura, daglig leder i DNB Eiendom Stavanger, mener det er et viktig poeng å sammenligne boligsalgstallene nå med de i 2009.

− Det at det ligger såpass færre boliger ute for salg sammenlignet med 2009, er nettopp én av de viktigste grunnene til at vi ikke har tro på at den forventende nedgangen i markedet skal påvirke oss i like stor grad. Dette gjelder både med tanke på ventet prisfall og varighet på nedgangen i forhold til den vi sto overfor i 2008 og 2009, sier Lura til RA.

Han påpeker at de siste årene har boligtilbudet gradvis falt, og det totale tilbudet av boliger på denne tiden av året er lavere enn på lenge. Normalen om høsten er at salgsaktiviteten avtar noe, og at det gradvis vil legges ut flere boliger i markedet enn hva som selges. Dette trekker vanligvis prisene ned, da det totale tilbudet øker, og det blir mer å velge mellom for de som skal kjøpe bolig.

− Nå venter vi at rentene vil prege boligmarkedet og -prisene framover. Selv om Stavanger og Kristiansand har vært «annerledesbyene» i 2023, med en formidabel prisvekst hittil, er vi flokkdyr og påvirkes av det som foregår andre steder i landet. Derfor er det naturlig å forvente at et tregere marked i andre storbyer også vil ha virkning i vårt område etter hvert, sier Lura, og fortsetter:

− Når det kommer til igangsettelser av nye prosjekter, hører vi stadig om prosjekter som settes på vent eller som sliter med et tregere salg enn de hadde sett for seg. Vi ser at flere som i utgangspunktet tenker å kjøpe prosjektert bolig, ender opp med å kjøpe bruktbolig i stedet. Dette er naturligvis med på å holde god gang i boligmarkedet, og gjør også at renteutviklingen ikke har fått full effekt, i alle fall enn så lenge.

Les også: «Foreldrebanken» har blitt viktigere: Victoria (25) hadde ikke klar å kjøpe bolig uten hjelp