Helse

Derfor bør menn sitte og tisse

Å sitte og tisse beskytter ikke mot prostatakreft. Likevel er det gode grunner til at mange menn bør sette seg på toalettet under vannlating.

Hvorvidt menn bør stå eller sitte og tisse, er et myteomspunnet tema. Det har vært hevdet at menn lettere får prostatakreft av å stå, og at de får bedre sexliv av å sitte. Men har det noen rot i virkeligheten?

Nei, mener urolog Per Espen Låhne.

– Det viktigste ved å sitte når man tisser, er at man forblir gift, spøker Låhne som er overlege og driver Urologiklinikken på Nøtterøy, og sikter til mengden urin-søl som kan oppstå når menn står og tisser.

– Det er forsket på hva som er best, fysiologisk. Det viser seg at noen menn tømmer blæren best når de sitter, og andre når de står. Derfor må den enkelte gjøre det han synes fungerer best.

– Hvordan vet man om man er den ene eller andre typen?

– De som kommer til meg, kommer gjerne for å få en såkalt flowmetri – en metode urologer bruker for å måle hastigheten på urinstrålen.

Denne saken var tidligere forbeholdt abonnenter. Den er åpnet til glede for nye lesere.

Overlege Per Espen Låhne er spesialist generell kirurgi og urologi.

Plagsom resturin

Flowmetri brukes hvis en pasient har hatt forstørret prostata og treg vannlating, for å dokumentere hvor god hastighet de har på strålen, forklarer Låhne.

– Pasientene merker det ofte selv hvis de tømmer seg lettere når de sitter, sier han.

– For selv om noen synes det er best å stå, opplever andre at det er best å sitte slik at de kan avspenne i bekkenmuskulaturen.

– Hvorfor er resturin et problem?

– Dersom man ikke får tømt blæren helt, disponerer det for å utvikle urinveisinfeksjon.

Han sier at det gjelder i størst grad kvinner.

– Spesielt om de er anspent eller ikke tar den tiden det tar. Mange har dårlig tid og skviser ut urinen ved å presse, og da tisser du med bremsen på, sier urologen.

Også menn kan presse for mye.

– Mange menn strammer bekkenbunnen når de skal tisse, og vil få bedre vannlating med pust og avspenning, sier Lohne.

– Er det noen sammenheng mellom det å stå og tisse, og sykdommer som for eksempel prostatakreft?

– Det disponerer ikke for prostatakreft å stå og tisse, og ikke prostatitt heller. For å unngå plager, er det viktigste å få tømt blæren best mulig.

Slipper søl

Låhne mener altså at det er helt andre hensyn enn menns helse, som bør diktere hvorvidt de står eller sitter og tisser.

– Hygienebiten er den største faktoren. Hvis man sitter, søler man ikke. Mange menn har dårlig sikte, smågutter har ofte veldig sterk stråle og kan tisse forbi, sier han.

– På den andre siden har eldre menn svak stråle, og går ikke langt nok fram. Det er lettere å treffe blink om man har snoppen nede i blinken.

– Er det mye bakterier i urin?

– Hvis det er bakterier i urin av betydning, er det fra avføring som kommer inn i urinrøret og gir infeksjon. Det skjer hyppigst hos kvinner, det er grunnen til at kvinner skal tørke seg forfra og bakover. Men å ha urin-søl over alt oppleves som uhygienisk, og det blir lukt når du sprer det over alt. Også blir det jo en ekstra stor vaskejobb.

Urin er ikke sterilt

I 2010 skjedde det noe som rystet forskningsmiljøene ved grunnvollene. Funn av store mengder bakterieflora i urin viste at det ikke er sterilt, som tidligere antatt.

Tvert imot. Forskerne Kjetill S. Jakobsen og Stig Jeansson – professorer ved henholdsvis Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo fant et hundretalls bakterieslekter i urin via DNA-teknologi.

– Mange av dem er aldri assosiert med urin før. Vi har også funnet kjente bakterier i urinen som egentlig hører hjemme i tarmen. Ved hjelp av disse bakteriene kan vi se hva folk har spist, uttalte Jakobsen til Forsking.no i forbindelse med oppdagelsen.

Professorene fant at det var opptil 100-talls ulike bakterier i urin.

Store medisinske leksikon skriver derimot at normalfloraen i urin er 1000 til 10 000 CFU (colony-forming units) per milliliter. De vanligste bakterieslektene er Prevotella, Escherichia, Enterococcus og Streptococcus. Dette er bakterieslekter som man normalt finner i tarmen, som Escherichia coli (kolibakterier) og streptokokker.

Men selv om det finnes bakterier i urin, er det i langt mindre mengder enn i for eksempel avføring. Dessuten er de ikke så villige til å formere seg. Derfor er de ikke spesielt velegnet til å spre sykdom.

– Bakteriene i urinen vokser meget sent. Det er derfor ikke lett å dyrke dem, sier Jakobsen til Forskning.no.

Likevel oppleves det, som doktor Låhne påpeker, som fryktelig uhygienisk med urinlukt- og flekker på badet.

Markeds- og kommunikasjonssjef Vibeke Scavenius i CityMaid.

Egne rutiner for toalettvask

Markeds- og kommunikasjonssjef vaskebyrået CityMaid Vibeke Scavenius sier at de har utviklet egne rutiner for vask av toalett, for at det skal bli hygienisk rent.

– Du bør bruke et middel beregnet på toalettrengjøring og følg anvisningen på produktets etikett for dosering og virketid. Bruk sure produkter med hydrogenperoksid, som for eksempel Domestos Fresh, fremfor produkter med klor, sier hun.

– Hvor ofte bør du rengjøre toalettet?

– Ifølge en undersøkelse er det single som oftest slurver med å vaske toalettet. De vasker i snitt toalettet kun 12 ganger per år – dvs. én gang per måned! Hvor ofte du bør vaske kommer an på hvor flink du er til å bruke toalettbørsten etter hvert besøk og hvor mange som bruker det. En normal familie bør vaske skikkelig én gang per uke.

– Et glemt område på toalettet kan være utenpå toalettskåla og ned til gulvet. Hva er deres råd her?

– Utenpå toalettskålen vaskes etter og på samme måte som cisternen. Dersom fliser og fuger ikke er impregnert, anbefaler vi å tørke opp urinsøl med det samme med tørkepapir eller en wipe – slik at det ikke får trukket ned i underlaget.

Deretter vaskes gulvet på normal måte med en fuktig mikrofibermopp og nøytralt rengjøringsmiddel – som for eksempel allrent.

– Du bør ikke bruke grønnsåpe på baderomsgulv. Grønnsåpe legger igjen et fettlag som gir gode vekstforhold for sopp, noe man helst ikke vil ha på badet sitt.

---

Slik blir toalettet helt rent

  • Påfør produktet nede i selve toalettskålen og våtsonen for virketid.
  • Start så med å rengjøre doen der det er minst skittent først – dvs. i rekkefølgen nedtrekksknapp, cisterne, lokk, sete og kant under setet med en engangsklut – eller en fuktig mikrofiberklut. TIPS: brett mikrofiberkluten mange ganger for å få flere rene overflater å vaske med.
  • Produktet du påførte har fått virke og nå kan du vaske godt nede i toalettskålen med toalettbørsten. Rist vannet godt av børsten nede i toalettet, før du lukker setet og trekker ned med albuen for å skylle. OBS! Dobørsten skal ikke brukes andre steder enn nede i toalettet! Børsten bør også jevnlig desinfiseres. Hvor ofte du bør gjøre det, avhenger av hvor mye doen blir brukt.
  • Til sist kan du, hvis ønskelig, tørke over med papir eller en tørr mikrofiberklut. Mikrofiberklutene bør vaskes på 90 grader så raskt som mulig for å hindre oppblomstring av bakterier. Engangskluter, tørkepapir eller vanlige kluter som vaskes etter bruk, er det aller mest hygieniske. Hvis du bruker mikrofiberkluter til å rengjøre doen og resten av badet, er det viktig å skille disse fra hverandre, for eksempel ved farge. Bruk antibakterielt middel ved behov.
  • Vi anbefaler at man impregner fliser og fuger med en diffusjonsåpen impregnering. Dette gjør at søl og skitt legger seg på toppen og ikke trenger ned i fliser og fuger. Dersom skaden allerede har skjedd – at urinsøl har trengt ned i fuger og det fortsatt lukter etter man har vasket, så finnes det produkter som inneholder biologiske bakterier som spiser urinbakterier og fordamper til luft. Disse får man kjøpt på faghandel. Dette vil bedre lukten og hjelpe til at problemet ikke forverres.

Kilde: CityMaid

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen