Hva gjør du når det eneste du vil er å trekke dyna over hodet og sove til våren kommer?

Det er bekmørkt ute. Julelysene er rydda bort. Det er mørkt når du våkner. Mørkt når arbeidsdagen er over. Snøen som lyste opp, smeltet raskt til en brun sørpe på fortauene. Nå er den borte.

Oslo sentrum er omtrent som mørketiden i Nord-Norge, har Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, fortalt meg.

– Det er ikke snø nok til at lyset reflekteres. Og den svarte asfalten mellom de høye blokkene gjør det bare enda mørkere.

Kroppen kjennes som bly. Et teppe av trøtthet har slukt nesten all livsglede. Det føles som om mørket utenfor vinduet har trengt seg inn i selve hjernen. Hva er det som skjer?

– Vekkemekanismen er avhengig av morgenlyset. Det som skinner gjennom øyelokket og treffer synsnerven, som sender signaler til en kjertel i hjernen – som igjen stopper produksjonen av melatonin – og du våkner, forklarte Arne Holte meg i et tidligere intervju i Dagsavisen.

– Men om vinteren i Norge får vi ikke dette lyset, og det blir tungt å komme seg opp. Du er trøtt til langt utpå morgenen, men når kvelden kommer er du ikke så trøtt. Du har fått et forskjøvet søvnfasesyndrom. En del av dette syndromet er at du også blir sugen på sjokolade, du øker kanskje i vekt, og får nedsatt humør.

[ Preget for livet etter skiulykke: Slik lærte Anna og familien å leve med skadene (+) ]

Intervjuet med Holte ble gjort i januar for tre år siden. Men om jeg hadde en vinterdepresjon, kunne ikke Holte svare meg på.

– Jeg er forsiktig med å si det. Det er relativt få som får en tilbakevendende vinterdepresjon. Men du har tap av vitalitet. Og kanskje orker du ikke treffe folk heller.

Jeg har også en alarmklokke med lys som skrur seg på en halvtime før jeg våkner. Jeg har også skiftet ut alle lyspærene med smartpærer, sånn at det er helt lyst i soverommet når jeg våkner.

—  Endre Olstad

Tre-fire vekkerklokker

Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) er det 5–10 prosent av oss som får det man kaller en sesongavhengig stemningsforstyrrelse. En depresjon som starter, og slutter, på samme tid hvert år.

– En sesongavhengig depressiv lidelse, eller vinterdepresjon som det heter på folkemunne, kjennetegnes ved at den er nettopp sesongbetont, forteller Line Wulfsberg, psykolog hos Kry.

– Det er alvorlighetsgraden som avgjør om det er en depresjon eller vanlig vintertrøtthet. I tillegg skal du ha kjent på tilbakevendende symptomer i minst to år.

Endre Olstad (21), som er født og oppvokst i Bærum, begynte å kjenne igjen mønsteret allerede på ungdomsskolen.

– Det føltes som jeg hadde tåke i huet hele tiden. Jeg slet meg gjennom dagen, kom hjem fra skolen, og sovna. Jeg klarte ikke kontrollere det. Jeg ville bare være hjemme og sove.

Den altoverskyggende trøttheten begynte etter hvert å gå utover skolen, spesielt da Endre startet på videregående.

– Et av problemene var jo at jeg ikke våkna på morgenen, forteller Endre.

– Jeg kunne ha på tre eller fire fysiske alarmklokker, jeg hadde lys som skrudde seg på automatisk og alarm på mobilen. Sånn kunne jeg fortsette å sove i et par timer, med all lyden og lyset på. Det var fysisk umulig for meg å komme meg opp.

[ De skiftet karriere midtveis i livet: – Skal du få noe til å skje, må du gjøre noe drastisk (+)  ]

«Sånn har vi det alle»

Alt fraværet og den stadige forsentkommingen ble et problem på skolen, og Endre ble innkalt til en samtale. Han sto i fare for å stryke. Men da han forklarte problemet fikk han ingen støtte eller forståelse fra læreren.

– Jeg fikk bare beskjed om at «sånn har vi det alle». At alle er litt trøtte på vinteren.

– Hva tenkte du da?

– Nei, jeg tenkte at dette ikke var normalt. Jeg følte meg litt hjelpeløs.

Ved en depressiv lidelse påvirkes funksjonsnivået i hverdagen i mye større grad, forteller psykolog Line Wulfsberg.

– Mange har vintertrøtthet og lite energi, men klarer likevel å fungere i jobb og skole.

– Hva er symptomene på en mer alvorlig vinterdepresjon?

– Det er tre grunnsymptomer. Du har manglende lyst til å gjøre ting du ellers ville hatt glede av, du har nedsatt energi og nedsatt stemningsleie.

I tillegg er det en rekke andre mulige tilleggssymptomer.

Mer behov for å sove og sosial tilbaketrekning, for eksempel.

Endre Olstad kunne hake av på alle punktene.

– Jeg følte jeg hadde mindre å bidra med i sosiale sammenhenger. Jeg, som egentlig har mye energi, var sliten hele tiden. Vanligvis kvikner du jo til hvis du er trøtt på morgenen, men jeg ble ikke mer våken.

---

Forebyggende råd

• Oppsøk lys. En halvtime foran lyslampe hver dag i to uker kan være nok for hele vinteren.
• Lys opp omgivelsene. Trekk fra gardinene. Gå en tur ute på dagtid.
• Lad opp batteriene. Forebred deg til mørketiden ved å få masse lys sommer og høst.
• Sov godt. Søvn og bra døgnrytme er viktig for din mentale tilstand.
• Beveg deg. Trening og mosjon har en positiv effekt på depresjoner.

Kilde: NHI (Norsk Helseinformatikk)

---

Redd for å stryke

Det at Endre sov så mye på dagtid, forstyrret døgnrytmen hans. Ofte ble han liggende til langt på natt, uten å få sove. Det gjorde det hele enda verre.

Endre kom seg etter hvert til helsesykepleier på skolen, som igjen henviste han videre til fastlegen.

Der var det først og fremst søvnproblemet det ble tatt tak i.

Han fikk utskrevet melatonin, som skulle hjelpe han med innsovningen på kvelden, sånn at døgnrytmen kom tilbake på plass. Men det viktigste av alt var kanskje legeerklæringen han kunne gi til lærerne på skolen.

– Det løste jo ikke problemet mitt, men det hjalp i hvert fall på å roe ned tankene på at jeg var redd for å stryke på videregående. At nå går ikke dette utover utdanningen min. Jeg hadde mye tankekjør på denne tiden.

– Fikk du diagnosen vinterdepresjon av legen?

– Nei. Det var søvnproblemene mine som var i fokus der.

Det var først da han begynte å lese seg opp på nettet, at Endre innså at det han slet med var en tilbakevendende vinterdepresjon.

[ Paal William (26): – Jeg var ensom og redd gjennom hele skoleløpet ]

Kvinner rammes oftere

Psykolog Line Wulfsberg forteller at omtrent fire ganger så mange kvinner som menn rammes av en vinterdepresjon.

– Hvorfor?

– Det er en hypotese om at dette er en nedarvet respons. At en gang i tiden lønte det seg for mennesker å ha perioder der du brukte mindre energi. Når mattilfanget var dårlig, så senket man energinivået. Omtrent som når dyr går i hi på vinteren. At kvinner rammes mer, knytter man til reproduktiv funksjonalitet sier Wulfsberg.

– Dette betyr at det er mer enn bare geografi som avgjør hvorvidt du blir rammet. Jo lenger bort fra ekvator du befinner deg, dess mørkere er det på vinteren. Men på Island har de relativt lav forekomst av vinterdepresjon. Det tror man har med D-vitamin-inntaket deres å gjøre – de spiser mer fisk.

Men hva gjør man, hvis vinterdepresjonen har klort seg fast i deg og ikke slipper taket?

– Vi vet at lys virker inn for de aller fleste. Du må komme deg ut i dagslys, uansett vær, kun en halvtime daglig vil hjelpe. Uten solbriller, sånn at lyset kommer inn i øynene dine. Det øker serotoninnivået i kroppen din.

– Det høres enkelt ut, men det er ikke så lett når du bare vil sove …

– Det er som med en angstlidelse, der du må møte det du er redd for. Har du en vinterdepresjon må du gjøre det du har aller minst lyst til. Og ja, det er kjempevanskelig, for sykdommen jobber mot deg. Men man må tenke at dagslys er medisin, og prioritere det høyt. Bor man langt nord, der det ikke er dagslys, kan man erstatte det med lysbehandling.

Klarer du i tillegg å kombinere dagslys med fysisk aktivitet, er du langt på vei.

Men kommer du ikke i mål på egen hånd, bør du oppsøke lege for å bekrefte diagnosen og få lagt riktig behandlingsplan, forteller Line Wulfsberg.

– Mange vil også ha nytte av samtaleterapi og medikamentell behandling, som ulike tilskudd, antidepressiver eller lysbehandling.

Starter forberedelsene i august

Selv har Endre Olstad fått det mye bedre.

– Det er januar, og en av de tyngste månedene for mange. Hvordan har du det i dag?

– Jeg kommer meg opp, og jeg kommer meg på jobb. I forhold til hvordan jeg hadde det på videregående, er det som natt og dag. Jeg kjenner fremdeles symptomene, men har innarbeidet gode rutiner for å dempe dem.

Han forteller at han starter forberedelsene til vinteren allerede i august.

– Da starter jeg opp med melatonin, vitamin D og kosttilskudd. I september forbereder jeg meg mentalt. Jeg vet at jeg i perioden fremover kommer til å være mer nedstemt. Det hjelper meg også til å akseptere at jeg har det sånn. Da jeg gikk på videregående, var jeg mye sint og frustrert på meg selv. Nå fokuserer jeg i stedet på mye egentid på kvelden. Jeg er ikke på mobilen, jeg demper lysene, drikker koffeinfri te og roer ned.

[ Omtales som en epidemi: Derfor låser unge seg inne på rommet (+)  ]

I oktober starter han opp med lysbehandling. Lysterapilampa bruker han minst 15 minutter hver morgen, i november øker han til en halvtime.

– Der er jeg veldig streng. Det er ingen unnasluntring.

– Jeg har også en alarmklokke med lys som skrur seg på en halvtime før jeg våkner. Jeg har også skiftet ut alle lyspærene med smartpærer, sånn at det er helt lyst i soverommet når jeg våkner.

Enkelte dager kan fremdeles være tøffe, og Endre føler seg fremdeles nedstemt på vinteren.

– Men jeg har fått på plass mange tiltak, og starter tidlig med å forebygge.

Han forteller at han ikke har fasiten på hva som kan hjelpe andre, og at han ikke har én bestemt ting som hjelper.

– Det er mange små og store grep, men jeg tror det er totalsummen som gjør det lettere for meg å komme meg ut av senga på morgenen.

I fjor vinter var Endre Olstad gjest i podkasten «Hverdagspsyken», der han snakket om sin vinterdepresjon. Den episoden delte han på Instagram. Sånn fikk alle vite det.

– Det er et stigma der, som det er med all psykisk helse. Man kan kanskje ikke se det på meg, at det er helt tåkete inne i hodet mitt. For det er forskjell på å være litt sliten på vinteren og at det påvirker hele livet ditt.

Selv forteller han at han også har fått hjelp av å se videointervjuer på «The Human Aspect», med folk som sliter med det samme.

– Det hjelper å føle at man ikke er alene. At det er flere som har det sånn. Og det hjelper også å vite at du faktisk ikke bare er giddaløs.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Kjennetegn ved vinterdepresjon

• Nedstemt stemningsleie som varer over tid
• Mangel på energi
• Mer behov for å sove
• Mer matlyst (spesielt søtsaker)
• Vektøkning
• Sosial tilbaketrekning
• Redusert sexlyst

---