Innenriks

Paal William (26): – Jeg var ensom og redd gjennom hele skoleløpet

Paal William Craig Furunes ble mobbet daglig i flere år på barneskolen – nå har han fått diagnosen PTSD. Han har en klar oppfordring til voksne som ser at barn og unge har det vondt.

Det starter allerede i tredje klasse på barneskolen. Paal William Craig Furunes har byttet fra en skole i Stjørdal til en skole et annet sted i Midt-Norge. Den nye, lille og tynne gutten blir raskt et lett bytte for mobberne.

– Det virket som om målet var å skremme. Jeg ble kalt pingle, og jeg ble trua med juling flere ganger daglig. Hver eneste dag, spesielt når lærerne ikke så på og i friminuttene, sier Furunes som opprinnelig kommer fra Stjørdal, men nå bor i Orkanger.

I tredje klasse oppdager han dans, og ikke hvilken som helst dans. Etter å ha sett filmen Billy Elliot, blir han frelst på ballett. Danseskolen er et stykke unna skolen, og Furunes krysser fingrene for at han kan dyrke sin nye lidenskap i fred.

– Men på en eller annen måte fant de ut av det, og da ble det brukt mot meg: at jeg var pysete og «jentete».

Psykisk og fysisk vold

Den første tida nøyer medelevene seg med psykisk vold. Men fra fjerdeklasse går de fra ord til handling.

– De slo og sparka, og stengte meg inne på diverse rom. Da vi hadde gym var jeg den siste til å forlate gymgarderoben fordi jeg var redd for at de skulle banke meg opp.

– Jeg ble trua med juling flere ganger daglig, sier Paal William Craig Furunes.

Det er møter mellom foreldre og skolen, men det løser ikke problemet. Furunes forteller at han i møte med skoleledelse og lærere opplever å ikke bli trodd. Bortsett fra på skolen og de dagene han er på dans, er han nesten aldri ute.

– Jeg isolerte meg hjemme, stort sett på soverommet mitt. Jeg satt der fra jeg kom hjem fra skolen til det var middag, før jeg gikk tilbake og la meg. Jeg hørte på musikk, lekte med lego og biler. Der var jeg ikke redd. Det var mitt fristed. Slik var det gjennom så å si hele barneskolen, ungdomsskolen og store deler av videregående, sier han.

– Jeg ble kalt pingle, og jeg ble trua med juling flere ganger daglig, forteller Paal William Craig Furunes.

Furunes snakker knapt med noen om hvordan han har det inni seg – foreldrene spør ham flere ganger i de verste periodene, men han tør ikke åpne opp.

– Jeg skulle ønske jeg hadde snakka mer med foreldrene mine og andre i familien, men jeg var så redd. Mobberne sa de skulle drepe meg hvis jeg sa noe. Samtidig skulle jeg ønske at flere hadde sett meg, spurt meg. Da hadde kanskje mobbinga slutta, og jeg kunne forhåpentligvis knytta vennskapsbånd tidligere enn jeg gjorde.

Redd for å bli mobbet igjen

I sjette og sjuende klasse er han tilbake i Stjørdal. Og han får en pause fra mobbinga.

– Men da var jeg allerede så psykisk belasta, og redd for å bli mobba på nytt, at jeg gikk alene de siste årene på ungdomsskolen og videregående. Jeg var ensom og redd gjennom hele skoleløpet. Hadde ingen venner før helt på tampen av videregående, i hvert fall ikke det jeg forbinder med å være en venn: En jeg kan snakke med, som jeg kan stole på. En som viser omsorg og omtanke.


Jeg var ensom og redd gjennom hele skoleløpet

—  Paal William Craig Furunes


Mot slutten av videregående får han to venner. To jenter, som faktisk «redder» ham, forteller Furunes. For aller første gang åpner han litt opp om det han har vært utsatt for i barndommen.

– Det var lettere for meg å snakke om det med jenter. Jeg tror det fortsatt er et tabu å snakke om hvordan man egentlig har det når man er en gutt eller mann. Jeg har nesten aldri sett en ung eller eldre mann felle tårer, det må du lete lenge etter.

Mobbing og psykiske lidelser

Ungdata-undersøkelsen 2021 viser at det i hovedsak står bra til med norsk ungdom. 81 prosent er tilfreds med livet, og 77 prosent mener at de har alt de ønsker seg i livet. Den samme undersøkelsen viser imidlertid at 6 prosent rapporterer at de systematisk er utsatt for mobbing fra jevnaldrende. Og barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer, skriver Folkehelseinstituttet:

  • Risikoen er ofte dobbelt så høy eller mer enn dobbelt så høy blant mobbeofre enn blant de som ikke har vært mobbet, viser en rekke studier.
  • Problembelastningen er størst når mobbingen er systematisk og langvarig.

– Mobbingen har satt tydelige spor hos meg. Jeg har vært redd, følt meg alene og slitt med sosial angst. Jeg fikk i oktober konstatert PTSD (Posttraumatisk stresslidelse, red.anm.), og er nå i behandling, sier Furunes.

Mobbing og PTSD-symptomer

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Diagnosen forbindes gjerne med personer som har opplevd krig og katastrofer, men en metaanalyse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2015 viste at hele 57 prosent av dem som hadde vært mobbet, rapporterte om symptomer for PTSD over grenseverdiene for diagnosen.

Dette er blant de vanlige symptomene på PTSD:

  • Sterke minner om den traumatiske hendelsen
  • Kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs
  • Unngår personer eller steder som minner om hendelsen
  • Unngår å snakke om eller tenke på det som skjedde
  • Isolasjon
  • Mareritt

– Vi fant at gruppen av personer som var utsatt for mobbing, stort sett skårer høyere på PTSD-symptomer enn grupper som har fått diagnosen, sier seniorforsker Morten Birkeland Nielsen ved STAMI til Dagsavisen.

Ifølge den samme studien er det cirka én prosent av befolkningen som til enhver tid lider av PTSD. Tallene for soldater som har vært i krig og har opplevd katastrofer, er 10-20 prosent og etter voldtekt er de 30-40 prosent.

– Det jo på grensen til tortur å bli eksponert for langvarig mobbing, hele tiden få høre hvor elendig du er, at du aldri er god nok, sier Birkeland Nielsen.

Morten Birkeland Nielsen, seniorforsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Selv om STAMI-studien viser at nær seks av ti som er mobbet har PTSD-symptomer, kan man ikke man ikke ut fra denne studien konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom mobbing og PTSD, påpeker han.

– Vi har funnet en sammenheng mellom mobbing og PTSD, men med bakgrunn i dataene vet vi ikke om det er mobbing som fører til PTSD eller om det å ha PTSD gjør det lettere å bli mobbet. Men ut fra teori og annen kunnskap som finnes om temaet, er det rimelig å anta at det er mobbing som er årsaken til symptomer på PTSD.

– Dette er den sterkeste formen for bevis vi kan få ut fra de vitenskapelige metodene som er tilgjengelige. For å kunne fastslå en årsakssammenheng i en studie, må man ha oppfølgingsdata på et enormt antall personer og kontroll på alle andre faktorer som kan ha ført til PTSD, det er svært vanskelig.


Dette er den sterkeste formen for bevis vi kan få ut fra de vitenskapelige metodene som er tilgjengelige.

—  Seniorforsker Morten Birkeland Nielsen om sammenhengen mellom mobbing og PTSD

Et annet alternativ kan være å gjennomføre et eksperiment, der den ene gruppen består av personer som blir mobbet og den andre av personer som ikke blir mobbet, og se hva som skjer med dem.

– Men det er selvsagt direkte uetisk, og vil aldri bli gjennomført. Derfor er det i praksis nærmest umulig å gjennomføre en årsak-virkning-undersøkelse på mobbing og PTSD, sier Birkeland Nielsen.

Fluktplan

Frykten og den sosiale angsten har fulgt Furunes inn i voksenlivet. Han forteller at han egentlig liker folk, men at mobbingen i barndommen har gjort det vanskelig å stole på mennesker. Han må ha «kontroll» i sosiale settinger.

– Hvis jeg skal møte en gruppe mennesker, må jeg vite hva som skal skje og jeg må kjenne flere av dem som er der. Når man har disse psykiske utfordringene lager man seg fort fantasier om kriser som kan oppstå. Alt fra å få et angstanfall til at jeg støter på noen av dem som mobba meg.

– Da jeg for en tid tilbake var på en konsert, planla jeg alt i forveien. Jeg bestilte billettene, så i forkant på bilder av scenen og publikumsområdet. Da var jeg trygg på at jeg hadde en fluktplan i tilfelle det skulle skje noe.

Plikt til å forebygge og gripe inn mot mobbing

Mobbing settes jevnlig på dagsorden, både lokalt, nasjonalt – og globalt: «Regjeringer verden over bør snarest øke innsatsen for å sikre elevenes sikkerhet på skolen og på nett», uttalte Human Rights Watch i forbindelse med «Verdensdagen mot mobbing», som ble markert for første gang i 2020.

I 2019 erklærte nemlig Unesco at den første torsdagen hvert år i november er den internasjonale dagen mot vold og mobbing i skolen og på nettet, altså 4. november i fjor. Denne dagen ble – i store trekk – forbigått i stillhet i Norge, men Furunes påpeker at mobbing er noe man uansett bør ha fokus på året rundt, og ikke bare knyttet til merkedager.

Det at vi nå har en verdensdag mot mobbing, mener han likevel kan – og bør – være en påminnelse for alle som mistenker at barn blir utsatt for vold og mobbing på skolen. 26-åringen viser til at ansatte i skolen, etter Opplæringsloven kapittel 9A, har plikt til både å forebygge mobbing i skolen, og gripe inn umiddelbart hvis de oppdager at det skjer.

– Det er viktig at barn vet at de kan be voksne om hjelp. Men det er også mange som ikke klarer det, og da må de voksne – lærere og rektorer – følge med, og varsle hvis de ser tegn til at barn blir mobbet. Bare spør barna rett ut: «Går det bra?»

Søkte hjelp

Først uti 20-årene tok Furunes steget, søkte hjelp – og går nå altså i terapi. Han er ikke i jobb, men er i arbeidspraksis og under avklaring for delvis uføretrygd.

– Det er viktig at barn vet at de kan be voksne om hjelp, sier Paal William Craig Furunes.

Furunes er også aktiv som leder i Mental Helse Ungdom Stjørdal – et verv han synes er meningsfullt, da han får muligheten til å hjelpe andre unge som har – og har hatt – det vanskelig. Samtidig treffer han mennesker, og får «trening» i å stole på folk. Han svinger fortsatt innimellom ned i de dype daler, men kurven – den peker oppover, sier Furunes.

– Det gjør den. Jeg har det mye bedre nå enn før. På det verste var jeg i kjelleren, men nå er jeg på vei opp kjellertrappa, og har kanskje kommet meg opp i første etasje. Jeg skal ikke si det er en lett prosess, jeg er fortsatt litt redd for å oppsøke nye folk, være med på nye ting. Men jeg har et håp om at ting skal bli enda bedre, at jeg får et mer normalt liv.

– Jeg er nemlig lei av å kjenne på å være redd i nesten enhver situasjon jeg er i, når jeg er ute blant folk. Og så har jeg lyst til å komme meg i arbeid igjen. Jeg er veldig motivert, sier Furunes.

Paal William Craig Furunes forteller at han har det mye bedre nå enn før.

26-åringen er opptatt av å få fram hvor viktig det er at man ber om hjelp hvis man blir har det tungt – om man er ung eller gammel, gutt eller jente, kvinne eller mann. Og det å fjerne stigmaet rundt psykisk helse, som han mener til en viss grad fortsatt er der, selv om flere – også kjente mennesker – har vært åpne om dette de siste årene.

– Si ifra! Det er hjelp å få. Og det er mange måter å gjøre det på. Helsesykepleier på skolen kan være første steg. Snakk med noen i familien du stoler på, eller ta en prat med din beste venn eller venninne. Andre fagpersoner du kan ta kontakt med er for eksempel ungdomskontakt, eller en annen psykisk helsetjeneste i din kommune, sier Furunes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!