O jul med din leseglede

Levi Henriksen (59) har skrevet en rekke romaner og novellesamlinger. Han slo igjennom med «Snø vil falle over snø som har falt» i 2004. Året etter kom han med novellesamlingen «Bare mjuke pakker under treet», som har blitt en moderne juleklassiker i Norge, med sine 12 fortellinger som på ulikt vis handler om jula. Bent Hamers film «Hjem til jul» er basert på Henriksens noveller.

– Jula er jo en varslet katastrofe, selv om det egentlig er helt latterlig. Det er jo en tid hvor vi samles med familien, med foreldre og barn, god mat og pakker, bare hyggelige ting. Men det er ingen tid i året vi blir mer stressa. Stressa for at ikke svoren og alt annet blir perfekt.

Henriksen opplever at jula i det minste er perfekt på én måte: som konkret ramme for en fortelling.

– Det er så mange tradisjoner man kan spille på, som alle kan kjenne igjen. Dette gir også gode muligheter til å skape spenning og konflikt.

At jula i tillegg faller sammen med avslutningen av året, betyr at den kan innebære en oppsummering som kan bringe fram vemod.

– Jeg visste ikke så mye om julenoveller da jeg satte i gang. Det var året etter at jeg slo igjennom, jeg følte jeg hadde gått fra ukjent til popstjerne over natta. Så jeg lurte på hva jeg skulle gjøre. Ideen til julenovellene kom fra redaktøren min, Oddvar Aurstad.

Som ble til «Bare mjuke pakker under treet».

– Det er veldig morsomt å skrive julenoveller, og jeg skriver fortsatt to til tre julenoveller i året.

– Alt forsterkes

Monica Isakstuen (47) skriver lyrikk, dramatikk og romaner. Gjennombruddet kom i 2016 med «Vær snill med dyrene», som hun mottok Brageprisen for. I boka er hovedpersonen Karen nyskilt og feirer jula sammen med sin mor, men uten eget barn. Det går ikke så bra.

– Jula kommer på toppen av det man allerede har, og det ligger så mange forventninger i lufta. Det blir en katalysator, hvor alt kan forsterkes, sier Isakstuen.

Den nyeste boka hennes, «De små jentene», er lagt til en hytte, men hun sier den like gjerne kunne foregått i jula.

– Drømmen om en perfekt sommerdag, hva er det? Den drømmen er gjerne satt sammen av mange minner, sånn er det med jula også. Jul er egentlig også et sted. Jula har en klar og tydelig ramme, som er takknemlig å bruke være seg i film, bøker eller på teaterscenen.

Isakstuen selv er glad i jula og jobber med å finne fram til sin egen jul, finne fram til det som er hyggelig.

– Jul er hyggelig, men man må ikke prøve å leve opp til for mye. Vi er vertskap for 15 på julaften. Jeg hadde ikke sagt ja hvis jeg ikke likte det.

Levi Henriksens juleanbefalinger

– Jeg tror på mange måter at jeg som julenovelleforfatter er blitt formet veldig av de følgende tre forfattere. HC Andersen, Selma Lagerlöf og Garrison Keillor, sier Levi Henriksen.

HC Andersen: «Piken med svovelstikkene»

«Piken med svovelstikkene» (1845) er alle julenovellers mor, mener Henriksen, som sier han har brukt elementer fra den i sine egne noveller.

– For meg er «Piken med svovelstikkene» like viktig for jula som juleevangeliet, og det sitter langt inne for en pinsevenn å si noe slik.

Henriksen leser den som en skjønnlitterær fortelling som skildrer jula helt perfekt.

– En liten pike som blir satt til å tigge, mor er hos Jesus, det er kaldt og hun fryser. Fra jeg var liten gutt og hørte Per Aabel lese dette, til mann på snart 60, så blir jeg like rørt. Kritikere som har bestemt seg for ikke å like meg, innvender ofte at jeg er sentimental. Det er noe i meg som sier at de kritikerne aldri har blitt rørt av «Piken med svovelstikkene».

«Selma Lagerlöfs jul»

– Selma Lagerlöf er jo nesten naboen min, der hun kommer fra Sunne og Värmland rett over riksgrensa. Jeg har først i voksen alder blitt klar over henne som julenovellist, og er inspirert av hvordan hun skildrer jula ikke bare som en lys høytid.

Henriksen sier Lagerlöf (1858–1940) alltid bærer med seg mørket, og gjerne skildrer småkårsfolkets streben gjennom hverdagen og høytiden, men innrømmer at han ikke har lest alle de 24 novellene i den svenske samlingen han anbefaler.

– Nettopp fordi jeg skal lese en ny hver dag i desember!

Garrison Keillor: «A prairie home companion»

– Garrison Keillor, født i 1942, er kanskje mest kjent for å ha ledet radioprogrammet «A prairie home companion» gjennom en mannsalder. I en lengre monolog i hvert radioprogram fortalte han om hva som hadde skjedd på det oppdiktet stedet Lake Wobegone siden forrige program.

Henriksen forteller at noe av dette finnes i bokform i «A prairie home companion» (2006), men at han liker det aller best når forfatteren selv leser.

– Han skriver på en humoristisk måte om religion og alle merkelige ritualer, og han er en mester i å skildre hvordan små, egentlig helt uskyldige episoder i hverdagslivet nesten kan velte både ekteskap og vennskap. Hans spesialitet er å skildre menn som ikke er så flinke til å snakke, og sjelden gjør han det bedre enn i sine julefortellinger.

Monica Isakstuens juleanbefalinger

– Jeg har i liten grad noen rene julebokanbefalinger, men jeg liker å bruke jula til å fordype med i et forfatterskap eller et tema. Så mitt tips er å velge en forfatter eller serie og bruke tiden på dette.

Alison Bechdel

Alison Bechdel (født 1960) er en amerikansk tegneserieskaper som lager det som gjerne kalles grafiske romaner.

– Dette er egentlig ganske nytt for meg, og hennes bøker har blitt en åpenbaring for meg når det gjelder grafiske romaner.

Isakstuen forteller at Bechdel verker spinner rundt gransking av familiære bånd, og trekker fram «Fun Home: A Family Tragicomic» fra 2006 (oversatt til norsk som «Husfred») og «Are You My Mother?» fra 2012.

Judith Hermann

Judith Hermann (født 1970) er en tysk forfatter som debuterte i 1998 med «Sommerhus». Hun skriver i hovedsak korte fortellinger og noveller, og en rekke av bøkene er oversatt til norsk.

– Jeg har en veldig glede av å lese bøkene hennes. Det er en stor leseropplevelse. Som forfatter tenker jeg ofte: «Hva er det hun gjør?». Det er noe magisk og mystisk med alle bøkene hennes. Det er skakt og rart, samtidig realistisk. Ofte gir bøkene den samme stemning som en David Lynch-film.

Janne Stigen Drangsholt

– Denne forfatteren balanserer krise og komikk på en så fascinerende måte.

Janne Stigen Drangsholt (født 1974) er en norsk forfatter og litteraturprofessor, og Isakstuen anbefaler serien om akademikeren Ingrid Winter: «Winterkrigen», «Winter i verdens rikeste land», «Ingrid Winters makeløse mismot» og «Winterferie».

– Underveis merker man en stigning i forfatterskapet. Drangsholt skriver dypt underholdende om eksistensiell smerte, det er søren meg godt gjort.

Kritikerens anbefalinger

Olaf Haagensen, journalist og litteraturkritiker i Morgenbladet, har flere favoritter som på forskjellig vis inkluderer jul.

Thomas Mann: «Buddenbrooks»

Den tyske forfatteren Thomas Mann (1875–1955) mottok Nobelprisen i litteratur i 1929.

– I Thomas Manns klassiker fra 1922 følger vi familien Buddenbrook i Lübeck gjennom fire generasjoner og en storborgerlig julefeiring. De rundt fire hundre sidene man må gjennom før jula kommer, er en ypperlig litterær adventskalender.

Henrik Ibsen: «Et dukkehjem»

– Et dukkehjem utspiller seg i jula, selv om det kanskje ikke er akkurat dette man først og fremst forbinder med stykket. Kanskje vil det åpne noen nye perspektiver på Noras berømte brudd med Torvald hvis man leser stykket fra 1879 som et «juledrama»?

Ia Genberg: «Detaljene»

Ia Genberg (født 1967) bor i Stockholm og fikk Augustprisen for «Detaljene» i 2022.

– Nyttårsaften er vel en del av jula? Kanskje også et høydepunkt i jula for mange unge voksne. I erindringsromanen «Detaljene» tar svenske Ia Genberg blant annet med leseren tilbake til det som for mange av oss var nyttårsaftenen over alle nyttårsaftener, nemlig tusenårsskiftet.

[ Det blir ikke jul uten Jussis blues ]

[ Alt er dritt. Men julaften består ]