Tema

Den politiske julepynten

Av og til avspeiles storpolitikk i kulene på juletreet – og i alt du ikke ser i en julepyntet stue.

Gro og Thorvald Wettestad har samlet norsk og utenlandsk julepynt fra mer enn hundre år tilbake. I leiligheten deres vitner de fulle hyllene, skapene og skuffene om flere år med stor interesse for ting og tradisjoner.

Her er rampete nisser og vennlige nisser, de tre vise menn, dekorerte julebokser, spir, klokkespill og småfugler til treet, tsjekkisk glasspynt og perler og julekuler med ansiktet av den amerikanske barnestjernen Shirley Temple fra 1930-tallet.

På forespørsel har Gro også funnet fram en del av samlingen som til vanlig ligger gjemt bort innerst i en skuff, og som hun ellers nødig tar fram.

– Vi er interessert i dokumentasjon av historien, og vi må jo akseptere at dette er en del av den, sier Gro.

Gro og Thorvald Wettestad har en stor samling julepynt fremme hele året. – Vi samler sammen, ellers hadde det ikke gått, sier Gro.

En av eskene kom hun over i en tysk antikvitetsbutikk.

– Jeg spurte om de hadde noe gammel julepynt. Da hentet de denne esken ned fra loftet. Jeg syntes den var fin, men jeg tror verken de eller jeg skjønte hva det faktisk var, forteller hun.

Nazistiske symboler

Esken er fylt med kuler i hvitt, gull og sølv, med ulike symboler fra norrøn mytologi: Verdenstreet (Yggdrasil), livshjulet, solen, valknuten (evighetstegnet), hesten og andre runelignende tegn. Det viste seg at kulene stammer fra 30-tallets Tyskland.

– Nazistene var ikke spesielt glad i den kristne jula. De fikk laget disse kulene med urgermanske symboler for å komme unna den, forteller hun.

En annen eske er enda tydeligere i uttrykket: Nazisymboler på julekuler og julespir.

– Disse er nok laget i Tyskland, men kjøpt i Norge.

Disse kulene er trolig laget i Tyskland på 1930-tallet.

Men også avslutningen på krigen gjorde seg gjeldende i julepynten.

– Han her fra fredsjulen 1945 er litt god, synes Gro, og viser fram en rødkledd nisse som har fått et lite armbind med det norske flagget og seierssymbolet H7, lik de som Hjemmefronten bar ved fredsslutningen.

Keisere på kulene

Både tidligere og senere tiders storpolitikk og krig har satt sitt preg på julepynten.

Mens Norge var i union med Sverige (1814-1905), hadde flagget fra midten av 1800-tallet den såkalte «sildesalaten» i det ene hjørnet, der både det svenske og det norske flagget er med. Det kom imidlertid ikke alltid på treet uten reaksjoner.

– Einar Gerhardsen minnes i sine memoarer en julekveld like etter 1900, da hans mor pyntet treet og faren slumret i sofaen. Da var unionsstriden på sitt heteste. Idet flagget med sildesalaten skulle opp, fôr faren opp fra sofaen, grep fatt i det og kastet det i kaminen. Det var sterke følelser rundt dette, sier Thorvald.

Sildesalaten ble også noen ganger dekket over eller klippet vekk, som historiske fotografier fra julepyntede stuer viser.

I tiden rundt unionsoppløsningen i 1905 ble sildesalaten i hjørnet noen ganger klippet bort eller skjult.

Gro og Thorvald har også julekuler laget til jula 1914, året første verdenskrig brøt ut. Der er Franz Josef, keiseren av Østerrike-Ungarn, portrettert, samt hans allierte Wilhem II, Tysklands siste keiser. På en annen står innskriften: «Gott mit uns». Og (på tysk): «Den aller største krigsherre kan uten oss ingenting gjøre». Kulene ble trolig laget som propaganda og generell styrking av befolkningens moral under første verdenskrig.

– Det er dette politisk-religiøse budskapet makthavere til alle tider har benyttet seg av: At Gud er på vår side, og gjør oss usårlige i kampen, bemerker Thorvald.

Sovjetunionens nye jul

I Sovjetunionen var det dårlige kår for religiøse symboler, inkludert den hellige biskop Sankt Nikolas.

– Men folk savnet en markør for julehøytiden, så etter hvert ble Fader Frost – Ded Moroz – introdusert, forteller Gro, og viser fram en hvitkledd mann med hvitt skjegg, stav og en pose med gaver. Fader Frost opptrer ofte sammen med barnebarnet sitt Snepiken – Sneguirotsjka – som oftest framstilt som en vakker, hvitkledd pike.

Den kristne Sankt Nikolas ble i Sovjetunionen erstattet med Fader Frost, her i en hvit og en blå versjon. Han figurerte ofte sammen med barnebarnet sitt Snepiken (t.v.).

Gro har også funnet fram en skinnende rød adventsstjerne, kjøpt av sønnen hennes som gave fra Kirgisistan.

– Den røde stjernen var det kommunistiske symbolet, Sovjets varemerke. Det er ikke akkurat Betlehemsstjernen, sier hun.

– Grunn til å stoppe opp

– Når julepynten blir politisk, er det grunn til å stoppe litt opp. Vi vil helst frigjøre jula fra politiske ideologiske agendaer, sier Geir Thomas Risåsen konservator ved Norsk Folkemuseum.

Geir Thomas Risåsen, konservator ved Norsk Folkemuseum.

De mest fremtredende eksemplene han kjenner til, er hakekors på julekuler i Nazi-Tyskland og bomber og tanks på treet i Sovjetunionen

– Både nazister og sovjetkommunister motarbeidet den kristne jula. Samtidig var dette en høytid med bredt nedslag. Maktapparatet så at de ikke klarte å bekjempe helligdagen, så de tok kontroll over feiringen ved å gi den et nytt innhold, sier han.

Risåsen ser flere eksempler på at politikk har fått prege julepynten. Til og med de tilsynelatende nøytrale flettede julekurvene har sin opprinnelse i nasjonalistiske strømninger.

– Dansker begynte å flette julekurver i rødt og hvitt under krigen mot Tyskland på 1800-tallet. Norge og Sverige hentet tradisjonen fra Danmark.

Også flagget sto sterkt i Norge fra slutten av 1800-tallet og rundt unionsoppløsningen rundt 1905.

– Det samme så vi under andre verdenskrig, da det var forbudt. Så kom det en flodbølge med flagg etter krigen.

I dag er det ikke så mye flagg til salgs. Derimot bugner det av billige plastprodukter.

– Julepynt er alltid et uttrykk for sin samtid. Den store, billige masseproduksjon vi er vitne til i dag, er kapitalismen som har tatt full kontroll, sier Risåsen.

Politisert jul i Ukraina

Ukrainere i russiskokkuperte områder kan ikke pynte med hva de vil til jul i år, forteller ukrainskfødte Tetyana Bondarenko, grunnlegger av og tidligere leder i Ukrainsk Forening Øst-Norge. Hun har familie i en okkupert by i Zaporizjzja-regionen.

– Alt som symboliserer Ukraina og frihetskampen er forbudt: Flagg på treet, didukh – julenek, rusjnyk – brodert bordduk, vysjyvanka – tradisjonsrike festskjorter. Man kan heller ikke synge eller høre ukrainske sanger, forteller hun.

Tetyana Bondarenko, grunnlegger av og tidligere leder i Ukrainsk Forening Øst-Norge, ikledd skjorta vyshyvanka.

Juleneket (didukh) – en sammenbinding av rug og havre som settes i hjørnet av julebordet – er et hovedsymbol på ukrainsk jul. Det skal bringe lykke og overflod i familien. Didukh ble ofte laget med tre bein, for å symbolisere fortid, nåtid og fremtid, og kornene symboliserer fremtidige barn. De broderte festskjortene (vysjyvanka) kan sammenlignes med norske bunadsskjorter.

Den ukrainske julepynten didukh.

Også julepynten pavuk, som betyr edderkopp, er særegen for Ukraina.

– Pavuk er laget av strå og er veldig pent. Det skal beskytte huset, forteller hun.

Arve Hansen, rådgiver i Den norske Helsingforskomite, bekrefter at ukrainske symboler er forbudt i russiskokkuperte områder.

– Når russerne tar over områder i Ukraina, innebærer det ulike stadier. Først ruller de militære styrkene inn. Så følger en systematisk de-ukrainisering. Ukrainsk språk blir forbudt, bøker blir brent, og russerne utsletter alle symboler som kan virke samlende og styrke den ukrainske motstandskampen, sier han.

Arve Hansen, rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité og forfatter av boka «Ukraina» (Kagge forlag, 2022).

I fjor feiret ukrainere julaften både 24. desember og 6. januar, men i år besluttet den ukrainsk-ortodokse kirken å flytte den offisielle julehøytiden fra den julianske til den gregorianske kalenderen, for å distansere seg fra den russisk-ortodokse kirken. Derfor markeres julaften i år 24. desember.

– Det er et konkret eksempel på at kirken bruker jula til å ta avstand fra Russland, sier Hansen.

Selv om russiske symboler i ukrainsk-kontrollerte områder også ville avstedkommet reaksjoner, er ikke ukrainske myndigheter like inngripende, sier Hansen.

– Den russiske kontrollen over okkuperte områder er langt mer systematisk og destruktiv, sier han.

Han fremhever at jula er en langt mer religiøs høytid i Ukraina enn i Norge, og at juletre og gaver først dukker opp på nyttårsaften.

– Slik er det i store deler av det tidligere Sovjetunionen. Det er også politisk, for i Sovjetunionen var det viktig å ha en midtvintertradisjon som ikke var knyttet til noen religioner, siden Sovjetunionen skulle være ateistisk.

Bondarenko kan huske at det var forbudt å feire jul mens Ukraina var del av Sovjetunionen, selv om det i hennes barndom på 80-tallet var blitt noe friere. Det var også strengere kontroll i byene enn på landsbygda.

– Jeg hadde en bestemor som bodde på landet i Kherson-regionen, derfor fikk jeg oppleve julefeiring. Mine venninner som vokste opp i byen, fikk ikke oppleve det..

Mer fra Dagsavisen