Over hele landet tar nordmenn frivillig kvelertak på hverandre: – En fysisk form for gruppeterapi

En onsdag kveld oppsøker vi et anonymt lokale i etasjen over en dekkforhandler, vis-à-vis en veterinær og et tannlegekontor. Metallicas «Black Album» drønner gjennom de doggete vinduene. Inne i rommet ligger 25 mennesker på gummimatter, viklet inn i hverandre som levende fiskeknuter.

– Matta lyver ikke. Den eksponerer deg. Når du settes under press her, kommer den virkelige personligheten din fram. Og det er da man har muligheten til å vokse.

Audun Martinsen (42) fra Eidsvoll underviser i brasiliansk jiu-jitsu (BJJ), en form for bryting som ble eksportert fra Japan til Brasil for cirka hundre år siden. Klubben han grunnla i 2010, Rambukk, er bare ett av 60 sentre i Norge som for øyeblikket tilbyr kursing i BJJ. Martinsen beskriver sporten som praktisk selvforsvar, ispedd en god dose selvutvikling.

– BJJ er kunsten å kontrollere et annet menneske fysisk. Mye av det vi lærer bort, er forankret i prinsippet om at teknikk trumfer styrke. I denne sporten kan derfor en godt trent jente på 60 kilo dominere en mye større og tyngre mann. Det er noe jeg ser hele tiden, og det får meg alltid til å smile.

[ Mange studenter sliter psykisk: Mindfulness ble redningen for Kasper (29) (+) ]

Vold var del av dagliglivet

Martinsen startet ikke med BJJ før i godt voksen alder, men har allerede oppnådd svart belte i første grad, samt et par gullmedaljer i EM.

– Jeg har alltid trent styrke og løfting, men var likevel i dårlig fysisk form. Jeg hadde pakket på meg en del kilo, og var i ferd med å bli far for første gang. Plutselig endret treningsmotivasjonen min seg – fra å kunne løfte så tungt som mulig til å kunne leke med sønnen min og leve lenge, forteller 42-åringen.

Martinsen har bakgrunn fra politiet og ble blant annet interessert i BJJ som et alternativ til konvensjonelle arrestasjonsteknikker. BJJ gjør det mulig å kontrollere en voldelig eller forvirret person uten å skade dem fysisk.

– Jeg jobbet i miljøer der trusler og vold var del av dagliglivet og kjente behov for å ruste meg utover teknikkene vi trente på noen få timer i året. Det var også mange jeg kom i kontakt med som ikke var kriminelle, men som bare hadde behov for hjelp. Å kunne kontrollere noen uten å skade dem kan være like nyttig i politiet som i psykiatrien, sier Martinsen.

[ Derfor sovner du på sofaen, men ikke i senga (+) ]

Kjendiser

Globalt har BJJ eksplodert de siste årene. Sportens teknikker har vært flittig brukt i Mixed Martial Arts (MMA). Kjendiser og podkast-storheter som Shaquille O’Neal, Joe Rogan, Lex Friedman, Jocko Willink og Russel Brand har frontet BJJ. I Norge kjenner mange til Margaret Knutson Aase, vinner av VM-gull i BJJ tre ganger. Han tok seieren i TV-programmet «Norges beste fighter» i 2012 og deltok på «Mesternes mester» i 2020.

– BJJ har vokst i et vanvittig tempo de siste årene, også her til lands. De neste månedene er det fire-fem turneringer over hele landet. Og klubber dukker opp overalt, sier Martinsen.

Navnet Jiu-jitsu kan oversettes som «mild kunst». Som med alle kampsporter kan teknikkene brukes for å utøve vold, men det er den mildere tilnærmingen som gjør at sporten appellerer til så mange ulike mennesker og aldersgrupper.

– Siden slag eller spark ikke brukes i trening eller konkurransesammenheng, er skadefrekvensen i BJJ lavere enn i mange kampsporter. Men dukker du opp på din første time, må du forvente å bli lagt i bakken. I BJJ har vi et veldig stort fokus på praktisk sparring, sier Martinsen.

Samhold

BJJ er ofte sammenlignet med sjakk, men reglene er enkle. Målet er å få overtak på motstanderen gjennom grep, brytertak, kvelning og avledningsmanøvre. En kamp eller sparrerunde er over når én av deltakerne gir opp, også kjent som å «tappe ut», ved å klappe i gulvet eller på motstanderen.

– På grunn av de mange ulike strategiene som brukes, gjør nerder og analytiske folk det veldig bra. Og siden god teknikk som regel trumfer rå muskelkraft, kan det være en stor selvtillitsbygger for mange, inkludert de av oss som har opplevd å bli mobbet, sier Martinsen.

Som kvinne og politibetjent er det verdifullt å erfare at du kan overleve en konfrontasjon med en mye større og sterkere person.

Selvutvikling, og det sosiale samholdet mellom deltakerne, er også noe som får mye fokus i sporten.

– Så lenge du går på matta med gode hensikter, er det ingen som bryr seg om kjønn, legning eller hvor du er fra. Jeg møter ofte folk som forteller at de sliter med ensomhet i dagliglivet, men som gjennom BJJ får seg en vennegjeng som de ser noen ganger i uka. Det kan bety utrolig mye, sier Martinsen.

[ Den ukjente mannesykdommen: Dette sier ekspertene om prostatitt (+) ]

Ekstrem kroppskontakt

Som alle kampsporter er BJJ mannsdominert. Men det er likevel en håndfull kvinner å se på treningen hos Rambukk denne onsdagen. To av dem er Helene Løken (39) og Henriette Herlofsen (33), som begge beskriver miljøet som trivelig og uproblematisk.

– Det har aldri vært et problem å være kvinne her. Men så har jeg jobbet i forsvaret siden rett etter videregående og er vant til å være i mindretall, sier Løken.

Ved siden av – med sin fire år gamle sønn på fanget, som også trener BJJ – nikker politibetjent Henriette Herlofsen bekreftende. I likhet med Audun Martinsen oppsøkte Herlofsen kampsporten for bedre å kunne takle en stressende og risikabel jobbhverdag.

– Som kvinne og politibetjent er det verdifullt å erfare at du kan overleve en konfrontasjon med en mye større og sterkere person. Deler av politiutdanningen lærer oss selvforsvar, men ikke på langt nær så mye som den burde. Og for å kunne bruke ferdighetene i den virkelige verden må du trene regelmessig, sier hun.

Da Løken og Herlofsen tok sine første BJJ-timer, visste de lite om hva som ventet dem. Blant de overraskende aspektene ved sporten var den ekstreme graden av kroppskontakt man har med de andre deltakerne.

– For noen nordmenn sitter det langt inne å si hei til fremmede i skisporet, men her foregår absolutt alt innenfor intimsonen din. Det er noe du venner deg til nesten umiddelbart, sier Herlofsen.

Ved siden av treningseffekt og praktisk kunnskap om selvforsvar er det sosiale miljøet mye av grunnen til at BJJ har blitt en del av hverdagen for de to.

– Du får hele tiden justert egoet ditt i møte med folk som er bedre enn deg, noe som kan være veldig sunt. På grunn av tilliten man må ha til hverandre, blir det også et naturlig sted å lufte problemer man har i hverdagen. Det er i bunn og grunn en fysisk form for gruppeterapi, sier Løken.

[ Den ukjente kvinnelidelsen: Titusenvis er rammet, men mangler diagnose (+) ]

Les flere temasaker her

---

Fakta om brasiliansk jiu-jitsu

• Kampsport og grappling-idrett utviklet fra judo. Oppsto i Brasil rundt 1914.
• Bygger på prinsippet om at en mindre og svakere person skal kunne forsvare seg mot en større og sterkere ved bruk av riktige teknikker.
• To utøvere som sparrer mot hverandre, starter stående, men prøver deretter å få motstanderen raskest mulig ned på bakken via fellinger eller kast. Eksempelvis kan man hoppe på motstanderen, slenge beina rundt vedkommendes midje og legge seg med ryggen mot bakken. Målet er å få kontroll over motstanderen, og deretter bruke en leddlås eller kvelning helt til han eller hun gir seg.
• Man overgir seg ved å si «stopp» eller klappe håndflaten i gulvet. Dette kalles «å klappe ut».
• I motsetning til i bryting vinner man ikke ved å kaste eller løfte motstanderen på riktig måte, men ved å kjempe helt til han overgir seg. Man kan også vinne ved at man har flest poeng dersom tiden går ut, eller ved at dommeren stopper kampen.

Kilde: snl.no

Klær og utstyr

• Nybegynnere trener i en vanlig treningsbukse og T-skjorte. Deretter går de fleste til innkjøp av en drakt som kalles gi. Drakten har mykere kanter ved brystet enn judo-gier, ettersom brasiliansk jiu-jitsu-utøvere oftere griper tak i hverandre. Noen utøvere bruker susp og tannbeskytter under treninger og turneringer.

Kilde: snl.no

Gradering og belter

• I noen klubber avholdes graderinger to ganger årlig. En utøver må først få fire striper på sitt nåværende belte før han får en ny beltefarge. I andre klubber er det instruktøren som avgjør når en utøver fortjener et nytt belte, og utleverer dette til vedkommende. Dette kan skje under en hvilken som helst trening, og det kan gå fra ett til fem år mellom hvert belte.

Kilde: snl.no

Konkurranser

• Utøvere som ønsker det, kan delta i konkurranser inndelt i vekt- og belteklasser.
• Hvor lenge kampen varer, avhenger av beltegraden. En kamp mellom hvitbelter kan vare mellom tre og fem minutter, avhengig av kjønn og alder, mens to svartbelter kan kjempe dobbelt så lenge.

Kilde: snl.no

---